Det er ikke hver dag man våkner opp til en uventet historisk hendelse, men i desember 2024 var det akkurat det som skjedde. Assad-regimet i Syria falt raskt og dramatisk på en måte som få eller noen eksperter hadde forutsett.

I den berømmelige "krigens tåke" kan ting som har virket stabile i årevis, noen ganger falle over natten, ofte på grunn av noen få avgjørende beslutninger som tas av en liten gruppe mennesker. På den ene siden har mange ventet på Assads fall i over ti år. På den andre siden har det faktum at han har klart å holde ut så lenge, skapt en følelse av at han vil bli sittende i Damaskus for godt, selv om han har mistet en del av Syrias territorium.

Antall personer som har innvandret til Norden fra Syria er mange.

Nøyaktig hva som hendte denne gangen, får vi kanskje ikke et klart bilde av nå; kanskje aldri. Men det er tydelig at regimet ikke fikk den støtten de hadde trengt fra sine allierte. Hvorvidt valget  om å kapitulere kom plutselig og uventet eller om det har vært et mulig eller til og med et sannsynlig scenario for Assad og regimet hans i lengre tid, vet vi ikke i skrivende stund.

Les mer

Hva som nå venter Syria, er høyst usikkert. Medienes oppgave bør ikke være å forsøke å klemme hendelsene inn i et banalt narrativ med skurker og helter, triumfer eller nederlag.  De bør heller forsøke å vente og se hva som faktisk skjer i landet og akseptere det, som så mye annet, er en utvikling som har mer enn én side.

Under den arabiske våren ble det skapt et urealistisk bilde at de som bekjempet Assad primært, var en type vestlige prodemokratiske krefter. Ønsketenkningen er at det i hvert land i Midtøsten og Nord-Afrika finnes et vestlig demokrati som bare venter på å utslette IS-kalifatet. Det kan ha vært et definitivt dødsstøt. Nå som Assad har falt, gjenstår det et forvirrende ekko.

Hvis man tør håpe på at Syria i det minste vil oppleve en økt stabilitet i fremtiden, ser det ut til at det er en islamsk stat med sharialover som ligger i kortene. Spørsmålet er vel hovedsakelig hvor ekstrem den blir og hvordan den greier å forholde seg til resten av verden. Hvis man er av den oppfatningen at alle land bør være vestlige demokratier, er det vel nærmest en smakssak om man foretrekker en islamsk stat foran Assads baathistiske stat.

Dette er en usignert lederartikkel fra Epoch Times Sverige sin lederside skrevet av medarbeidere fra Epoch Times Sverige sin lederredaksjon