Juryen felte Trump enstemmig på alle de 34 tiltalepunktene. Nå gjenstår det å fastsette straffen, og den vil bli meddelt den 11. juli. Hvis det skulle bli fengselsstraff, vil det unektelig sette landet i en vanskelig situasjon. Donald Trump er for tiden den ledende presidentkandidaten og har behov for politibeskyttelse døgnet rundt.
I den svenske SVTs rapportering bemerket USA-korrespondenten at "Donald Trump er nå en dømt forbryter". Det blir sagt at dette blir gjort for å "teste tålmodigheten til velgerne hans ytterligere". Dette resonnementet forutsetter at dommen i seg selv har bevist at Trump er klanderverdig, noe som igjen betyr et stort tilbakeslag for ham og presidentkampanjen hans. Disse forutsetningene vil selvsagt være helt rimelige i normale tilfeller. Men i denne spesielle saken ligger det mer bak.
Svensk SVTs perspektiv ser bort fra den kritiske spørsmålsstillingen som akkurat nå splitter USA: Fikk Donald Trump en rettferdig juridisk rettssak? Under rettssaken har det blitt rapportert en hel rekke indisier som tyder på at det ikke nødvendigvis er tilfellet. Det er et faktum at saken ble ført i det liberale Manhattan i New York. Dommeren kan oppfattes som partisk fordi familien sies å ha hatt økonomiske fordeler av saken gjennom datterens innsamlingsvirksomhet. Det har også blitt rapportert at dommeren har behandlet aktoratet svært fordelaktig, samtidig som han har vært på kant med tiltalte, nektet å høre forsvarets vitner og truet Trump med fengsel hvis han offentlig kommenterte det han oppfattet som urettferdig i forbindelse med rettssaken.
Saken gjelder Trumps private regnskapsføring av spesifikke advokatutgifter. Utbetalingene skal ha gått gjennom advokaten hans til en konfidensiell avtale som ble inngått med et av vitnene i saken, Stephanie Clifford. Utbetalinger av det som i USA kalles "hysj-penger" er ikke i seg selv et lovbrudd. Påtalemyndighetene mener likevel at Trumps regnskapsføring forsøkte å skjule alvorlige lovbrudd og med det påvirke presidentvalget i 2016. Dette ville i så fall være et føderalt lovbrudd. Hva den mer alvorlige forbrytelsen har bestått i, har vært omgitt av mystikk under rettssaken. Det kan virke noe utradisjonelt fordi forsvaret forventes å forsvare seg mot konkrete anklager.
Et annet interessant aspekt er at den juridiske målestokken vi ser brukt her, ikke ser ut til å bli brukt konsekvent. Vi vet nå at Hillary Clintons presidentkampanje i 2016 leide inn et advokatfirma for å konstruere det såkalte Russland-dossieret (Russland-mappe med sakspapirer) som inneholdt påstander mot Donald Trump og et samarbeid med Russland. Antagelig var målet å påvirke valget. Det er interessant å merke seg at Clinton-kampanjen rapporterte dette som advokatutgifter. Hvorfor har det da ikke blitt reist tilsvarende tiltale i den saken?
Det er altså konkrete grunner til at USA for tiden er dypt splittet i spørsmålet om Trump virkelig har gjort seg fortjent til en potensiell lang fengselsstraff eller om vi snarere ser at rettssystemet har blitt manipulert med et politisk mål for å nøytralisere den ledende presidentkandidaten. I hvilken utstrekning Trump skal klandres, er selvfølgelig helt avhengig av utfallet i denne saken.
Det kan godt være slik at det har blitt begått en forbrytelse, men ikke nødvendigvis av Donald Trump.
Vi kan ikke trekke en endelig konklusjon om dette nå. Dommen vil bli påklaget, og det er mulig at høyesterett til slutt vil ha behov for å overprøve den rettslige behandlingen av saken. Det kan godt være at det har blitt utført en forbrytelse, men ikke nødvendigvis av Donald Trump.
Vi ser imidlertid at de fleste medier går foran og fokuserer på det faktum at Trump ble dømt i retten, noe som gjør det mulig å stemple ham som kriminell. Denne ensidige nyhetsdekningen av situasjonen er nok ikke tilfeldig. Det vil helt sikkert ha en viss innvirkning på valget i november, uansett om dommen blir stående eller ikke.
Vi så noe lignende skje med Russland-anklagene mot Trump i 2016. Disse fikk stor oppmerksomhet i forkant av presidentvalget, men ble glemt da det viste seg at informasjonen var fabrikert av Clinton-kampanjen. Slike "talking points" utgjør på denne måten en form for politisk ammunisjon med en utløpsdato. Vi kan derfor forvente å høre frasen "dømt forbryter" bli gjentatt av medier og politikere så lenge den har en viss effekt. Enn så lenge er det ikke noe tegn på at dette har hatt noen nevneverdig effekt på velger-opinionen. Likevel gjenstår det å se om dommen kan få andre typer politiske konsekvenser.
Daniel Sundqvist. Politisk sjefredaktør
Dette er en signert ledertekst fra Epoch Times SE sin lederside.
Kontakt gjerne skribenten: [email protected]
