Det blir dyrere å produsere energi med vind- og solkraft enn med konvensjonelt drivstoff når man betrakter hele verdikjeden, ifølge en ny studie.
Studien som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet «Journal of Management and Sustainability» som gis ut av «Canadian Center of Science and Education», ser på en rekke ulike faktorer, blant annet konstruksjon, drivstoff, drift, transport, utslipp, gjenvinning, utstyrets levetid, plass som kreves, samt materialforbruk med mer.
Vind- og solenergi har null karbondioksid, men hvorfor? Det er fordi at under forbrenningen produserer de ikke karbondioksid. Når man imidlertid ser på hele verdikjeden, produserer de likevel en hel del karbondioksid.
– Lars Schernikau, energiekonom
Forskerne understreket betydningen av å ta hensyn til strømproduksjonens reelle kostnader for å kunne velge og prioritere våre fremtidige energisystemer. Under et seminar i mai understreket Lars Schernikau som er energiøkonom og studiens leder, viktigheten av å ta hensyn til hele verdikjeden.
«Når vi ser på energisystemets miljøpåvirkning, må vi se på hele verdikjeden», sa han og konstaterte at når man for eksempel sier at vind- og solenergi ikke har kulldioksidutslipp, så har man ikke gjort dette.
«Vind- og solenergi har null karbondioksid, men hvorfor? Det er fordi at under forbrenningen produserer de ikke karbondioksid. Når man derimot ser på hele verdikjeden, produserer de likevel en hel del karbondioksid.
Forskerne så også at det krevdes betydelig mer materiale til sol-, vann- og vindkraft sammenlignet med kjernekraft, kull og naturgass.
Studien så også på EROI-verdien (energy retur non investment) som måler et energisystems energieffektivitet. De mener at vårt moderne liv krever en EROI-verdi på minst 5-7, med henvisning til Euan Mearns forskning. Studien viser imidlertid at de fleste sol- og vindkraftverkene har en lavere verdi enn dette, og de er dermed ikke tilstrekkelig effektive for å forsyne vårt moderne samfunn.
Den store utfordringen for vind- og solkraft er deres periodiske (ujevne) energiproduksjon og lave energitetthet, ifølge forskerne. Dette innebærer at de krever støtte fra en annen stabil energiproduksjon eller lagringsmuligheter, noe som øker systemkostnadene.
Lars Schernikau anser ikke at veien mot mer vind- og solenergi er miljømessig bærekraftig og mener at disse energikildene er de minst energieffektive.
«Hvis verden i dag skulle satse 100 prosent på vind, sol og biobrensel, ville vi ikke lengre sittet her. Vi ville havnet i energimangel, noe som er akkurat det vi begynner å se i markedet», sier han.
Studien er avsluttet med et forslag til en revidert energipolitikk. Den mente at energipolitikken ikke bør favorisere noen spesifikk energikilde, men bør støtte alle energisystemer for å unngå energimangel eller energibrist. Den etterlyste også investeringer i grunnforskning om energiomstilling og investeringer i konvensjonelle energisystemer.
Studien er ekspert-gransket.
Kontakt gjerne journalisten: [email protected]
