Sarah Bakewells bok "The Existentialists" (Eksistensialistene) var overdådig og iderik. Den nye boken hennes er like storslagen og kreativ. Temaet denne gangen er humanisme, et tema forfatteren behandler på en kjærlig måte og med en analytisk grundighet.

Dette er en bokanmeldelse. Meningene er skribentens egne.

Det snakkes ofte om humanisme, men hva er egentlig humanisme? Dette spørsmålet stiller filosofiprofessoren og forfatteren, Sarah Bakewell, i sin siste bok "Humanly Possible: seven hundred years of humanist free­thinking, inquiry, and hope” (2023). Boken er nylig gitt ut på svensk med tittelen "Humanisterna: Sju hundra år av fritänkande, nyfikenhet och hopp”. Boken er ikke oversatt til norsk.

Bakewell har tidligere gjort suksess med boken ”At the Existentialist Café: Freedom, Being, and Apricot Cocktails” (2016), som kom ut på svensk i 2017 med titelen "Existentialisterna: En historia om frihet, varat och aprikoscocktails”. Boken er ikke oversatt til norsk.

Nå har Bakewell altså forsøkt å ta et grep om humanismen. Har hun lykkes like godt denne gangen? Ja, det må man si.

Men tilbake til spørsmålet om hva humanisme egentlig er. Svaret er like selvsagt som flyktig, i det minste hvis man ser det utenfra. Humanismen som en formell bevegelse oppsto ikke før på 1800-tallet. Likevel kan man i den vestlige kulturen spore den humanistiske tenkemåten betydelig lengre tilbake enn dette.

Bakewell ønsker med sin bok få leseren til å se forbindelsen mellom den moderne humanismen og tenkere og tanketradisjoner som går langt tilbake i historien.

Les mer

Hvorfor du bør velge kjærlighet fremfor frykt

Shen Yun-artister snakker om å modnes i tro og karakter gjennom kunst

I innledningen definerer Bakewell humanismen på følgende kortfattede måte: "Mens vitenskapen studerer den fysiske verden og teologer den guddommelige, studerer altså humaniora-humanistene den menneskelige verden av kunst, historie og kultur. Ikke-religiøse humanister baserer sine moralske beslutninger på menneskelig velvære, ikke på guddommelige instruksjoner. Religiøse humanister konsentrerer seg også om menneskelig ve og vel, men i en troskontekst. Filosofiske og andre typer humanister veier konsekvent sine ideer opp mot virkelige og levende menneskers erfaringer".

I dag assosieres humanisme ofte med ateisme.

Videre sammenfatter Bakewell humanismen med et 2500 år gammelt utsagn av den greske filosofen, Trotagoras: "Menneskene er alle tings målestokk". Uttalelsen kan virke arrogant, men Bakewell mener at det ikke nødvendigvis skal tolkes som at naturen og universet skal være i samsvar med menneskets ideer. Hennes tolkning er at vi, som mennesker, erfarer virkeligheten på en menneskelig måte og fra et menneskelig perspektiv. Som humanist tar vi dette på alvor, fordi menneskelige ting og erfaringer er så viktige for oss.

I dag forbindes ofte humanisme med ateisme. Dette er et standpunkt som ofte er misvisende hvis vi virkelig ønsker å definere hva humanisme er. Å  være humanist innebærer riktignok at man hverken lar sitt moralske kompass eller sitt liv bli styrt av religiøse eller politiske dogmer. Det betyr likevel ikke at man må løsrive seg helt fra seg selv og andre åndelige eller politisk tenkende vesener.

I dag forveksles ofte humanisme med ateisme

Bakewell, som selv ikke er gudstroende, understreker i sin bok at humanisme ikke er synonymt med en artistisk holdning. Hun løfter frem flere humanistiske tenkere som har hatt en teistisk tilnærming.

Det sentrale innen humanismen er det individuelle menneskelivet og den frie tenkningen som humanisten ønsker å verne om og forsvare mot, både religiøs og politisk undertrykkelse. Å være humanist har av denne grunn ofte vært forbundet med fare.

Bakewell gir oss et historisk tilbakeblikk, men hun ser også på hvordan humanistiske verdier ser ut i vår tid og hvordan de fra renessansen og fremover har fortsatt å hjelpe oss med å navigere og forstå oss selv som individer og sosiale vesener.

Boken "The humanists" er en svimlende og tankevekkende reise gjennom humanismen, fra 1300-tallets Sør-Europa med tenkere, forfattere og kunstnere som Petrarca, Pilatus og Boccaccio til vår tids Bertrand Russell og E.M. Forster. Den sistnevnte ser ut til å stå Bakewell særlig varmt om hjertet.

Bakewell gjør mange analyser i boken sin, men språket er enkelt og rett på sak, og det blir aldri hoppende. Hun kunne ha brukt mer tid på å problematisere humanismen, men faktum er at hun har lyktes glimrende med å beskrive et tema som stadig er aktuelt. Det er umulig ikke å la seg fascinere av hennes ofte briljante skrivekunst.

Bok

Forfatter: Sarah Bakewell Oversetting til svensk: Jesper Høgstrøm Bokforlag (på svensk): Albert Bonniers Förlag Antall sider: 450

Tommy Gunnarsson, [email protected]