Forfedrene våre hadde ikke tilgang til alle de bekvemmelighetene vi har i dag. Selv den moderne verden kan likevel sette sine spor på kroppen vår. Vi sitter mer enn noensinne, og den luksusen har sin pris.
- Vi lever i et samfunn der vi sitter mye. Det innebærer en enorm helserisiko, sier Steven Weiniger, ekspert på kroppsholdning og forfatter av boken "Stand Taller Live Longer: An Anti-Aging Strategy".
Hvis vi sitter lenge, har vi en tendens til å synke sammen. Stillesitting over lang tid med dårlig holdning kan ødelegge kroppens struktur», sier Weiniger. Menneskekroppen fungerer best når de strukturelle elementene, hodet, overkropp og bekkenet er på linje; pent stablet oppå hverandre.
Sitter vi mye, risikerer vi at kroppen etter hvert blir foroverbøyd. Til slutt vil musklene, som skulle holde oss oppreist, svekkes og miste evnen til å støtte opp kroppen. Alle timene i bilen, ved skrivebordet eller foran TV-en vil gradvis sette sine spor.
Epoch Times har snakket med Steven Weiniger om hvordan kroppsholdning påvirker helsen, hvordan livsstilen vår kan påvirke kroppsstrukturen og hvordan vi kan korrigere dårlig holdning. Han gir blant annet eksempler på tre øvelser som en kan gjøre til en daglig rutine.
Epoch Times: Hvorfor er kroppsholdning viktig?
Weiniger: Kroppens fysiske struktur er like viktig som kroppens kjemiske struktur. Vi er imidlertid ikke klar over at subtile asymmetrier kan utvikle seg til større problemer over tid.
Det er mekanisk. Hvis du bøyer kroppen fremover med hodet foran overkroppen og overkroppen foran bekkenet, som er en vanlig stilling når du sitter og skriver, klarer du ikke å puste godt. Dette legger mer press på de indre organene, og de fungerer ikke så godt som de burde.
Man kan se dette på et øyeblikk med en rask øvelse. Pust dypt inn i den stillingen du er i for øyeblikket. Legg merke til hvor mye luft du kan trekke inn. Prøv deretter å sitte eller stå mer oppreist. Løft hodet høyt, rett opp skuldrene, utvid brystkassen og trekk deretter skuldrene bakover og ned. Pust så dypt inn igjen.
Du vil nå merke at du kan ta inn mer luft, fordi brystkassen kan utvide seg mer. Å puste er bra for helsen din. I tillegg til å ta inn oksygen hjelper lungene kroppen din med å kvitte seg med giftstoffer. De er de største utskillelses-organene dine.
Musklene du brukte da du trakk pusten dypt, er muskler du ikke bruker når kroppen er foroverbøyd. Over tid vil du oppdage at du synker tilbake i en foroverbøyd stilling og går tilbake til å ikke puste.
Dette kan du kjenne når du trener. Hvis du har en foroverbøyd holdning, får du ikke nok luft, og du trener ikke like effektivt for å få musklene til å jobbe, inkludert hjertet. Dette kan ha en negativ effekt på hjerte- og karsystemet.
Epoch Times: Hva annet påvirker kroppsholdningen?
Weiniger: Alt du gjør, påvirker holdningen din. Å sove i en seng som ikke støtter deg symmetrisk, er det samme som å sitte i en stol som vipper sidelengs hele dagen på jobb. Hvis du sover på magen med hodet vendt mot høyre, vil holdningen din ubemerket forflytte seg i den retningen. Det skjer ikke plutselig, men over tid.
Jeg har oppdaget en epidemi som ingen snakker om. Barn er mer krumme enn foreldrene. Årsaken er at disse barna, mer enn noen tidligere generasjon, tilbringer tiden bøyd over mobiltelefoner og andre enheter.
Les mer
Avokado. En sunn godbit
Mening: Jan Blomgren: Et nødrop fra industrien i Europa
En del av problemet er at de ser ned når de skriver. Det som gjør det enda verre, er det de gjør med hendene. Når du skriver riktig, kan du ikke vingle rundt med hånden. For å unngå dette låser du alt høyere opp i kjeden, håndledd, albuer, ryggrad og overkropp. Du trener kroppen til å låse seg i denne posisjonen store deler av dagen.
Epoch Times: Når du sier dette, setter jeg meg mer oppreist. Men etter hvert vil jeg sannsynligvis synke sammen, som vanlig. Hva kan vi gjøre for å skape nye vaner?
