Ad i artikkel &#8211; AdSense<div class="textwidget custom-html-widget"><script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
</div><div class="textwidget custom-html-widget"><img alt="AD" src="https://www.epochtimes.cc/static/images/ads/728x90.png" /></div>

Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Vindparken i Haverø i Ånge i Sverige har søkt om rekonstruksjon <a href="https://www.st.nu/2024-08-02/miljardskulder-for-vindkraftparken-i-havero/" >rapporterer Sundsvalls Tidning</a>.</h3>
Ifølge avisen har vindparken, som eies og drives av selskapet Cloud Snurran AB, milliardgjeld og risikerer konkurs.
Avisen Affärsvärlden har tidligere rapportert at Europas største vindpark, Markbygden ETT, som eies av det statlige selskapet China General Nuclear Power Group (CGN), søkte om rekonstruksjon i fjor, noe som <a href="https://www.epochtimes.se/Stor-kris-for-Kinaagda-vindkraftparker-pa-svensk-mark" >Epoch Times bemerket </a>.
Totalt har CGN sine vindparker i Sverige en gjeld på 15 milliarder svenske kroner.

Vindparken i Haverø i Ånge i Sverige har søkt om rekonstruksjon rapporterer Sundsvalls Tidning.

Ifølge avisen har vindparken, som eies og drives av selskapet Cloud Snurran AB, milliardgjeld og risikerer konkurs.

Avisen Affärsvärlden har tidligere rapportert at Europas største vindpark, Markbygden ETT, som eies av det statlige selskapet China General Nuclear Power Group (CGN), søkte o

