Donald Trump har innledet sin andre presidentperiode i høyt tempo på flere viktige områder. Fred i Ukraina, investeringer i USA og effektivisering av det offentlige byråkratiet er noen av dem. Taktikken har allerede begynt å gi resultater.

Donald Trumps trusler og beslutninger om å innføre importtoll på ulike markeder og enkeltland har blitt kraftig kritisert av politiske motstandere og frihandelsforkjempere. Kritikerne hevder blant annet at tiltakene vil føre til økt inflasjon og større arbeidsledighet i USA. De har imidlertid sjelden kommentert en annen side av saken, nemlig ambisjonen om å trekke store industrier tilbake til USA.

Koblingen mellom høye tollavgifter og gjenindustrialisering av USA har vært et gjennomgående tema under Donald Trumps presidentvalgkamp i november i fjor. Budskapet har siden vært et gjentakende tema i en lang rekke pressekonferanser og kommentarer fra den nyvalgte presidenten.

Ærlig talt. Dette er en stedfortredende krig mellom atommaktene USA og Russland. Dette må ta slutt.

Høy importtoll-satser brukes på flere måter av Donald Trump for å å få ulike aktører til å endre handlemåte i en retning som er mer gunstig for USA. I flere tilfeller har han pekt på det store handelsunderskuddet USA har med ulike deler av verdensmarkedet og enkelte land og behovet for å endre nedgangen i USAs utenrikshandel som har skjedd de siste tiårene.

Underskuddet i USAs handel med varer og tjenester med resten av verden, har økt over lang tid og var på det svimlende beløpet på 773,4 milliarder dollar i 2023, ifølge data fra usafacts.org. Siden midten av 1970-tallet har det samlede underskuddet i USAs utenrikshandel resultert i at de har bygget opp en svært stor statsgjeld, som i januar 2025 økte til 35,8 billioner dollar.

Denne situasjonen er kjernen i Donald Trumps harde satsning på å snu handelsunderskuddet til et overskudd slik at utenlandsgjelden kan begynne å minke. Spørsmålet har likevel blitt forbigått i relativ stillhet i bruset av informasjon fra de daglige pressekonferansene i Det hvite hus når president-dekreter undertegnes og presenteres i et omfang som savner sidestykke i moderne tid. En viktig faktor i dette er å flytte produksjonen tilbake til USA fra andre land.

Spørsmålet om å få slutt på krigen i Ukraina har naturlig nok kommet til å overskygge mange av de andre tiltakene som den nye amerikanske administrasjonen har iverksatt. Signalene fra Trump-administrasjonen har vært preget av Donald Trumps faste holdning til hvor viktig det er å komme raskt frem til en fredsavtale og få slutt på drepingen i Ukraina.

Kontroversen rundt avtalen om utvinning av sjeldne jordarter og opprettelsen av et fond som skal bidra til å gjenoppbygge Ukraina og tilbakebetale den hjelpen USA ga Ukraina under krigen, har satt mange følelser i sving. Ukrainas president, Volodomyr Zelenskij, reiste til USA med det uttalte mål å undertegne avtalen, men møtet med Trump ble annerledes. Til slutt måtte Zelenskyj forlate Det hvite hus under helt andre omstendigheter enn planlagt.

I løpet av noen få dager vedtok USA tiltak om å sette den militære støtten til Ukraina på pause. Donald Trump erklærte at han var villig til å ta opp tråden igjen hvis Ukrainas president "viste at han var villig til å skape fred". Noen dager senere skrev Zelenskyj et brev til Donald Trump og erklærte at han var villig til å komme tilbake til Washington og skrive under avtalen om mineralutvinningen og for å snakke om fredsplanen som Trump-administrasjonen hadde diskutert med Russland. I brevet uttrykte han også Ukrainas takknemlighet for USAs støtte under krigen med Russland.

