En fascinerende artikkel dukket opp i «The Wall Street Journal» om ferdighetsnivået til nyansatte eller rettere sagt mangel på ferdigheter, selv innenfor felt som ingeniørfag.
Bedrifter ansetter nyutdannede bare for å oppdage at selv om de vet mye, kan de faktisk ikke utføre noe, ikke engang grunnleggende ting som enhver ingeniør er forventet å kunne. Grunnen er at de fleste av disse ungdommene bare har hatt Zoom-undervisning. De har ingen praktisk erfaring.
Tenk over dette. Førsteårsstudentene i 2020 ble rammet av covid-19-pandemien i løpet av våren, og den fysiske undervisningen ble avsluttet. Det andre studieåret deres var forferdelig med bare skjermundervisning. Da de kom tilbake til læringsstedet, hvis de i det hele tatt gjorde det, måtte de bruke munnbind og få flere vaksinedoser. Det tredje studieåret var mer av det samme med av-og-på-undervisning og sterkt reduserte opplevelser. Så ble de uteksaminert.
Så mye for undervisningsinstitusjonen. Så mye for det sekssifrete tallet i studiegjeld som er samlet i løpet av disse årene. Og så mye for læring gjennom handling.
Det hele fungerer som en påminnelse. Ferdigheter kommer fra det vi gjør, inkludert tabber, feil og tilpasninger, og slik blir vi gradvis bedre på noe, uansett hva det er. Uten praktisk erfaring er den eneste kunnskapen vi får, å lære utenat og spille med i systemet. Riktignok er dagens høyskoleutdannede svært gode til det, men erfaringen mangler i høy grad på mange praktiske områder av livet.
Hva er unge forberedt på? Kanskje en Zoom-jobb der man utgir seg å arbeide i en lederstilling, akkurat den typen jobb som forsvinner når store selskaper desperat kutter lønnskostnader ved å kvitte seg med styringen av vanvittige utskeielser. Dette skjer daglig. Da CVS kunngjorde stor nedbemanning, gjorde de det klart at det ikke ville være nedgang blant de som var "imøtekommende med kunder". Disse menneskene er det fortsatt stor etterspørsel etter.
Men hvor mange av dagens høyskoleutdannede er i det hele tatt forberedt på å stå bak et kassaapparat og snakke vennlig med folk og enda mindre håndtere penger eller forholde seg til skanning av koder og lignende? Ikke mange.
Jeg tror du har lagt merke til at dette generelt skjedde fra starten på den digitale alderen. Da ble alle fristet av ideen om at vi kunne migrere opp i skyene og kvitte oss med byrdene av vår fysiske virkelighet. Det viser seg å være en av de største løgnene som noen gang er blitt fortalt. Kostnadene er enorme.
Virkelige ferdigheter er det som får verden til å fungere. Vi har fått en hel generasjon, eller kanskje to, som ganske enkelt mangler ferdigheter, noe vi en gang tok som en selvfølge.
La oss se på et eksempel: å stryke klær. Det har seg slik at jeg er en skikkelig ekspert på denne ferdigheten, i alle fall sammenlignet med flesteparten av de personene jeg kjenner. Dette er fordi jeg i årevis har arbeidet i klesbutikker og lært av virkelige eksperter. Jeg utviklet ferdigheten selv og gjør alt som hører med, uten å tenke på det.
Men i går strøk jeg en hvit bomullsskjorte og begynte å tenke igjennom det som kan gå galt, men som ikke gikk galt. Det er så mange variabler. Damp eller ikke? Stivelse? Og hvis dette trengs, hvor mye? Hva er den rette temperaturen? Hvordan vet man om stoffet blir for varmt og er på grensen til å bli svidd?
Burde armene ha en fold? Og hva med mansjettene? Og burde begge sidene strykes? Eller bare den ene? Hva er den beste måten å navigere rundt knapper uten å rive dem av ved et uhell? Hvordan kan en krage plasseres på strykebrettet på en måte som er mest effektiv? Hvor lang tid bør det ta å stryke en skjorte, 5 minutter eller 25 minutter, og hva er rimelige forventninger?
Det kan virke enkelt når det beskrives, men det er det rett og slett ikke. Jeg har brukt år på å forbedre hver eneste del i denne prosessen. Jeg har svidd krager, ødelagt knapper, laget folder i mansjettene og klumpet til stivelsen. Ferdighetene mine forbedret seg gradvis over tid ved å begå feil. Og dette gjelder bare for én type klær. Å ta på seg en ulldress introduserer en hel rekke andre problemer.