Ytterligere en vindpark søker om rekonstruksjon

<h3>Naturfotograf Lina Kayser vil fange personligheten til ville dyr, som rev og bjørn. I hjemtraktene er også et forhistorisk dyr som fascinerer mange. Her forteller hun om å lade batteriene og om viktigheten av å kjenne dyrenes væremåte.</h3>
Som tenåring i Bergen likte Lina Kayser å fotografere naturen, hundene, fjellet og skogen.
– Alt det jeg syntes var vakkert da jeg gikk på tur. Jeg ville ta det med meg hjem som et minne.
<blockquote>Jeg har alltid trodd at jeg ikke har tålmodighet til det, at det er for vanskelig å gå ut i skogen og bare sitte der til et dyr kommer forbi.
LINA KAYSER. Naturfotograf</blockquote>
Hun og en venninne startet sin egen bedrift for hunde-fotografering. Drømmen om å kunne fange de ville dyrene med kamera, var der samtidig. Hun trodde aldri på at hun skulle ta det skrittet og bli en anerkjent naturfotograf.
– Jeg har alltid trodd at jeg ikke har tålmodighet til det, at det er for vanskelig å gå ut i skogen og bare sitte der til et dyr kommer forbi.
Etter hvert lærte hun mer om hvordan hun kunne finne dyrene.
– Naturfotografer sitter ikke hver dag på en stubbe i skogen og venter. Det er mer vanlig at de drar til et fotoskjul eller reiser med en guide. Da er det folk som hjelper deg, slik at du finner dyrene.
På den andre siden gir det en annen følelse å finne dem selv. Hun setter mer pris på bilder fra slike situasjoner.
– Det gir en annen følelse av å ha gjort hele jobben selv.
<figure style="width: 547px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2024/10/linakayserprivatmindre-222539549-6500.jpg" alt="" width="547" height="685" /><figcaption class="wp-caption-text">Lina Kayser kan ikke tenke seg å bo i en by. Foto: Privat</figcaption></figure>
Lina Kayser er ofte ute og går tur med hunden. Som oftest går de utenfor stier, og hunden får bestemme retningen. Han kan kjenne lukten av et revehi en kilometer unna.
– Bildene blir kanskje ikke så bra som om jeg hadde vært sammen med en som har drevet med fototurisme i mange år og har tenkt på bakgrunn og plassering av et fotoskjul. Da får man jo fine bilder. Det å prøve seg frem til det til slutt sitter, det gir meg mye glede.
For fire år siden kjøpte hun og samboeren en fjellhytte på Dovrefjell, mellom Oslo og Trondheim. Der er de omgitt av fire nasjonalparker og tar imot besøkende som vil oppleve fjellet, dyrene og naturen. De guider vandrere og naturfotografer. Mange blir spesielt lokket av å få se moskusoksene som lever der. Hun leder også foto-ekspedisjoner andre steder, som i Finland og på Svalbard.
På Dovrefjell følger Lina Kayser dyrelivet gjennom årstidene med kameraet sitt og deler bildene på Instagram. Hun ønsker å spre interesse for naturen.
– Jeg har følgere i mange storbyer i USA og Europa og får mange spørsmål om for eksempel moskusoksene. De lurer på hva slags dyr det er. En ting er å kunne nå folk som ikke er kjent med naturen og vise dem hva som finnes. Det handler også om å skape følelser hos mennesker slik at de ønsker å bevare naturen. Med en søt rødrevhvalp er det lett at folk tenker at "den må jo få leve", sier hun.
– Det handler også om å vise frem hva vi faktisk har. Mange snakker om alt vi mister, men vi har jo fremdeles svært mye. Det er veldig skjørt, men det er ikke  for sent.
<blockquote>"Det er veldig fascinerende at man kan gå i skogen og tenke at der bor en bjørn, og der bor en ulv."</blockquote>
LINA KAYSER
Da hun var barn, likte hun å lese eventyrbøker.
– Det er veldig fascinerende at vi kan gå i skogen og tenke at "der bor en bjørn, og der bor en ulv". Det er ikke noe du bare leser om i eventyrbøker, det er virkelig. Det er helt fantastisk! Jeg vil at folk skal få litt av denne følelsen. Når du går i skogen, tenk på alt som lever der!
Til tider kan arbeidet på fjellhytten være intenst. Naturen hjelper henne med å lade  opp.
– Da går jeg en fjelltur med hunden eller bare setter meg ned, slapper av og finner roen. Da lader jeg batteriene. Bare det å gå tur i det fine kveldslyset er helt magisk! Vi har enn liten fjelltopp rett bak oss, og dit pleier jeg å gå om kvelden!
Lina Kayser fotograferer gjerne ulike ville dyr, men favorittene er bjørn og rev.
– De har svært sterke personligheter. Jeg liker å forsøke å fange personligheten og uttrykket når jeg tar bilder. Selv om jeg bare ser dyrene en kort stund, så er det veldig tydelig at de har ulike personligheter.
For å fotografere bjørner, har hun reist til Finland.
 – De er så uttrykksfulle og lager masse lyd. Og bjørnungene som plukker og tar på ulike ting ... Det er så fascinerende, de er herlige dyr!