Verdens største engelskspråklige dagsavis, Times of India, oppsummerte den 6. mars et intervju med Donald Trump i Det ovale rommet i Det hvite hus: "Trump kritiserte Natos handlemåte og håndtering av den europeiske sikkerheten  og mente at alliansen har vært ineffektiv og kostbar for USA. Han uttrykte også sterk skepsis i spørsmålet om Ukraina-krisen og stilte spørsmål ved legitimiteten i narrativet rundt Russland. Kommentaren avspeiler den pågående spenningen når det gjelder USAs utenrikspolitikk og globale allianser".

Dette er i tråd med utenriksminister Marco Rubios kommentar i et intervju med Fox News den 6. mars: "Ærlig talt, dette er en stedfortredende krig mellom atommaktene USA og Russland. Dette må det bli en slutt på". Denne erkjennelsen fra USAs side kan ses på som en mulig forløsende faktor som kan slå hull på den fastlåste situasjonen der flere internasjonale observatører mener at vi står på randen av en ødeleggende tredje verdenskrig hvis ikke knutene, som holder dette gående, løses opp.

EU og medlemslandene presser på for ytterligere sanksjoner mot Russland, samtidig som de presser på for å øke den militære støtten til Ukraina. Ifølge USA vil dette bare føre til ytterligere død og ødeleggelse. Signaler fra Det hvite hus peker i stedet på at USA forbereder seg på å lette på sanksjonene mot Russland og at de forsøker å gjenoppbygge normale, diplomatiske relasjoner. Dette var også et av hovedpunktene på dagsorden for det første møtet mellom USAs og Russlands utenriksministre i Riyad i Saudi- Arabia den 18. februar i år.

Møtet den 11. mars der utenriksminister Marco Rubio møtte en delegasjon fra Ukraina, handlet om den mineralutvinnings-avtalen som skulle vært undertegnet den 28. februar, men også om rammene for en fredsavtale og en avtale om våpenhvile. Donald Trump sa den 7. mars: "Jeg tror at det som vil skje, er at Ukraina vil inngå en avtale, for jeg tror ikke at vi har noe valg. Jeg tror også at Russland vil ønske å inngå en avtale. De har heller ikke noe valg."

Tiltak som har blitt vedtatt av Doge har ført til omfattende oppsigelser av ansatte i den føderale administrasjonen.

Det er med andre ord en åpning for at det kan inngås en avtale om våpenhvile relativt snart og at reelle fredsforhandlinger kan starte ganske raskt etterpå. Det er imidlertid ingen garanti for at dette vil skje; alt henger i en tynn tråd. Det første store gjennombruddet som kreves, er at alle parter kommer og går med på å sette seg ned og snakke sammen. Hvis det lykkes for amerikanerne å få til en slik start, vil mye være vunnet. Om det lykkes eller ikke, kan vi kunne bedømme ganske snart.

Elon Musk og Doge, den nye avdelingen for effektivisering av den føderale administrasjonen, har vært relativt mye i søkelyset, selv om det mest har vært i den interne diskusjonen i USA. De mange hårreisende sløseriene som har blitt avslørt, har vist seg å være betydelig mer omfattende enn hva de fleste har kunnet forestille seg. Tiltak som har blitt vedtatt av Doge har ført til omfattende oppsigelser av ansatte i den føderale administrasjonen, noe som Donald Trump ved flere anledninger har konstatert å være en innledning til det man under Trumps forrige mandatperiode kalte ”Drain the swamp”. Målet sies å være å minske og effektivisere det føderale byråkratiet, men fremfor alt avvikle alle unødvendige kostnader.

De spektakulære beskrivelsene av hvordan store pengesummer rulles ut i ulike prosjekter, som ikke kan knyttes til de respektive myndighetenes egentlige oppdrag eller målsetninger, har avløst hverandre i løpet av de få ukene regjeringens har arbeidet.

