Stadig flere barn og unge under 18 år utsettes for trusler og seksuell utpressing, såkalt grooming, av voksne på nettet, noe som kan føre til seksuell utnytting og prostitusjon. Rapporter viser en økning i takt med at overgripernes strategier har endret seg.
En ny rapport viser at barn har større risiko enn før for å bli utnyttet og utsatt for prostitusjon og menneskehandel. Dette skyldes at overgripere lettere får kontakt med barn på sosiale medier gjennom ulike spill- og chatte-apper. Disse er i dag er et stort og viktig sosialt møtested for barn og unge.
For å stoppe denne utviklingen peker rapporten på viktigheten av forebyggende arbeid der økt informasjon til foreldre, barn, skoler, myndigheter og barns rettighetsorganisasjoner er avgjørende.
Vi ser at innrapportering har økt kraftig den siste tiden. En stor andel barn fra tiårsalderen og oppover har blitt utsatt for dette.
- Jonas Karlsson, etterforsker ved barnerettighetsorganisasjonen Ecpat
Stadig yngre barn
Jonas Karlsson er etterforsker ved Ecpat som er en av barnerettighetsorganisasjonene som er nevnt i rapporten. Han bekrefter at situasjonen har blitt verre og at stadig yngre barn utsettes for seksuelle overgrep på nettet.
"Vi ser at innrapporteringen har økt kraftig den siste tiden og at en veldig stor andel av barn i tiårsalderen og oppover har blitt utsatt for dette", sier han til Epoch Times.
Ecpat er en del av et globalt nettverk som jobber mot seksuell utnyttelse av barn. De har blant annet en hjelpelinje hvor Jonas Karlsson er en av flere rådgivere som chatter direkte med barn som er rammet og som tar kontakt for støtte og veiledning.
"Det er veldig mange 13-, 14- og 15-åringer som chatter med oss; de yngste er bare 10 år", sier han.
I tillegg til hjelpelinjen "Your ECPAT" jobber Jonas Karlsson med Ecpats siste rapport som vil bli publisert i slutten av oktober. Rapporten er basert på en undersøkelse besvart av 13.000 barn og unge.
Grovere trusler
«Den raske utviklingen på internett har i stor grad endret overgripernes taktikk», ifølge Jonas Karlsson.
"Vi har sett at det i noen år nå har blitt stadig mer vanlig med trusler tidlig i prosessen", sier han og forklarer at det ofte starter med at overgriperen krever at barnet skal sende nakenbilder, såkalte "nudes".
Voksne overgripere truer ofte med å drepe barnets foreldre, søsken eller kjæledyr, hvis bildet ikke blir sendt. Senere kan det komme bilder av våpen eller vold.
«Så sier de at hvis du ikke har sendt bildet innen ti minutter, vil de komme for å gjøre dette; alt for å sette barnet under press og forhindre at det tenker og tar kontakt med andre.»
Når gjerningsmennene har mottatt det første bildet, går det sin gang. Hvis barnet ikke sender flere, truer de med å spre bildet til foreldre eller venner. Etter hvert kan dette føre til fysiske møter der gjerningsmannen fortsetter å utnytte barnet.
Normalisering av nakenbilder
Jonas Karlsson mener det er veldig viktig at barn får vite at det ikke er deres feil og at det er den voksne som begår en forbrytelse.
"Barn er ofte ikke engang klar over at det de blir utsatt for, er kriminelt", sier han og fortsetter: «Vi ser at normer om seksualitet, samtykke, overgrep og så videre blir mye mer uklare for barn på internett.»
Det har i tillegg skjedd en normalisering av at barn og ungdom sender nakenbilder til hverandre, noe som ofte skjer med samtykke.
«Men hvis man sender dem til en eldre person eller for penger, så fins det en risiko man kanskje ikke forstår", sier Jonas Karlsson som mener at veldig mange barn tilbys penger for bilder og at mange også selger dem.
De fleste som utnyttes seksuelt på nettet, er jenter. Omtrent en tredjedel er gutter.
«De siste ukene har vi sett en stor tilstrømning av gutter til hjelpelinjen, noe som er positivt fordi vi vet at dette er en gruppe som har vanskeligere for å ta imot hjelp.»
Uvilje mot å søke hjelp fra voksne
Det er hovedsakelig barn som har vært i faresonen for å bli utsatt for seksuelle overgrep som blir rammet; alt fra barn som er alene og isolerte, har dårlig kontakt med foreldre eller har ulike funksjonshemninger til omplasserte barn og LHBTQ-personer (seksuelle minoriteter). Men også barn som tar sjanser på internett og barn fra trygge familieforhold, kan påvirkes.
Til tross for overgrepene er mange uvillige til å søke hjelp fra voksne og foreldre.
«Det er veldig tydelig at barn er redde for straff fra foreldrene og at de skal miste muligheten til å være på internett», sier Jonas Karlsson som mener at forbud sjelden er en vellykket strategi. Det handler heller om å begynne å lytte på et tidlig tidspunkt, spørre, prøve å forstå og veilede barn, samt gi gode motiverende regler som barn kan ta til seg.
For å hjelpe foreldre med å nå barna bedre, har Ecpat startet "foreldrehjelpen". Det er et samlingssted for foreldre og andre viktige voksne som er nær barnet, der en kan få støtte og veiledning om spørsmål knyttet til seksuelle overgrep og krenkelser, både online og offline.
Tips til foreldre fra Ecpat
Engasjer deg: Engasjer deg i barnets liv på nettet og på sosiale medier. Spør hvordan ting fungerer og hvem barnet ditt følger og liker på for eksempel YouTube. Kunnskap kan redusere dine egne bekymringer og gjøre deg bedre forberedt hvis noe vondt skjer.
Snakk med barnet: Fortell dem at det fins de som lyver på nettet og at voksne og andre barn kan bruke trusler, smiger og bestikkelser for å få barnet til å sende bilder og videoer. Forklar at det aldri er barnets feil hvis det skjer. Snakk om risikoen, selv med yngre barn. Tilpass samtalen etter alder.
Unngå forbud: Med trusler om for eksempel mobiltelefonforbud risikerer man at barnet ikke vil fortelle dersom noe vondt skjer. Hjelp barnet ditt i stedet med å håndtere nettet trygt og snakk om hva man kan gjøre i forskjellige situasjoner. Forsikre barnet at det kan fortelle deg hva enn som skjer.
Det beste rådet: Det viktigste rådet du kan gi barn som opplever utpressing, trusler, trakassering eller overgrep på nettet, er: slå det av eller logg av når det skjer, og snakk med en voksen umiddelbart!
Kontakt journalisten: [email protected]
Link til Ecpat Norge: https://ecpatnorge.no/