<figure style="width: 547px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2024/10/bjornlinakaysermindre-22191899-7728.jpg" alt="" width="547" height="685" /><figcaption class="wp-caption-text">Det er viktig å forstå dyrenes atferd. Foto Lina Kayser</figcaption></figure>
De færreste ser ville dyr. Kanskje ser du en elg som springer over veien. Lina Kayser forteller om en elg som hun har møtt og fotografert flere ganger de siste årene. Hun kjenner den igjen på den hvite flekken på brystet.
– Den har en personlighet. Jeg blir glad for at den er der, og jeg setter stor pris på at den lever sitt eget liv.
Hvis du vil finne og nærme deg ville dyr, er det viktig å kjenne til atferden deres, ellers er det stor mulighet for at du skremmer dem.
Elgen er lettskremt, men kan stå stille og trykke i et buskas.
- Du kan ofte se bilder av en elg som stirrer rett på deg. Det er et tegn på at den vet at du er der, den er usikker. Den kan stå kjempelenge og bare være i ro, men den kan like gjerne snu seg og beite eller gjøre noe annet. Hvis jeg forsøker å nærme meg og den stanser opp og ser på meg, da stanser jeg alltid med en gang. Den er rask til å stikke av hvis du kommer for nær.
En del dyr kan bli farlige hvis de føler seg truet. Det kan gjelde elg, men i høyere grad moskusoksen.
– Hvis du vil, kan du gå veldig nær, men da kan du bli angrepet.
Å tyde dyrenes atferd er ikke så enkelt. Lina Kayser begynner med å iaktta dyrene på avstand. Kanskje står de og beiter.
– Hvis de fortsetter med det når jeg nærmer meg, tenker jeg at de vet at jeg er her. Hvis de derimot stirrer på meg, er de blitt forstyrret på en eller annen måte. Hvis moskusoksen pruster, så er det en advarsel: "Hit men ikke lenger!" Da går jeg.
Hvis de begynner å knuffe på hverandre, kan det være et tegn på at de er irriterte på de besøkende. Da kan det være på tide å gå, sier hun.
– Alle har ulike språk og atferdsmønstre, så det er klokt å bruke mye tid på å observere på avstand hva som er naturlig oppførsel og ikke prøve å forstyrre dyret. Men de vil alltid bli påvirket av at det er mennesker i terrenget.
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2024/10/myskoxarflocklinakaysermindre-222054837-8685.jpg" alt="" width="1360" height="905" /><figcaption class="wp-caption-text">Moskusokser i Dovrefjell nasjonalpark. Foto: Lina Kayser</figcaption></figure>
Hun forsøker å få øyekontakt med moskusene for å se at de har registrert at hun er der.
– Jeg vil ikke snike meg innpå dem, for da er jeg der plutselig uten at de har oppfattet det. Jeg vil at de skal vite at jeg er der.
Med andre dyr er det motsatt. Da vil hun ikke at de skal vite det.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/kina-lang-liste-over-savnede-tenaringer-tvungen-organhosting-mistenkes" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Kina: Lang liste over savnede tenåringer. Tvungen organhøsting mistenkes</h3>
<img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/02/Kina-Lang-liste-over-savnede-tenaringer.-Tvungen-organhosting-mistenkes.webp" alt="Den 15 år gamle Xie Changyang ble meldt savnet den 2. juni 2022. Nesten et år senere sa politiet at tenåringens kropp var funnet, minus hode, lemmer og begge nyrer. Dette er et foto av tenåringen på farens varebil med en appell om å få sannheten frem i lyset. Foto: Renminbao/videoskjermbilde" <a href="https://www.epochtimes.no/kina-lang-liste-over-savnede-tenaringer-tvungen-organhosting-mistenkes" target="_blank" width="150px" height="150px" rel="noopener"></a>
<a href="https://www.epochtimes.no/russland-foretar-razziaer-hos-falun-gong-utovere-i-en-tid-med-tettere-band-til-kina" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Russland foretar razziaer hos Falun Gong-utøvere i en tid med tettere bånd til Kina</h3>
<img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/05/id5643097-Russia1_2-1080x720-1-1080x664.webp" alt="Falun Gong-utøvere har samlet seg på plassen foran stasjonen Finlyandsky i Saint Petersburg i Russland den 20. juli 2013 for å minnes utøvere som har blitt forfulgt til døde i Kina. Foto: Irina Oshirova/Epoch Times" <a href="https://www.epochtimes.no/russland-foretar-razziaer-hos-falun-gong-utovere-i-en-tid-med-tettere-band-til-kina" target="_blank" width="150px" height="150px" rel="noopener"></a>
<hr>
Hun har ikke vært i noen situasjoner som har vært farlige, men hun har snudd når hun har følt at hun ikke vil bli værende der.
– Du setter både deg selv og dyret i fare. Hvis du får en isbjørn til å angripe deg på Svalbard, må isbjørnen dø. Det vil du absolutt ikke.
