Musikk kan forme tenkningen vår. Det er derfor klokt å lytte til musikk som ikke skaper stress, men som i stedet gir oss ro i sinnet. Fra øret går impulsene til hjernebarken for forståelse og dels til amygdala, som gjør at vi opplever de følelsene musikken formidler.
Få skoler i dagens samfunn har undervisning om vår gamle, europeiske musikalske arv. Da jeg bodde i Paris på midten av 80-tallet, kom en eldre dame frem etter en konsert som jeg hadde gjennomført. Damen viste seg å være Linda Prokofjev, enken etter den store russiske komponisten, Sergej Prokofjev. Hun fortalte at hun hadde sittet i Gulag-leirene og at hun hadde klart å komme seg til Vesten i på 70-tallet. Hun var forferdet over forfallet hun så i den vestlige verden, som hun ikke hadde kunnet besøke på mange år. Det hun møtte, var rock, punk, disco og rap-"musikk".
I denne kronikken vil jeg fortelle om min erfaring hvordan god musikk kan hjelpe til for å unngå stress, oppnå en indre ro og gi trøst og sinnsro.
Vi lever i en tid preget av stress og psykisk uhelse. Store deler av befolkningen bruker beroligende tabletter for å mestre hverdagen.
Sunne kostvaner og mosjon kan forbedre den fysiske helsen, men hva kan vi gjøre med problemer som stress og psykisk uhelse? Det finnes ikke noe enkelt eller entydig svar på dette spørsmålet. Jeg vet likevel hva som har vært til stor hjelp for meg i tider med sorg eller allmen depresjonsfølelse.
Musikken får deg til å tenke på noe annet, og snart sovner du.
Musikk, og da fremfor alt den klassiske musikken, har vært til trøst når noen som har stått meg nær, har gått bort. Det er trist at skolen i så liten grad underviser om vestlig, klassisk musikk. Den yngre generasjonen hindres i å oppdage musikkens velgjørende innvirkning på sinnet.
Hva er da klassisk musikk? Det er musikk som har en slik kraft, skjønnhet og kvalitet at den har overlevd i århundrer. Det er også derfor den kalles klassisk.
Så lenge det finnes mennesker på jorden, vil det trolig bli spilt og lyttet til verk av for eksempel Beethoven, Mozart og Bach. En hjernekirurg fortalte meg at han, når han hadde en pause mellom de ulike operasjonene, ofte lyttet til musikk av Johann Sebastian Bach og Wolfgang Amadeus Mozart. Musikken fikk ham til å føle seg rolig, avslappet og klar for neste operasjon.
Les mer
Hvorfor du bør velge kjærlighet fremfor frykt
Shen Yun-artister snakker om å modnes i tro og karakter gjennom kunst
Du kan også bruke klassisk musikk av det mer rolige slaget som et slags søvndyssende middel. Musikken roer tankene, og snart har du sovnet. Cd-en blir stille når den når slutten.
Greve von Keyserlingk som levde på Johann Sebastian Bachs tid, led av søvnløshet. Han ba sin hoffchembalist om å fremføre de såkalte "Goldbergvariasjonene" av Bach under søvnløse netter. Chembalisten het Goldberg, derav navnet på variasjonene.
Bachs honorar for dette verket var, ifølge ham selv, det høyeste han noensinne mottok for en komposisjon. Vi kan forstå hvilken betydning greve von Keyserlingk mente at disse musikalske variasjonene hadde for evnen hans til å finne ro.
Hvis du aldri har fått tilgang til den store, klassiske musikken, kan det være vanskelig å ta den til seg. Det kan ta tid å komme inn i musikken og forstå hva den formidler.
Hvis du ikke er vant med klassisk musikk, men ønsker å åpne dørene for dens helbredende kraft, kan det være en god idé å velge ut en komponist og skaffe deg noen cd-plater med musikken hans. Et annet tips er å kjøpe en biografi om komponisten for å lære om livet hans og på den måten forstå bedre den tiden som han levde og virket i.
Begynn gjerne med det musikalske vidunderbarnet, Mozart, som med fullt navn het Johannes Chrysostomus Wolfgangus Theophilus Mozart.
Biografier som er verdt å lese, er "Mozart och hans värld” av Nils-Olof Franzén (svensk).
I løpet av det andre besøket i Paris fra 1778-1779 skrev han noen av sine vakreste komposisjoner, deriblant noen i moll. Vanligvis skrev han verkene sine i dur. Dette var en sorgtung tid for Mozart. Moren døde i Paris akkurat da han skrev den vidunderlig vakre "Sonate for fiolin og klaver i e-moll", KV 304, og den emosjonelt stormfulle "Sonate for klaver i a-moll", KV 310. Også "Sonate i A-dur", KV 331, med den kjente ”Rondo Alla Turca” som siste sats, ble ferdigstilt i løpet av disse årene. Begynn gjerne med noen av disse verkene og lytt til dem fra tid til annen i en periode for å bli kjent med det særegne i komposisjonene.
En biografi som er verdt å lese er ”Mozart och hans värld” av Nils-Olof Franzén (svensk). Franzéns fortellerkunst er følsom, samtidig som den er informativ og saklig. Han fremstiller Mozart og hans tid på en levende og gripende måte, og han beskriver ulike personligheter gjennom å tilsynelatende komme inn under huden på dem, til tross for avstand i tid. Ledig og saklig skildres komponistens liv fra fødsel til den bitre slutt. Når du lukker boken, er det med en følelse av tomhet og savn som om du forlater Mozart og hans verden.
Franzéns biografi gir likevel bare et innblikk i Mozarts liv på jorden. Mozarts så og si mer overjordiske verden finner vi bare i musikken hans.
Jeg er nesten sikker på at den som er vant med å lytte til klassisk musikk, kan oppdage dens skjønnhet og dybde. Les derfor boken jeg nevnte og lytt deg inn i de verkene jeg tipset om! En vidunderlig og helbredende verden av skjønnhet og dybde venter på deg.
En norsk bok om Mozart er "Mozart - mennesket bak musikken" og er skrevet av Bruno Kvist
Pär Lindh er komponist og musiker. Han er en av få fra Sverige som har studert ved Schola Cantorum som ble startet i år 596 av pave Gregor. Han har turnert i flere titalls land i Nord- og Sør-Amerika og i Europa, men han har også medvirket i TV-programmer tilegnet hans musikk.
Pär Lindh. Komponist og musiker.