Les mer

I forbindelse med en pressekonferanse i uke ti sa Donald Trump at han regner med at USA innen kort tid vil ha statsbudsjettet i balanse, mye takket være det arbeidet som Doge har gjennomført.

Investeringer flytter til USA etter toll-trusler

Allerede etter knappe sju uker har forpliktelser om investeringer på cirka 1700 milliarder dollar som kan kobles til trusselen om høye, nye import.tariffer, kunnet registreres.

Donald Trump har gjentatte ganger sagt at høye tollavgifter har til hensikt å tiltrekke seg investeringer til USA. Taktikken begynner å gi resultater med mange store industrietableringer. Her er noen eksempler.

24. februar: Apple investerer 500 milliarder dollar i den nærmeste fireårsperioden i USA. Investeringene skal skje gjennom utvidelse i team og anlegg i Michigan, Texas, California, Arizona, Nevada, Iowa, Oregon, Nord-Carolina og Washington. Planene omfatter også en ny fabrikk i Texas, en dobling av U.S. Advanced Manufacturing Fund, som er et produksjonsakademi for avanserte produksjonsprosesser. Selskapet vil også investere i kunstig intelligens og silisiumteknologi.

Honda kunngjorde i slutten av måneden at de bygger en ny bilfabrikk i Indiana for å produsere sin nye versjon av bilmodellen Honda Civic for det amerikanske markedet. Fabrikken skulle opprinnelig bygges i Mexico, men planene ble endret, som følge av Trumps trussel om høye tollsatser på import til USA. Produksjonen forventes å starte i mai 2028 og vil omfatte rundt 210.000 biler per år.

3. mars: Det taiwanske selskapet TSMC investerer totalt 165 milliarder dollar i USA. Investeringen skal brukes til å bygge en av de største fabrikkene for produksjon av halvledere og integrerte kretser. Kunngjøringen om den store investeringen i USA kom etter at Donald Trump flagget for å innføre 100 prosent toll på halvledere fra blant annet Taiwan. TSMC er verdens største produsent av integrerte kretser, og investeringen skaper nye muligheter for USAs evne til å produsere avanserte produkter med kompleks elektronikk.

Investeringen som ble presentert på en separat pressekonferanse i Det hvite hus, vil bli gjennomført i løpet av de nærmeste årene i delstaten Arizona. Totalt regner man med at investeringen skal skape over 20.000 nye arbeidsplasser i USA.

Trump kunngjorde også en investering på "adskillige" milliarder dollar fra en møbelprodusent som har meddelt at de vil reetablere en større møbelproduksjon i Nord-Carolina som tidligere ble nedlagt.

Donald Trump mener at disse eksemplene bare er "toppen på isfjellet" og at man allerede det første året vil se investeringer på minst 1000 milliarder dollar mer enn i de siste årene, takket være trusselen om høye importtariffer.

Kontakt skribenten: [email protected] 

"Doge". Effektiviseringsdepartementet

Nedenfor vises noen eksempler på kostnader og tiltak som DOGE har funnet og stanset og som ble trukket fram av Donald Trump i talen til kongressen den 5. mars.

• 22 millioner dollar til gratis boliger for illegale emigranter i New York.
• 45 millioner dollar for DEI-stipendier i Burma.
• 40 millioner dollar for å øke sosial og økonomisk inkludering av "fastboende migranter". Her kommenterte Trump med å si: "Ingen vet hva dette er".
• 32 millioner dollar for en venstreorientert propaganda-operasjon i Moldova.
• 10 millioner dollar for omskjæring av menn i Mosambik.
• 42 millioner dollar for sosiale atferdsmessige endringer i Uganda.
• 47 millioner dollar for å forbedre innlæringsutbytte i Asia.
• 101 millioner dollar for DEI-kontrakter ved utdanningsdepartementet.

Trump avsluttet talen med å konstatere at de har funnet og inndrevet hundrevis milliarder dollar i bedragerier.