Lina Kayser har oppdaget at hun virkelig kan sitte stille og vente på et dyr. Hun forteller om et tilfelle da de var nye eiere av fjellhytten. På grunn av covid-restriksjoner fikk ingen reise utenlands, og mange dro på ferie hjemme.
– Plutselig var kalenderen vår helt full, og vi hadde ikke nok folk til å jobbe i fjellhytten. Det var slitsomt.
Hun booket seg da inn for å tilbringe en ettermiddag i et fotoskjul.
– Det var helt fantastisk! Ingen som snakket, og ingen lyder.
Selv om situasjonen ikke er en del av hverdagen, har hun blitt flink til å koble av når hun sitter i et fotoskjul.
– Det er nesten som å meditere. Det går overraskende bra.
Noen ganger venter hun på et dyr i naturen. Oppdager hun en bever og hun er uheldig og skremmer den, så vet hun at det ikke tar mer enn en time før den dukker opp igjen. Hvis den ikke har kommet tilbake etter en time, så drar hun derfra.
– Hvis jeg vet at beveren har vært her og gjort noe, er det sannsynlig at den vil dukke opp igjen. Da må jeg heller holde ut lenger. Men det gjør vondt i kroppen når du ligger på magen med kameraet klart.
Både mygg og vær kan være utfordrende. Når det blåser mye og det er kaldt, er det vanskelig å ta gode bilder. Da trenger du votter på hendene. Samtidig må du kunne håndtere avtrekkeren på kamerat med fingeren. Det gjør det desto kjekkere å lykkes med et bilde under slike forhold.
– Det kan komme et øyeblikk der det stilner av, og du kan ha flaks.
Hvis det snør, gjelder det å ikke snu kameraet mot vinden.
– Det tar bare ett sekund, så er det fullt av snø. Da må du gå hjem.
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2024/10/algsommarlinakaysermindre-222945279-4748.jpg" alt="" width="1360" height="906" /><figcaption class="wp-caption-text">Sommerens fotoprosjekt: Elg i tåke om natten. Foto: Lina Kayser</figcaption></figure>
Lina Kayser kan fortelle at bak et vellykket bilde ligger det mange turer der lykken ikke har vært like god.
– Det kommer fotografer hit som er der fra fredag til søndag og skal ha alt. De skal ha store elgokser, høstfarger og så skal det være moskusokser som helst skal sloss mot en fin bakgrunn. Du kan selvfølgelig være heldig, men vi som bor her oppe og fotograferer, tilbringer mye tid ute.
På 1930-tallet ble det importert 10-15 moskusokser til Norge fra Grønland. I dag er det en populasjon i Dovrefjell nasjonalpark på maksimalt 200 dyr. Å få se moskusokser i naturen er populært. Det gjør at det ofte er mye folk på fjellet som vil ta bilder av dem, særlig om høsten. Det som gjør dem interessante, er ikke bare at de er sjeldne.
– Det som er fascinerende, er at de har vandret her på jorden sammen med mammuter og sabeltanntigre, istidsdyr, og har klart å overleve, sier hun.
– Når du står ansikt til ansikt med en moskusokse og ser på den ... Det er et spesielt urdyr, hele fremtoningen ... Og når du ser den i snø og storm, vil du tenke på istiden.
Det er et glimt av forhistorien, mener hun, som får tanken til å svimle.
– Det er utrolig at de faktisk går rundt i en nasjonalpark i Norge!
<figure style="width: 548px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2024/10/myskoxemotelinakaysermindre-222218380-3313.jpg" alt="" width="548" height="685" /><figcaption class="wp-caption-text">Vinter. "Da får en følelse av et urdyr", sier hun. Foto: Lina Kayser</figcaption></figure>
Risikoen ved turisme rundt moskusoksene er kanskje først og fremst for villreinen som deler det samme leveområdet.
– De sliter fordi beiteområdet er presset fra alle kanter av menneske-aktivitet, som veier, jernbaner, hyttebygging, vandrere og moskusokse-turisme. Det gjelder å finne en balanse slik at alle kan bruke nasjonalparken.
Nå ser hun frem til vinteren. Selv om hun liker alle årstider, så er vinteren en favorittårstid for å ta bilder. I Bergen, der hun vokste opp, opplevde hun ingen riktige vintre. I stedet var det regn og ti plussgrader.
– På fjellet får man ordentlige vinterstormer, noe jeg elsker! Veien stenger, noen ganger opp til fem dager, og da må vi leve på det vi har på hytten. Det liker jeg.
<h3>Moskusokser</h3>
De ble importert fra Grønland på 1930-tallet. I dag lever en stamme med maksimalt 200 dyr i Dovrefjell nasjonalpark.
På 1970-tallet vandret fem dyr fra Norge til Härjedalen i Sverige. I dag er det trolig cirka ti dyr som lever vilt i naturen der.
Moskusoksen kan løpe opp til 60 km/t og veie 450 kilo.se
Kontakt journalisten: eva.sagerfors@epochtimes.se
<h2>Fakta</h2>
<h3>Lina Kayser</h3>
Født: 1981 i Bergen.
Bor med samboer på Dovrefjell.
Under arbeid: Fotobok om dyr og natur i nasjonalparkene på Dovre.
Interesser: Naturfoto, vandre i naturen og å trene hunder. Er utdannet hundeinstruktør.