Helt ærlig, så kan jeg ikke komme på noen jeg kjenner under 30 som vet hvordan de gjør noe av dette. Som et resultat, stryker de færreste. De bare freser rundt med krøllete klær eller bruker klær som ikke krever strykning i det hele tatt. Ferdigheten i seg selv har opplevd en kulturell atrofi, så vidt jeg kan se.
Men dette er bare starten på det. Virkelig ekspertise tar år og innsats som er mye større. Ingeniørarbeid er et åpenbart tilfelle, men det finnes mindre åpenbare. Det er en slakter i byen som jeg har stor ærefrykt for. Han bruker en beinskjæringsmaskin som er det farligste og mest potensielt grusomste jeg noen gang har sett. Noen bestiller en ribbe, og han griper en stor kropp fra kjølen. Han kaster svinekroppen på maskinen og skyver den hit og dit; beveger bein og kjøtt med en utrolig ekspertise.
Jeg observerer ham fordi det er samtidig skremmende og utrolig imponerende. Det virker som om han knapt følger med og kjører den som et lyn gjennom all slags kjøtt: kyllinger, geiter, lam eller hva som helst. Det er imponerende. Og tenk: én feil bevegelse, og han kan miste en finger, en hånd eller en arm. Bare det å observere arbeidet hans, får hjertet til å slå raskere. Det er helt fantastisk.
Du tror kanskje at du aldri vil trenge denne ferdigheten fordi andre har den. Greit. Men ekte ferdighet er nødvendig i hverdagen. Matlaging er et eksempel. Bare å lage en hamburger i en stekepanne er ikke så enkelt som folk tror. Du må vite hvordan du former kjøttet, og det avhenger av hvor magert kjøttdeigen er fordi den bestemmer hvordan det vil reagere på varmen. Du må vite hvor varm stekepannen skal være. Du må vite når du skal deglasere pannen slik at sukkeret i fettet fester seg til kjøttet og blir mer velsmakende. Du må vite når du skal ta hamburgeren ut av pannen med kunnskap om at den vil fortsette å tilberedes mens den avkjøles.
Ingenting av denne kunnskapen kommer fra e-bøker eller skjermer. Det er rett og slett ikke mulig å lære å lage mat på denne måten. Selv oppskriftsbøker har begrenset verdi. Du kan ikke bare følge en liste over ingredienser og forvente at en rett vil dukke opp på magisk vis.
I flere år bakte jeg brød. Jeg begynte på høyskolen og brukte hjemmebakte brød for å bytte til meg tjenester. Jeg gjorde dette fordi jeg var fattig. Det fungerte stort sett. Enda viktigere var det at jeg fikk en livsferdighet. Kanskje fulgte jeg en oppskrift i begynnelsen, men jeg ga raskt opp. Jeg har ikke brukt en oppskrift på mange år. Jeg har lært andre å bake brød, men bare ved å vise og så gjøre det. Det er ikke mulig å lære hvordan man skal elte deig ved å lese om det. Det er noe man må gjøre.
Tapet av ferdigheter har en dyp innvirkning på livene våre. Salg av eldre hus har gått dramatisk ned, ganske enkelt fordi det ikke er noen tilgjengelige arbeidere som kan gjøre de nødvendige reparasjonene. De få der ute som kan gjøre gipsreparasjoner, ledningsarbeid eller taktekking er for dyre, og ventetiden er for lang. I stedet kjøper folk nytt eller bare leier.
Dette gjelder også innen bilreparasjoner. Derfor må du vente en uke eller lenger for å få utført selv de enkleste oppgavene. Tapet av ferdigheter påvirker til og med den beryktede overgangen til grønn energi. Hvis det ikke er nok ingeniører som kan gjøre ting, kan det rett og slett ikke skje.
Likevel skjer den økonomiske overgangen fra oppblåste ledelsesstrukturer tilbake til å utføre faktisk arbeid veldig raskt. Det etterlater en hel generasjon oppvokst på TikTok og Zoom med store tap. På en eller annen måte har vi klart å frarøve millioner evnen til å være til nytte for andre. Dette gjelder uavhengig av hvor mange eksamener de måtte ha.
Fra 2020 til nå har personer uten faktiske, medisinske ferdigheter, men snarere teorier og makt, tatt over folkehelsen i de fleste deler av verden. Se på rotet de har skapt! Dette er hva som skjer når abstrakt kunnskap går foran reell erfaring. Du kan ødelegge verden på denne måten.
Hvordan løser man problemet? Begynn i det små. Stryk en skjorte. Lag en hamburger. Rengjør et bad. Det spiller egentlig ingen rolle nøyaktig hva det er. Bare vær nyttig og se hvor utfordrende det virkelig er.
Synspunkter uttrykt i denne artikkelen er forfatterens meninger, og reflekterer ikke nødvendigvis Epoch Times sitt syn.
