Foreldrenes misnøye med skolen har blitt en politisk sak. Lærernes fagforeninger er politiske og tilsluttet Demokratene. Foreldre fra først og fremst minoriteter har vært misfornøyde med dårlige skoleresultater. Politisering av undervisningen er et problem. Middelklasseforeldre er i harnisk over at kjønnsteori og kritisk raseteori har kommet inn i utdanningen.

Nå som alle snakker om det amerikanske valget og påvirknings-operasjoner, kan det være interessant å se på hvordan skolen brukes politisk i USA og hva foreldre mener om det. Vi kan også konstatere at det er flere likheter enn forskjeller mellom USA og Norden i skolespørsmål, og vi kan spørre oss selv om når tendensene fra USA vil komme hit.

Likheten er at den offentlige skolen helt fra 1960-tallet har blitt brukt av politikere til politiske og sosiale formål.  Både USA og Norden innførte på 1960-tallet såkalt progressiv og elevsentrert pedagogikk, og politikere og pedagoger har akseptert at kunnskapsnivået sank da de satte politiske mål over læring. Lærerutdanningen er et statlig monopol og har de siste ti-årene gitt kjønnsteori, mangfoldspolitikk og miljø stadig større plass, De har investert store summer i skoleundervisningen, men resultatene har likevel ikke blitt bedre. Kunnskapen er uakseptabel lav i noen skoledistrikt.

En forskjell mellom USA og Norden er at fagforeningene er betydelig mer politiserte i USA. Fagforeningene for lærere presenterer seg åpent som støttegrupper for det demokratiske partiet. De to store fagforeningene har så stor makt at få lærere våger å la være å melde seg inn. Noen steder trekkes fagforeningskontingenten direkte fra lærerens lønn. Leder for American Federation of Teachers, AFT, Randi Weingarten, var invitert til demokratenes landsmøte i Chicago i august og opptrådte som  partiagitator. Lederen for National Education Association, NEA, Becky Pringle, snakker mer om etnisitet og kjønn enn om kompetanse. Søk på navnene deres på Youtube og les noen av innleggene deres. Med slike ledere fremstår lærerne som en politisk pressgruppe, snarere enn som intellektuelle rollemodeller for de unge.

Foreldrene protesterer mot at skattepenger brukes til en skole som er dårlig og at barna deres blir sendt dit.

Foreldrenes misnøye har blitt en politisk faktor i USA, og amerikanske foreldre har flere grunner til å være misfornøyde. Fra tidligere har fremfor alt minoritetsforeldre vært misfornøyde med dårlige skoleresultater og har etterlyst flere friskoler fordi disse ofte er mer ryddige og har bedre resultater. En annen grunn til prostestene er politiseringen av undervisningen. Middelklasseforeldre trodde ikke sine egne øyne da de under pandemien fikk se på Zoom hvordan det ble undervist i kjønnsteori og kritisk raseteori for barna. Fra da av har mange vært på krigsstien. Da fagforeningen bidro til å holde skolene stengt under pandemien lengre enn det som var medisinsk begrunnet, økte foreldrenes motvilje mot den offentlige skolen, som anses som kapret av politiske interessegrupper. Foreldrene protesterer altså mot at skattepengene deres skal brukes til en skole som de ser på som dårlig, og enda mer mot at deres egne barn henvises dit.

Les mer

Foreldregruppens reaksjon i USA er interessant. Foreldre kan ikke endre læreplanen eller lærerutdanningen, men de kan protestere gjennom å ha hjemmeskole for sine barn. Det gjør stadig flere. Amerikanske foreldre kan også velge friskoler. Det opprettes stadig flere foreldregrupper som driver politiske kampanjer som krever at det skal opprettes friskoler, som en valgmulighet. I Texas ble 14 av 21 republikanske politikere stemt bort fordi de ikke støttet fritt skolevalg, og noe lignende har skjedd i Tennessee. Guvernørvalget i Florida og Virginia ble for noen år siden påvirket av spørsmål om skolevalg og politisering av undervisningen. Fagforbundene til lærerne er så upopulære at støtten til demokratiske kandidater har i et par tilfeller gjort at kandidatene ikke har blitt valgt. Corey DeAngelis sin bok, "The Parent Revolution”, fra 2024 gir flere eksempler.

Norden har i dag ikke denne typen foreldregrupper som har vokst frem i USA. Foreldrenes krav har hittil vært mest rettet mot å kreve fysisk sikkerhet for barna, og de har nok generelt ikke vært spesielt bevisste på politiseringen av innholdet i skolen, som også finnes i Norden. Hvis myndighetene skal unngå kampanjer fra foreldregrupper, bør de redusere politisering av læreplaner og av lærerutdanningen.

Trender fra USA kommer vanligvis til Norden med noen års utsettelse. Det blir kanskje ikke laget foreldregrupper, men man kan spå at politisering av skolens innhold og retten til å velge skole vil bli store valgkamper også her.

Inger Enkvist. Professor emerita ved Lunds universitet

Dette er en opinionstekst. Meningen er skribentens egne.

Kontakt skribenten: [email protected]