Livsstil

Naturfotograf Lina Kayser vil fange personligheten til ville dyr, som rev og bjørn. I hjemtraktene er også et forhistorisk dyr som fascinerer mange. Her forteller hun om å lade batteriene og om viktigheten av å kjenne dyrenes væremåte.

Som tenåring i Bergen likte Lina Kayser å fotografere naturen, hundene, fjellet og skogen.

– Alt det jeg syntes var vakkert da jeg gikk på tur. Jeg

Norsk naturfotograf: "De har veldig sterke personligheter"

<h3>To av tre naturvitenskapelige Nobelpriser i år går til forskere innen kunstig intelligens, KI. <a href="https://lightcast.io/resources/blog/preparing-students-for-jobs-that-dont-yet-exist" target="_blank" rel="noopener">World Economic Forum</a> anslår at to tredjedeler av barn som går i grunnskolen, vil arbeide innen yrker som enda ikke finnes. KI kan gjøre oss smartere eller til nyttige idioter. Det beror på hvem som vinner krigen om kunnskaps- og informasjonsflyten.</h3>
Det er viktig for oss alle å lære oss å håndtere digitale medier og granske informasjonsflyten. Det spiller ingen rolle hva vi mener og hva vi liker eller ikke liker,  den tekniske utviklingen vil vente på vårt rungende jubel. Vårt ansvar her og nå er å forsøke å forstå fordelene og håndtere risikoene; helt enkelt å sette oss inn i problemstillingen. Ikke minst må vi forberede våre unge på en fremtid vi ikke kjenner til. Skoleledere, lærere og elever må lære seg mer om KI og ikke overlate det til en eksklusiv eller nerdete elite. Forskning og dokumentert kunnskap finnes. Skoleverket gjennomførte tidlig et <a href="https://www.skolverket.se/download/18.5d2dea1e19207602e8625/1726747800212/pdf2430.pdf" target="_blank" rel="noopener">pilotstudie med tilpassede forsøk,</a> det vil si skoleoppgaver som kunne utforske elevenes spesifikke kunnskapsnivå. Siden da har KI-baserte systemer og plattformer viste seg å være et godt verktøy for å tilpasse undervisningen etter hver enkelt elevs spesifikke behov. Vanskelighetsgraden justeres, og eleven får personlig tilpasset tilbakemelding, noe som er bra for alle, men spesielt for elever med funksjonsnedsettelse.
<a href="https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=4895486" target="_blank" rel="noopener">En studie i Pennsylvania</a> om læring med nesten 1.000 elever i videregående skole viste at elever som brukte en enklere form av KI-assistanse, forbedret de matematiske kunnskapene sine på kort sikt. Da støtten ble tatt bort, presterte de dårligere enn kontrollgruppen. De som fikk spesialdesignede KI-assistenter presterte 127 prosent bedre enn kontrollgruppen, og kunnskapsutviklingen deres var varig.
<a href="https://ar5iv.labs.arxiv.org/html/2312.11274v3" target="_blank" rel="noopener">En annen amerikansk studie</a> viser at KI-basert undervisning kan øke elevenes prestasjoner med opp til 30 prosent.
For meg som skoleleder er likevel det mest interessante at KI kan skape og gjennomføre tilpasninger. Elever med dysleksi eller konsentrasjonsproblemer kan, ved hjelp av tekst-til-tale og talegjenkjenningsverktøy, omsider få undervisning på noenlunde like vilkår. KI kan også brukes til å <a href="https://www.mdpi.com/1660-4601/19/3/1192" target="_blank" rel="noopener">tilpasse undervisningen for elever med NPF-diagnoser</a> (nevropsykiatriske diagnoser). Studier viser at elever som anvender <a href="https://www.frontiersin.org/journals/psychology/articles/10.3389/fpsyg.2023.1261955/full" target="_blank" rel="noopener">læreplattformer i engelskundervisningen,</a> høyner konsentrasjonen og engasjementet sitt. Det er verktøy som har <a href="https://www.mdpi.com/1660-4601/19/3/1192" target="_blank" rel="noopener">forbedret både læring og sosial interaksjon</a>​ for elever med autisme og ADHD.
Selv lærere kan få hjelp. KI kan lage personlige utviklingsplaner, gi forslag til spesifikke oppgaver og gjøre beskrivelser som gjør det lettere å forstå og lære. Jeg har selv sett hvordan et skannet bilde fra en teknologi-oppgave ble bearbeidet. Nøkkelbegrepene ble satt inn i en ordliste og oversatt til spansk. Det tok mindre enn ett minutt. Ambisiøse lærere bruker i dag utallige timer med å tilrettelegge for tilpasning. Det er en del av jobben. En rask og sannsynlig gjetning er at tilpasning vil øke og kanskje også bli bedre hvis ideer og materiell kan produseres rakst. Læreren kan da i stedet sette fokuset på å vurdere arbeidet og velge passende metoder.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/kina-lang-liste-over-savnede-tenaringer-tvungen-organhosting-mistenkes" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Kina: Lang liste over savnede tenåringer. Tvungen organhøsting mistenkes</h3>
