Senatorene Marco Rubio (R-Fla.) og Jeff Merkley (D-Ore.) har fremsatt et lovforslag for å opprettholde amerikansk støtte til menneskerettigheter til uigurene i Xinjiang-regionen og til andre etniske minoritetsgrupper i Kina.
Kongressen vedtok Uyghur Human Rights Policy Act i 2020 som et svar på omfattende brudd på menneskerettigheter i Xinjiang. Rubio var pådriver for loven.
Lovforslaget ble undertegnet av president Donald Trump i 2020 og trådte i kraft samme år. Sanksjonen utløper i 2025. De to senatorene ønsker å forlenge sanksjons-delen med ytterligere fem år.
"I en tid hvor den uiguriske diasporaen og kinesiske dissidenter fortsatt er et mål for transnasjonal undertrykkelse fra kommunist-Kina, må vi ha de verktøyene som trengs for å konfrontere denne trusselen", sa Rubio. "Denne nye godkjenningen er viktig, og jeg oppfordrer kollegene mine til å støtte dette initiativet."
Lovforslaget krever at den amerikanske presidenten innfører sanksjoner mot kinesiske tjenestemenn som er involvert i menneskerettighetsbrudd mot uigurer og andre etniske grupper i regionen. Den oppfordrer også presidenten til å be kinesiske myndigheter om å stenge nettverket av masseinterneringsleirer der minst en million uigurer er ulovlig internert. Former for sanksjoner inkluderer frysing av eiendeler og avslag på visum.
Loven krever også at utenriksministeren innen 180 dager etter vedtaket rapporterer om menneskerettighetsbrudd i Xinjiang. Rapporten bør ta for seg detaljer, som antall internerte, "omskolerings-metoder", tvangsarbeid, torturmetoder og andre alvorlige overgrep.
Direktøren for nasjonal etterretningstjeneste er også pålagt å rapportere om nasjonale sikkerhetstrusler, som følge av det kinesiske kommunistregimets politikk i Xinjiang, også teknologien som brukes til masse-overvåkning.
Washington har beskyldt Beijing for pågående folkemord og forbrytelser mot menneskeheten som har rammet uigurer og andre etniske og religiøse minoritetsgrupper i Xinjiang. Det kinesiske kommunistregimet benekter anklagene.
Det amerikanske utenriksdepartementet fant ut at "dokumenterte menneskerettighetsbrudd omfatter tvangsmetoder, som befolkningskontroll, tvangsarbeid, vilkårlig internering i interneringsleirer, tortur, fysiske og seksuelle overgrep, masseovervåkning, separasjon av familier og undertrykkelse av kulturelle og religiøse uttrykk".
FN's Menneskerettighetskontor fant ut i sin 2022-rapport at Beijing kan ha begått mange "alvorlige brudd på menneskerettighetene" mot uigurene i regionen. De fant "troverdige bevis" på tortur som utgjør "forbrytelser mot menneskeheten".
I juli 2020 sanksjonerte Trump-administrasjonen Xinjiangs partisekretær, Chen Quanguo, et politbyråmedlem og den høyest rangerte, kinesiske tjenestemannen som noen gang har blitt rammet av amerikanske sanksjoner, for rollen hans med å utføre religiøs forfølgelse i regionen. Andre kinesiske tjenestemenn som ble sanksjonert, var Zhu Hailun, tidligere visepartisekretær i Xinjiang, Wang Mingshan, Xinjiangs direktør og kommunist-partisekretær; og Huo Liujun, tidligere partisekretær i Xinjiangs.
"USA må fortsette å sende et klart budskap om at vi ikke vil være medskyldige i den kinesiske regjeringens forfølgelse og folkemord av uigurer-muslimer", sa Merkley. "Uigurer og andre etniske grupper i Xinjiang blir av den kinesiske regjeringen fengslet, gjort til slaver, tvunget til arbeid og presset til å oppgi sin religiøse og kulturelle praksis. Å vedta dette lovforslaget er avgjørende for å holde Kina ansvarlig for disse alvorlige menneskerettighetsbruddene og samtidig beskytte ofrene for dette folkemordet.»
Rubio er også støttespiller av loven om forebygging av uigurisk tvangsarbeid (Uyghur Forced Labor Prevention Act), som ble vedtatt den 31. desember 2021.
I 2020 fant en rapport fra den todelte tverrpolitiske kongress-kommisjonen om Kina, ledet av Rubio og Jim McGovern (D-Mass.), at flere selskaper, inkludert Adidas, Nike, Coca-Cola og Costco, angivelig har vært knyttet til tvangsarbeid i regionen.
Tidligere i år vedtok parlamentet loven Uyghur Policy Act for å støtte uigurer og andre etniske grupper i å bevare sin identitet mot det kinesiske regimets forsøk på å slette dem fra historien. Loven har også som mål å fremme internasjonal bevissthet om forfølgelsen og å veilede reaksjoner på menneskerettighetsbrudd i regionen.
