Det kinesiske kommunistpartiets (KKP) leder, Xi Jinping, har innledet et strategisk skifte i retning av en økonomisk modell som skal beskytte Kinas økonomi mot eksterne sjokk, ifølge ny forskning.
Rapporten som ble offentliggjort den 30. juli, er forfattet av Jimmy Goodrich, stipendiat ved University of California Institute on Global Conflict and Cooperation. Studien som tar utgangspunkt i offisielle taler og politiske dokumenter fra KKP, gir en detaljert analyse av partiets fremgang med implementering av "festningsøkonomi"-politikken på flere nøkkelområder.
Strategien er "utformet for å styrke nasjonal selvforsyning og motstandsdyktighet mot eksterne sjokk og til syvende og sist gjøre nasjonen i stand til å motstå 'ekstreme situasjoner', inkludert langvarige, væpnede konflikter", heter det i rapporten.
I artikkelen bemerkes det at spenningene mellom USA og Kina og andre store, globale hendelser, som den russiske invasjonen av Ukraina og covid-19-pandemien, har fått Beijing til å legge om den økonomiske politikken. Covid-19-pandemiens forstyrrelse av den globale økonomien og forsyningskjedene forsterket behovet for en "festningsøkonomi".
Ifølge rapporten har KKP siden da lagt vekt på "tosidig økonomisk sirkulasjon" for å dreie økonomien bort fra eksportavhengighet og heller fokusere på å styrke den innenlandske kapasiteten, samtidig som man opprettholder internasjonal handel. Denne tilnærmingen tar sikte på å redusere sårbarheten overfor eksterne sjokk og sikre økonomisk stabilitet.
Denne strategien er også i tråd med Xis breie, nasjonale sikkerhetsprioritering og forberedelse for "ekstremscenarioer", ifølge rapporten. KKPs tilnærming omfatter mat, energi, sikkerhet i forsyningskjeden, mobilisering av sivilforsvaret og utvikling av strategisk reserve-infrastruktur.
"Denne forskningen bidrar til å forstå Kinas strategiske intensjoner og gir et grunnlag for videre utforskning av implikasjoner av Kinas "festningsøkonomi" på den globale, økonomiske og geopolitiske dynamikken", skriver forfatteren.
Kinas økonomi er i betydelig grad avhengig av eksport. I fjor nådde landets totale eksport rundt 3,38 billioner dollar, mens importen beløp seg til rundt 2,56 billioner dollar. Dette resulterte i et handelsoverskudd på 820 milliarder dollar; det nest høyeste i løpet av det siste tiåret.
Robert O'Brien, tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver, kommenterte rapporten på X-kontoen sin og oppfordret Washington til å følge med. "KKP forbereder seg på å kjempe og vinne (eller i det minste overleve) en svært lang krig. Amerika bør ta dette på alvor", skrev han den 3. august.
Siden covid-19-pandemien har den kinesiske økonomien stått overfor flere problemer, særlig eiendomskrisen som ble markert av konkursen til den kinesiske eiendomsgiganten Evergrande. Selskapet er verdens mest gjeldstyngede selskap med 340 milliarder dollar i gjeld.
Tidligere i år uttalte en fremtredende hedgefondforvalter at den kinesiske økonomien var i trøbbel på grunn av de store investeringene i eiendomssektoren, noe som kan føre til et krakk som er verre enn finanskrisen i USA i 2008.
Eiendomssektoren står for 70 prosent av husholdningenes bruttoformue og rundt 25 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). Dette gjør den til en viktig drivkraft for vekst, men samtidig utgjør den en sårbarhet for Kinas økonomi.
Kinas urolige eiendomsmarked har trukket økonomien ned. Dette har fått regimet i Beijing til å iverksette "midlertidige tiltak", deriblant 16 tiltak for å støtte sektoren, ifølge fjorårets rapport fra Atlantic Council GeoEconomics Center og Rhodium Group, en Washington-basert tenketank.
Rapporten slo fast at Kinas økonomi slet med en rekke problemer. Uten solide reformer ville Beijing sannsynligvis stå overfor en trussel mot vekstutsikt i årene som kommer og som ville skadet landets globale posisjon.
Rapporten peker på at roten til Kinas økonomi er det "vedvarende strukturelle reformgapet" som fører til at landet "henger etter de beste OECD-økonomiene i de fleste markedsdimensjonene", og antyder at det er behov for strukturerte reformer. "Den kinesiske økonomien lider delvis fordi [Det kinesiske kommunist-] partiet fortsetter å prioritere ideologi fremfor økonomisk dynamikk", heter det i rapporten.
På grunn av de svake resultatene vil Beijings ambisjon om å detronisere USA som verdens største økonomi innen utgangen av 2020-tallet "ikke skje i dette århundret, for ikke å snakke om dette tiåret", heter det i rapporten.
Bloombergs økonomer spådde også i fjor at det var usannsynlig at Kinas økonomi ville gå forbi USAs økonomi. De spådde at Kinas BNP kunne overgå USAs rundt midten av 2040-tallet, men "bare med en liten margin" før landet "faller tilbake".