<img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/02/Kina-Lang-liste-over-savnede-tenaringer.-Tvungen-organhosting-mistenkes.webp" alt="Den 15 år gamle Xie Changyang ble meldt savnet den 2. juni 2022. Nesten et år senere sa politiet at tenåringens kropp var funnet, minus hode, lemmer og begge nyrer. Dette er et foto av tenåringen på farens varebil med en appell om å få sannheten frem i lyset. Foto: Renminbao/videoskjermbilde" <a href="https://www.epochtimes.no/kina-lang-liste-over-savnede-tenaringer-tvungen-organhosting-mistenkes" target="_blank" width="150px" height="150px" rel="noopener"></a>
<a href="https://www.epochtimes.no/russland-foretar-razziaer-hos-falun-gong-utovere-i-en-tid-med-tettere-band-til-kina" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Russland foretar razziaer hos Falun Gong-utøvere i en tid med tettere bånd til Kina</h3>
<img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/05/id5643097-Russia1_2-1080x720-1-1080x664.webp" alt="Falun Gong-utøvere har samlet seg på plassen foran stasjonen Finlyandsky i Saint Petersburg i Russland den 20. juli 2013 for å minnes utøvere som har blitt forfulgt til døde i Kina. Foto: Irina Oshirova/Epoch Times" <a href="https://www.epochtimes.no/russland-foretar-razziaer-hos-falun-gong-utovere-i-en-tid-med-tettere-band-til-kina" target="_blank" width="150px" height="150px" rel="noopener"></a>
<hr>
KI er likevel ikke løsningen på alle utfordringer. Vi vet allerede at overdreven skjermtid har negative effekter på psykisk helse og og øker stress og angst. De politiske diskusjonene om mindre skjermtid er basert på fakta, selv om de er sneversynt og populistiske. Vi må selvfølgelig bevege oss og gjøre andre  ting enn å bare surfe på datamaskinen og telefonen for at vi selv og de som er rundt oss skal ha det bra. Pussig nok kan KI via chatGPT også oppdage tidlige tegn på psykiske problemer og foreslå for lærerne når en elev kan trenge ekstra støtte. Selv har jeg en klokke som piper hvis jeg sitter stille for lenge.
<blockquote>Vil KI gjøre oss til nyttige idioter? Ja, kanskje, men forhåpentligvis ikke.</blockquote>
På noen måter er de KI-baserte verktøyenes potensiale skremmende. <a href="https://www.svt.se/nyheter/vetenskap/snart-tillkannages-nobelpriset-i-fysik" target="_blank" rel="noopener">Årets Nobelpris-vinnere advarer mot</a> en teknikk som både kan finne på og hallusinere og noen ganger være "smartere enn oss". Professor emeritus, <a href="https://www.youtube.com/watch?v=N13-44EdXKw" target="_blank" rel="noopener">Harald Kjellin, har i flere år argumentert for at KIs inntreden vil innebære en like stor forandring som da internett kom</a>.  Men det nytter ikke å distansere seg. I stedet må vi lære oss teknologien og også holde kunstig intelligens ansvarlig. "Hva er bakgrunnen for denne konklusjonen?" Krev kildehenvisninger og be KI om å argumentere for det som blir levert. I fremtiden finnes teknologiske løsninger for å utføre de kjedelige repeterende jobbene, mens vi engasjerer oss i det som krever kreativitet, avanserte beslutningsprosesser og sosiale ferdigheter. Kjellin hever likevel en advarende finger: KI må i størst mulig grad reguleres sentralt og bruken må desentraliseres for å sikre demokratiet". Demokrati vinner over diktatur".
Vil KI gjøre oss til nyttige idioter? Ja, kanskje, men forhåpentligvis ikke. Det kommer an på hvem som vinner kampen om kunnskaps- og informasjonsflyten. Det er ingen garanti for at det bare er godhet og visdom som blir levert. I krig anvendes alle former for teknologi. Å våge å være kritisk og tenke selv, vil bli enda mer presserende og sannsynligvis vanskeligere.
Vi vet en ting. Dagens skolemiljø er ikke tilpasset alle. KI kan gi elever bedre muligheter for å arbeide i sitt eget tempo og å få den støtten de trenger for å greie utdanning, men også for det  <a href="https://www.weforum.org/publications/the-future-of-jobs-report-2023/in-full/4-skills-outlook/" target="_blank" rel="noopener">fremtidige arbeidsmarkedet.</a> Det vi gjør, må være godt gjennomtenkt, både ut fra dagens situasjon og den fremtiden som vi vet så lite om.
Inez Abrahamzon. Skoleleder, journalist og for tiden leder for "Hela Sverige ska leva"
Dette er en meningstekst. Meningene er skribentens egne.

