I min kliniske praksis jobber jeg med mange høyt presterende yrkeskvinner, «superkvinner», som er stolte av sin viljestyrke, disiplin og fortreffelighet på flere områder i livet.

En av disse klientene, Sally, søkte hjelp for dårlig søvn, humørsvingninger, hjernetåke og vektproblemer som hun ikke klarte å få bukt med, til tross for alle anstrengelser. Hun var typisk for mange utadvendte, sterke, krigerske kvinner som på innsiden er følelsesmessig følsomme. Som mange andre hadde hun lært seg å bli tøffere for å lykkes i karrieren og «passe inn» i de moderne normene. Men mange års undertrykkelse av hennes følsomme, feminine side hadde satt sine spor i form av dårlig helse og utfordringer i parforholdet.

Gjennom samtalene våre fant Sally en lettelse i å forstå at mye av ubalansen hennes hang sammen med at hun ikke hadde anerkjent sin høysensitivitet.

Jeg forsikret Sally om at det å være høysensitiv ikke betydde at hun var svak eller skjør eller at det var noe galt med henne. Tvert imot kunne det være en superkraft hvis hun kunne lære seg å gi næring og drivkraft til den sensitive hjernen og kroppen sin.

Hva vil det si å være høysensitiv?

En høysensitiv person (HSP) er genetisk disponert for å være mer sensitiv enn andre. Det å være mer sensitiv for miljømessige og sosiale stimuli antas å ha sammenheng med et unikt responsivt nervesystem. Noe tyder på at genvariasjoner knyttet til nevrotransmittersystemer, som speilnevroner, spesialiserte hjerneceller som gjør oss i stand til å gjenspeile andres følelser, og noradrenalin, som bidrar til å forbedre årvåkenhet og oppmerksomhet, kan bidra til økt sensitivitet.

En metaanalyse fra 2018 av 16 publiserte studier med 2752 deltakere viste at de med ADRA2B-genvarianten hadde mye høyere persepsjonsevne og kognitiv oppgaveytelse da de ble utsatt for emosjonell stimuli. Disse personene hadde rett og slett en mer sensitiv respons da de ble vist emosjonelle bilder, enn de med den intakte gen-varianten.

HSP-skalaen ble utviklet som en del av en serie studier av en modell for sensorisk prosesseringssensitivitet (SPS) som Elaine Aron, en forsker og klinisk psykolog, publiserte i 1997. SPS er et personlighetstrekk som gjør dem mer oppmerksomme på omgivelsene.

HSP-personer reagerer ofte sterkt på ulike stimuli, inkludert fysiske faktorer som koffein, sterke lukter, sterkt lys, sult, smerte, subtile miljøforandringer, kunstneriske uttrykk og sosial dynamikk i hjemmet, på skolen eller på jobben. De trenger ofte midlertidig tilbaketrekning fra den moderne verdens overstimulering for å roe sinnet.

Ifølge Arons forskning tenker og føler omtrent 20 prosent av befolkningen alt på en dypere måte på grunn av ulike aktiveringer i det autonome nervesystemet i stressende situasjoner. Denne egenskapen, som er likt fordelt mellom menn og kvinner, fører til mer intense følelsesmessige reaksjoner.

Styrken til HSP-personer

De positive sidene ved å være høysensitiv er blant annet empati, kreativitet, oppmerksomhet på detaljer og problemløsningsevner.

Speilnevroner er mer aktive hos HSP-personer (også kjent som empater). Dette forklarer deres dype resonans med andres følelser.

Les mer

En studie fra 2014 viste at høysensitive personer har høyere aktivitet i den fremre insulaen, et hjerneområde som er forbundet med følelsesmessig bearbeiding og intuitive «magefølelser».

De høysensitive deltakerne hadde sterkere kroppslige fornemmelser og nevrokjemiske reaksjoner da de ble vist emosjonelle uttrykk fra både partnere og fremmede. De instinktive reaksjonene deres gjorde dem betydelig mer oppmerksomme på andres sinnsstemninger.

De hadde mer empati og kunne forestille seg hva den andre personen følte i bildene. Dette førte til at de ble lettere overstimulert av omgivelsene.

Når HSP-personer observerte at partneren smilte eller reflekterte over partnerens lykke, økte aktiveringen i hjernens ventrale tegmentale område (VTA), som er forbundet med dopamin, motivasjon, eufori og belønning. Da de så triste uttrykk hos partneren, ble områder i hjernen som er knyttet til kognitiv prosessering, refleksjon og perspektiv, aktivert.

Karakteristiske trekk ved HSP-personer

HSP-personer er vanligvis:

• Svært empatiske og selvbevisste. HSP-personer er naturlig vennlige og emosjonelt mottakelige.
• Svært vare og observante. De er gode til å lese mennesker og legger merke til detaljer som andre kanskje overser.
• Samvittighetsfulle og omtenksomme. Disse egenskapene gjør HSP-personer til effektive meklere og problemløsere.
• Kreative og intuitive tenkere. HSP-personer bidrar med originale og innovative ideer til et team.

