Da de første strikke- og hekleoppskriftene ble publisert, på midten av 1800-tallet, ble håndverket beskrevet som det aller vakreste av alt håndarbeid for kvinner. Noen tiår senere har mønstrene flyttet inn i motemagasinene. I en ny avhandling fra Uppsala universitet ble det undersøkt hvordan disse endringene påvirket håndarbeidet.
Det har blitt populært å hekle og strikke igjen, og spesielt under pandemien kunne det til og med være vanskelig å få tak i det rette garnet til håndarbeidet.
Vakkert og beroligende tidsfordriv
I dag er det utallige grupper på sosiale medier der man kan få inspirasjon og hjelp med problemer. Nettet er fullt av mønster og beskrivelser av ulike teknikker. I bokhandelen er det også utallige bøker og blader med mønster og instruksjoner, både for nybegynnere og for de mer erfarne. Men hvordan gjorde de det på 1800-tallet da de skulle drive med håndarbeid?
"Det finnes veldig lite forskning på hvilken rolle mønsterforlagene har hatt for hvordan stil-trender, håndarbeidspraksis og oppfatninger om tekstilt håndarbeid ble etablert, spredt og endret", sier Hanna Bäkström, doktorgradsstudent ved Kunstvitenskapelige institutt ved Uppsala universitet, i en pressemelding. Hun står også bak avhandlingen "Förmedling av mönsterfrågor för stickning och virkning. Media, marked og målgruppen i Sverige på midten av 1800 tallet".
I løpet av første halvdel og midten av 1800-tallet var det også populært å strikke og hekle. De første mønsterheftene for strikking og hekling på svensk ble utgitt på 1840-tallet. Håndarbeidsmønstre ble et framtredende innslag i motejournalene der stikking og hekling ble framhevet som vakkert og beroligende tidsfordriv for den trendbevisste og flittige middels- og overklassekvinnen.
Kompliserte begreper
Også i Storbritannia på midten av 1800-tallet var det et stort marked for håndarbeidsmønster. Men avhandlingen viser at de svenske mønstrene i hovedsak ble oversatt fra tyske publikasjoner.
Hanna Bäckström har også studert hvordan den spesifikke terminologien og systemene som ble brukt i strikking og hekling, utviklet seg på 1800-tallet.
"I de første heftene for hekling ble det brukt ulike og ganske vanskelige begreper for luftmasker og stolper, for eksempel "gjentatte doble kjedemasker". Mot slutten av 1840-tallet var begrepene luftmasker og stolper etablert, sier hun i pressemeldingen.
En analyse av holdningen til strikking og hekling, uttrykt i forordet til heftene, viser at oppfatningen om strikking og hekling som kvinnelige sysler ble styrket og videreført, mens strikkingens forhistorie som et mannsdominert håndverk, ble ignorert, ifølge Bäckström.