To av tre naturvitenskapelige Nobelpriser i år går til forskere innen kunstig intelligens, KI. World Economic Forum anslår at to tredjedeler av barn som går i grunnskolen, vil arbeide innen yrker som enda ikke finnes. KI kan gjøre oss smartere eller til nyttige idioter. Det beror på hvem som vinner krigen om kunnskaps- og informasjonsflyten.

Det er viktig for oss alle å lære oss å hån

Kronikk: Inez Abrahamzon: Vil KI gjøre oss smartere eller til nyttige idioter?

<h3>Dette er del 5 i «EMF: Den usynlige faren» Les del 4 <a href="http://www.epochtimes.no/den-usynlige-faren-del-4-emf-er-mulig-kreftfremkallende-for-mennesker">her</a>.</h3>
I denne serien skal vi utforske de usynlige, men allestedsnærværende elektromagnetiske feltene som gjennomsyrer vår verden, fra vanlig hjemmeelektronikk til 5G og deres potensielle innvirkning på menneskers helse.
<h3>I takt med at eksponeringen for trådløse og elektroniske enheter og elektromagnetiske felt (EMF) øker, øker også infertilitet og antall spontanaborter. Dette har ført til spørsmål om hvorvidt det er en sammenheng mellom disse to.</h3>
Omtrent 1 av 5 par sliter med infertilitet. Antall spontanaborter øker med <a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29053188/">1 prosent</a> hvert år, og infertilitet rammer i økende grad yngre mennesker i reproduktiv alder.
<h3>EMF og skader på reproduktive organer</h3>
EMF fra trådløse og elektroniske enheter kan indusere oksidativt stress i celler som er følsomme for disse miljøsignalene.
Organer som er involvert i reproduksjon, er sårbare for skader fra elektromagnetiske felt. Dyreforsøk har påvist en sammenheng.
<h3>Kvinnelige organer</h3>
I en studie ble det påvist <a href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4844484/#:~:text=Exposures%20to%20an%20EMF%20during,reserve%2C%20finally%20resulting%20in%20infertility.">skader på eggstokkene hos hunn-rotter ved</a> helkroppseksponering for EMF. De samme effektene er ikke påviste hos mennesker.
Hos dyr har EMF <a href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5014506/#b49-epj-08-2655">vist seg å hemme</a> eggløsningen og skade eggstokk-reservene. <a href="https://academic.oup.com/humrep/article/15/11/2319/635044?login=false">Visse EMF-frekvenser</a> har også vist seg å påvirke follikkelveksten. Dette kan svekke fruktbarheten fordi folliklene er ansvarlige for befruktning av egg.
Eksponering for EMF har også vist seg å forlenge paringssyklusen <a href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3341445/#B35">hos dyr.</a>
<h3>Mannlige organer</h3>
Mus som ble eksponert for radiofrekvent mobilstråling, <a href="https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/and.13834">hadde en tendens til å utvikle skader</a> på testiklene. I en <a href="https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1319562X21001017#:~:text=The%20ability%20of%20EMF%20to,et%20al.%2C%201999).">studie fra 2021</a> der han-mus ble eksponert for 4G-mobiltelefonstråling, fikk musene uregelmessige cellelag i reproduksjonsorganene. Studien konkluderte med at 4G-stråling kan påvirke dyrenes nyre- og testikkelvev.
En oversikt publisert i Electronic Physician fant at eksponering for EMF <a href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5014506/#b35-epj-08-2655">reduserte og drepte</a> celler hos mus som produserer sædceller<a href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5014506/#b35-epj-08-2655">.</a> Studier nevnt i oversikten viste at EMF-eksponering også forårsaket DNA-brudd i embryonale stamceller.
<h3>Hormonelle forstyrrelser</h3>
EMF kan påvirke pinealkjertelen, en kjertel som regulerer hormonbalansen, direkte. Dette reduserer melatonin, et hormon som styrer søvn-våken-syklusen og er involvert i sædproduksjonen og reproduktive hormoner, som østrogen og progesteron.
«iPhone ble oppfunnet i 2007. Det er ikke lenge nok for omfattende studier», sa dr. Vliet.
Dr. Vliet anbefaler antioksidanter som vitamin C, D og E, samt melatonin for å forebygge EMF-skader.
Selv om det ikke finnes avgjørende bevis, kan disse molekylene gripe inn i EMF-skader og forebygge cellestress og vevsskader.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/kina-lang-liste-over-savnede-tenaringer-tvungen-organhosting-mistenkes" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Kina: Lang liste over savnede tenåringer. Tvungen organhøsting mistenkes</h3>
<img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/02/Kina-Lang-liste-over-savnede-tenaringer.-Tvungen-organhosting-mistenkes.webp" alt="Den 15 år gamle Xie Changyang ble meldt savnet den 2. juni 2022. Nesten et år senere sa politiet at tenåringens kropp var funnet, minus hode, lemmer og begge nyrer. Dette er et foto av tenåringen på farens varebil med en appell om å få sannheten frem i lyset. Foto: Renminbao/videoskjermbilde" <a href="https://www.epochtimes.no/kina-lang-liste-over-savnede-tenaringer-tvungen-organhosting-mistenkes" target="_blank" width="150px" height="150px" rel="noopener"></a>
<a href="https://www.epochtimes.no/russland-foretar-razziaer-hos-falun-gong-utovere-i-en-tid-med-tettere-band-til-kina" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Russland foretar razziaer hos Falun Gong-utøvere i en tid med tettere bånd til Kina</h3>
<img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/05/id5643097-Russia1_2-1080x720-1-1080x664.webp" alt="Falun Gong-utøvere har samlet seg på plassen foran stasjonen Finlyandsky i Saint Petersburg i Russland den 20. juli 2013 for å minnes utøvere som har blitt forfulgt til døde i Kina. Foto: Irina Oshirova/Epoch Times" <a href="https://www.epochtimes.no/russland-foretar-razziaer-hos-falun-gong-utovere-i-en-tid-med-tettere-band-til-kina" target="_blank" width="150px" height="150px" rel="noopener"></a>
<hr>
<h3>EMF skader sædceller</h3>
Flere studier, også av mennesker, har vist at eksponering for EMF skader sædceller.
«Sædceller er spesielt utsatte for oksidasjon», sier Geoffrey De Iuliis, professor ved University of Newcastle og spesialist i reproduksjons-medisin.
Sædceller er konstruert med et eneste formål, å svømme raskt og befrukte egg. Derfor er cytosolen, som er en del av cytoplasmaet, liten. Den begrensede cytosolen begrenser tilstedeværelsen av antioksidanter som kan nøytralisere oksidativt stress indusert av EMF.
Oksidasjon fører videre til DNA-skader og svekker sædcellenes helse og bevegelighet. De beskyttende stoffene i sædcellenes DNA er også begrenset.