Å navigere gjennom utfordringer

Dr. Judith Orloff som er lege, psykiater og bestselgende forfatter, beskriver empater som «emosjonelle svamper som absorberer både stress og glede i verden». I boken «The Empath's Survival Guide» skriver hun at empater føler alt intenst og ofte mangler emosjonelle grenser, noe som fører til overveldelse og sensorisk overbelastning.

I en artikkel i Psychology Today forklarer Orloff at selv om de deler trekkene og begrepene noen ganger brukes om hverandre, skiller en empat og en HSP-person seg litt fra hverandre ved at empaten er enda mer følsom og reaktiv overfor andres stemninger.

Personlighetstrekk er i studier koblet til prestasjoner på arbeidsplassen. Forskning viser at personer med høy grad av sensorisk prosesseringsevne ofte viser en mer proaktiv atferd og bedre prestasjon på arbeidsplassen.

Personer med denne økte sanseevnen kan påføre seg selv mer stress. Studier viser at HSP-personer bare utsettes for økt helserisiko under høystressende forhold. I lavstressende miljøer er de like friske som andre.

En studie fra 2021 som undersøkte hjerneaktiviteten til HSP-personer, fant at viktige funksjoner som skjer i hjernens hviletilstand (søvn), for eksempel dyp kognitiv prosessering og hukommelseskonsolidering, forsterkes hos personer med høy SPS. Dette betyr rett og slett at HSP-personer kan ha behov for å hvile mer enn andre.

Daglig egenomsorg for HSP-personer

Jeg hører noen si: «Jeg er så sensitiv, jeg kan ikke gjøre ditt, jeg kan ikke gjøre datt. Jeg er for sensitiv, jeg kan ikke gå ut mye eller være i folkemengder.» Men å leve godt som høysensitiv handler ikke om å tenke svart-hvitt og gjemme seg bort. Det handler om å finne sin egen vei eller å velge en annen tilnærming.

Når du forstår at du er høysensitiv, kan du akseptere behovet for stille refleksjon og innser at det er naturlig å reagere annerledes enn andre. Bare denne bevisstheten kan redusere stress og selvfordømmelse.

Hvis du identifiserer deg med trekkene til en HSP-person, kan følgende forslag til egenomsorg styrke din evne til å stole på visdommen som kommer fra signalene i kroppen din når du vurderer en situasjon som enten trygg eller skadelig.

Vurder å implementere følgende egenomsorgsstrategier:

• Forutsigbare rutiner. Dette hjelper nervesystemet ditt til å føle at omgivelsene dine er trygge, slik at du kan slappe av og fokusere. Dette tipset er avgjørende for HSP-personer som lett blir overveldet av uforutsigbarhet og ytre stimuli.
• Pauser med ro og bevegelse. Avslutt dagen med en avslappende øvelse som meditasjon eller uttøying. Dette kan roe ned nervesystemet og hjelpe det med overgangen mellom våken- og søvnfasen. Ta også fem-minutters-pauser i løpet av dagen (når det ikke er noen presserende tidsfrister) for å klarne hodet og forhindre overbelastning av informasjon.
• Gjenoppbyggende søvn. Mangel på god søvnkvalitet vil forstyrre nervesystemet og evnen til å regulere følelsene dine. Et generelt ideal er syv til åtte timers søvn hver natt. Det beste er at du er i seng innen kl. 22.30.
• Nærende hovedmåltider: Unngå å hoppe over måltider og småspise mellom måltidene, fordi dette kan skape topper og fall i blodsukkeret og energinivået. Baser måltidene på sesongbaserte, lokale matvarer med rene proteiner, som laks, biff, tofu eller egg og en kopp eller to med kokte grønnsaker. Bladgrønnsaker er også bra. Ikke glem sunt fett som avokado, tahini, olivenolje eller kokosnøtt.
• Oppmerksomt sosialt engasjement. Velg sosiale miljøer med omhu. Tenk over hvem du tilbringer mest tid sammen med eller hvor lenge du orker å være sosial i et overstimulerende miljø. Prioriter daglig eksponering for naturen. En hage, skog eller park gir en rolig tilknytning.

Ta i bruk den sensitive superkraften

Selv om mange HSP-personer ikke er klar over at de har en slik egenskap, finner de etter hvert ut at de trenger ulike måter de kan føle seg sentrerte, trygge og sikre med andre rundt seg, uansett hva som ellers skjer i livet.

Ved å velge å se på sensitivitet som en styrke, kan HSP-personer og deres omgivelser bedre utnytte disse unike evnene.

Sally følte en enorm forbedring i hverdagen da hun tok korte pauser på jobben og spiste lunsjen ute, gikk tidlig til sengs de fleste kveldene og forsto hvorfor hun ofte likte å være sammen med rolige mennesker. Nå trives hun både profesjonelt og privat, og hun lar kreativiteten blomstre.

Hvis du er nysgjerrig på hvor du befinner deg på sensitivitetsskalaen, kan du teste deg selv her på Arons nettsted.

Synspunktene som kommer til uttrykk i denne artikkelen er forfatterens egne og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene til Epoch Times.