Weiniger: Det første skrittet er å bli klar over problemet. Vi foreslår at du studerer hvordan holdningen din faktisk er. Vi tar et bilde av pasienten der han eller hun står oppreist mot en bakgrunn med et rutenett. Slik kan vi foreta en nøyaktig måling av hodets, overkroppens og bekkenets stilling og se avviket. Deretter følger vi opp ved å ta det samme bildet hvert år. Over tid kan ting bli bedre eller dårligere, avhengig av hva du gjør. Hvis du endrer noe og tar kontroll over livet og kroppen din, vil holdningen din bli bedre. Det andre vi lærer bort, er kontroll.
For å få kontroll lærer vi bort våre egne øvelser som er bra for holdningen. Det er også andre typer øvelser, som yoga, pilates og taichi. Disse øvelsene trener deg å fokusere. Det er ikke det samme som trening på et treningssenter, som ikke fokuserer med presisjon på ulike deler av kroppen.
Holdningsøvelser styrker balansen og justerer holdning og bevegelse slik at du blir mer bevisst på kroppsholdningen din. Det handler ikke om å gjøre det i fem minutter i dag og så er det gjort. Det handler om å gjøre det til en vane. Vi foreslår at du gjør disse øvelsene daglig.
Det tredje vi gjør, er å skape et intelligent miljø som er skreddersydd for en god holdning. Det handler om å skreddersy det fysiske miljøet til kroppen din. Hvis du sitter mye, bør du skaffe deg en god stol eller enda bedre, skaffe deg et skrivebord som kan heves og senkes, slik at du ikke trenger å sitte hele tiden.
Epoch Times: Fortell oss om øvelsene du vil anbefale for å få en god holdning.
Weiniger: Vi kaller dem BAM 321.
1. Tre ganger om dagen: Tren balanse og fokuser på holdningen din. For å sjekke balansen står du rett opp og ned og løfter venstre ben slik at låret er parallelt med gulvet. Fortsett å stå rett og hold stillingen slik i ca. 15 sekunder. Senk deretter benet sakte ned igjen. Gjenta det samme med høyre ben. Mens du holder posisjonen, tenk på hvordan det føles å stå rett. Du må sannsynligvis gjøre små justeringer for å holde balansen. De fleste opplever at de to sidene føles forskjellig. Vanligvis har du bedre balanse på den ene siden. Avhengig av hvor asymmetrisk holdningen din er, vil du oppdage hva du trenger å gjøre for å holde balansen.
2. To ganger om dagen: Juster kroppen. Press bekken, overkropp og hode mot veggen slik at de "står på linje". Mange klarer ikke å presse bakhodet mot veggen uten å løfte haken. Du bør presse bakhodet mot veggen uten å se opp. Hvis nakken begynner å stramme seg, er dette grensen. Ikke press lenger enn det. Dette er noe du må jobbe med, trinn for trinn.
3. En gang om dagen: Kontrollbevegelse. Sitt på en treningsball og beveg kroppen i tre retninger. Ta utgangspunkt i midten og finn svake ledd i kjeden ved å observere hvor jevnt du beveger deg. Målet er å ha kontrollerte bevegelser.
Når du lærer å balansere mot symmetri, retter du ut kroppen ved hjelp av en vegg og øver på å bevege deg med treningsballen. Dette viser deg på hvilke måter kroppen din er asymmetrisk når du står oppreist eller beveger deg.
Epoch Times: Hvilken funksjon har balløvelsen i holdningsøvelsene dine, og hva synes du om trenden med å bruke en ball som kontorstol?
Weiniger: Det morsomme med en ball er at den beveger seg tredimensjonalt. Hele poenget er å få den til å rulle.
Når du sitter symmetrisk på en ball, kan du holde balansen. Sitter du asymmetrisk, vil du falle av, og kroppen vil reagere for å balansere og stabilisere seg. Det tvinger deg til å bruke musklene på spesielle måter og får kroppen til å gjenkjenne hvor det er ubalanse og dermed korrigere den.
Problemet med baller er at de ofte er for små. Når du sitter på ballen, skal hoftene være over knærne. Hvis hoftene er under knærne, vil musklene i hoften være i en avkortet posisjon. Folk sitter allerede sammensunket, og du bør ikke bøye knærne mer enn 90 grader. Folk sitter ofte feil på toppen av ballen. Du bør sitte en tredjedel opp fra ballen.
Problemet med å ha en ball som kontorstol er å få knærne under skrivebordet. Hvis skrivebordet er høyt nok, er en ball perfekt.