Sædceller har også mer flerumettet fett enn mettet fett i membranen, som er mer mottakelig for oksidasjon for å gjøre dem mer flytende.
Observasjonsstudier har knyttet økt bruk av mobiltelefon til en høyere risiko for mannlig infertilitet.
Urologen Ashok Agrawals <a href="https://www.fertstert.org/article/S0015-0282(07)00332-9/fulltext">forskning</a> viste at menn som brukte telefonen sjeldnere, hadde større sædvolum, høyere antall sædceller, bedre bevegelighet, bedre levedyktighet og normal struktur.
En rekke laboratoriestudier der forskere har eksponert sædprøver <a href="https://www.theepochtimes.com/health/emfs-a-possible-human-carcinogen-linked-to-brain-and-breast-cancer-leukemia-5448431">for ekstremt lavfrekvente magnetiske felt (ELF-MF)</a>, har vist at sædcellenes bevegelighet og DNA er svekket. Dette ble påvist i <a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/36870312/#:~:text=In%20this%20study%20we%20found,altering%20reproductive%20function%20of%20spermatozoa.">en studie</a> der man eksponerte menneskelige sædceller for 1 millitesla ELF-MF i to timer.
Urolog Ranjith Ramasamy, førsteamanuensis ved University of Miami, ledet den <a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/36379868/">siste studien</a> om Wi-Fi-eksponering og fant at sædceller var spesielt følsomme for Wi-Fi-EMF; ikke 4G eller 5G.
Forskerne er usikre på hvordan disse funnene slår ut i det virkelige livet. Det er ennå ikke enighet om hvorvidt oksidasjon er den viktigste årsaken til EMF-skader, til tross for at teorien har blitt anerkjent, sa De Iuliis.
Han sa også at selv en liten temperaturøkning, bare noen få grader, kan fremkalle lignende effekter på sædceller, enten det er hos dyr eller in vitro (i laboratoriet).
Når det gjelder sammenhengen mellom EMF-eksponering og mannlig infertilitet, antydet De Iuliis at hvis det er en effekt, er den sannsynligvis subtil på grunn av fraværet av signifikante endringer i infertilitets-raten etter at mobiltelefoner og trådløse enheter ble tatt i bruk.
Epidemiolog Devra Davis, som er miljøhelseforsker, grunnlegger av Environmental Health Trust og vinner av Nobels fredspris, støtter imidlertid koblingen og understreker at selv funn fra dyrestudier har tyngde.
«Alle legemidler vi bruker i dag, er testet ut på dyr. Hvordan kan du avvise studier av dyr når det gjelder å forutsi miljøet?» sa hun.
Dr. Ramasamy anbefalte bekymrede menn å redusere bruken av enheter og holde avstand til primære kilder med trådløse EMF-er, som mobiltelefoner og radiomaster. I tillegg bør man unngå å plassere telefonen i bukselommen i nærheten av testiklene.
<h3>EMF-eksponering og spontanaborter</h3>
EMF-eksponering under svangerskapet er knyttet til spontanaborter, sier Kjell Hansson Mild, strålekonsulent ved universitetet i Umeå, til Epoch Times.
Epidemiologiske studier av fosterskader og spontanaborter hos gravide kvinner som arbeider på kontor, har vist at EMF fra dataskjermer <a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/3389364/">kan påvirke</a> menneskets forplantningsevne.
Den kanskje mest kjente studien <a href="https://www.nature.com/articles/s41598-017-16623-8">kommer fra Kaiser Permanente</a> i California. Studien fulgte over 900 gravide kvinner og evaluerte sammenhengen mellom <a href="https://www.theepochtimes.com/health/artificial-vs-natural-emfs-why-wi-fi-bluetooth-cellphones-are-damaging-to-cells-5329122">eksponering for ikke-ioniserende EMF</a> og risikoen for spontanabort.
Kvinner som ble eksponert for høyere magnetfelt-nivåer, hadde nesten tre ganger så høy risiko for spontanabort som dem med lavere eksponering.
<figure style="width: 835px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2023%2F08%2F16%2Fid5471255-image_2023-08-16T18_02_28.png&amp;w=1200&amp;q=75" alt="(The Epoch Times)" width="835" height="767" /><figcaption class="wp-caption-text">Illustrasjon: The Epoch Times</figcaption></figure>
«På grunn av den nåværende mangelen på forskning på dette feltet, kjenner vi ikke den biologiske terskelen for når problemer kan utvikle seg, og vi forstår heller ikke de mulige mekanismene for økt risiko», sa hovedforfatter, dr. De-Kun Li, som er reproduktiv og perinatal epidemiolog ved Kaiser Permanente, i en pressemelding.
<a href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8569282/#:~:text=A%20study%20conducted%20on%20the,risk%20of%20miscarriage%20%5B28%5D.">En annen studie fra 2021</a> i Iran konkluderte med at EMF med en frekvens på over 50 Hz øker risikoen for spontanabort.
Sammenhengen mellom eksponering for EMF og spontanabort reiser spørsmålet om helserisiko ved eksponering for ultralyd under svangerskapet, fordi ultralyd også produserer EMF.
Studier har vist at ultralyd <a href="https://pubs.asahq.org/anesthesiology/article/115/5/1109/12838/Potential-Adverse-Ultrasound-related-Biological">kan øke oksidasjonen</a>, selv om de negative effektene hos mennesker fortsatt ikke er entydige.
«For øyeblikket er det ingen pålitelige bevis for at ultralyd er skadelig for et foster under utvikling», skriver American College of Obstetricians and Gynecologists på sine nettsider. «Det er imidlertid mulig at det kan påvises effekter i fremtiden. Av denne grunn anbefales det at ultralydundersøkelser kun utføres av medisinske årsaker av kvalifisert helsepersonell.»
Risiko ved EMF kan imidlertid fortsette etter at barnet er født. En spansk studie knyttet gravide kvinners bruk av mobiltelefon til økt <a href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5506372/">risiko for atferdsproblemer</a> hos barna.

Helse

EMF fra trådløse og elektroniske enheter kan indusere oksidativt stress i celler som er følsomme for disse miljøsignalene.

Dette er del 5 i «EMF: Den usynlige faren» Les del 4 her.

I denne serien skal vi utforske de usynlige, men allestedsnærværende elektromagnetiske feltene som gjennomsyrer vår verden, fra vanlig hjemmeelektronikk til 5G og deres potensielle innvirkning på menneskers helse.

I takt med at eksponeringen for trådløse og elektroniske enheter og elektromagnetiske felt (EMF) øker, øker ogs?

Ytterligere en vindpark søker om rekonstruksjon

Vindparken i Haverø i Ånge i Sverige har søkt om rekonstruksjon rapporterer Sundsvalls Tidning.

ANBEFALT

Fugler, myter og mennesket

Den usynlige faren (Del 4) EMF er mulig kreftfremkallende for mennesker

Origami-kunstner skaper oppsiktsvekkende middelaldersk ridder med sverd og skjold av ett enkelt stykke papir

Den usynlige faren (Del 1) Hvorfor er forskere bekymret for 5G?