Sør-Afrika har innført en ny toll på importerte klær for å tette smutthullet som utnyttes av kinesiske nettbutikker. Avgiften hilses velkommen av fagforeninger, men mislikes av sørafrikanere som ikke har råd til å handle lokalt.
Den nye avgiften på 45 % på all import av klær trådte i kraft rett før jul. Avgiften er særlig rettet mot kinesiske nettbutikker.
Mange sørafrikanere er misfornøyde med den nye avgiften. De har ikke råd til lokalproduserte klær der et par jeans kan koste to tredjedeler mer enn tilsvarende fra Temu. De sier at det er lett for myndighetene, som har penger, å si at man skal handle lokalt. Fagforeningene er imidlertid for og sier at tollen vil beskytte den lokale klesindustrien og redde tusenvis av arbeidsplasser.
Markedsplasser på nettet har brukt sine egne metoder for å utnytte smutthull og unngå tollavgifter.
Michael Lawrence. Sjef for National Clothing Retail Federation i Sør-Afrika
Netthandelsplattformene Shein og Temu ble lansert i Sør-Afrika i henholdsvis 2020 og 2024. De eksporterer produkter direkte fra Kina til forbrukere over hele verden og bruker smutthull for å unngå tollavgifter.
Michael Lawrence, direktør for National Clothing Retail Federation i Sør-Afrika, ønsker den nye klesavgiften velkommen.
- Det er alltid tungt å betale mer for noe, men her må vi tenke helhetlig. Det er viktig at vi lever i et samfunn der det er likhet og rettferdighet», sier han til Epoch Times.
- Disse nettbaserte markedsplassene har brukt sine egne metoder for å utnytte smutthull og unngå tollavgifter. Oppførselen deres undergraver dessuten både produksjonskapasiteten vår og vår evne til å gi forbrukerne en god og bærekraftig detaljhandels-opplevelse.
Han sier at tollsvindel, særlig knyttet til varer fra Shein og Temu, er en av de største utfordringene for klesprodusentene. Varer blir feilklassifisert eller underfakturert for å unngå toll og deretter solgt til lavere priser. Dette undergraver lokale bedrifter. Det er en forskjell på flere milliarder rand (lokal valuta) mellom eksporten som deklareres i Kina og det som deretter deklareres som import i Sør-Afrika.
Ifølge Lawrence har Shein og Temu misbrukt et fritak som ble gitt i 2007 for import av klær til en verdi av mindre enn 500 rand (rundt 300 kroner).
Han forklarer at fritaket innebar at det ikke var nødvendig å betale toll på import av så små verdier. Det som har skjedd siden, er at eksportører, særlig kinesiske, deler opp ordrene i små pakker til en verdi av under 500 rand for å unngå å betale toll. Resultatet er en jevn strøm av småimport til Sør-Afrika som overbelaster tolltjenestemennene.
USA har også tatt lignende grep og innført regler for å innføre nye avgifter på forsendelser av lave verdier fra Kina for å begrense strømmen av pakker fra Shein og Temu.
Målet er å stoppe misbruk av et unntak som gjorde det mulig å innføre pakker med lav verdi tollfritt. Denne regelen har hjulpet selskaper som Shein og Temu, som vanligvis sender direkte fra produsent til kunde, til å underprise konkurrentene.
Etienne Vlok, politisk ansvarlig i Southern African Clothing and Textile Workers Union, sier at forretningsmodellen som brukes av noen av de store nettbutikkene, deriblant Shein og Temu, «hører hjemme på søppelfyllingen».
- Arbeiderne i fabrikkene som produserer klær for dem, blir i stor grad utnyttet; lange arbeidsdager og lave lønninger. Produktene som lages, er ofte av svært dårlig kvalitet, sier han til Epoch Times.
Både Shein og Temu avviser anklagene og viser til uttalelser som ble gitt da USA innførte de nye skattene i september.
I uttalelsene fastholder både Shein og Temu at de «konkurransedyktige prisene» skyldes effektive leverandørkjeder og ekspertise og ikke noen omgåelse av regler eller utnyttelse av smutthull i skattesystemet.
Temu sier at suksessen skyldes en «effektiv forretningsmodell som eliminerer unødvendige mellomledd. Slik kan vi overføre besparelsene direkte til forbrukerne».
Shein sier at suksessen kommer fra forretningsmodellen «on-demand».
Nedbank, Sør-Afrikas største finansinstitusjon, sier at kinesiske nettbutikker drar nytte av en forvrengt konkurranse. De kan sende varer med flyfrakt til leveringspartnere over hele verden og samtidig holde prisene lave. Fordi de ikke har noen lokale, faste kostnader, bruker de ressursene til å oversvømme markedet med annonser, særlig på sosiale medier. Lokale konkurrenter har ingen mulighet til å konkurrere med dem.
