World Economic Forums (WEF’s) møte i Davos ble nylig avsluttet. Flere rapporter om kontroversielle uttalelser fra deltakerne har blitt publisert siden møtet startet.
Møtet samler årlig verdens ledere og representanter fra næringslivet og sivilsamfunnet for å diskutere den globale situasjonen. Særlig gjelder dette de utfordringer og muligheter som kan sees innen rammen for organisasjonens interesse og ambisjoner. Temaet i år var "globalt samarbeid i en fragmentert verden".
World Economic Forum har erklært at verden i dag står ved et kritisk punkt der vi tvinges til å møte flere kriser samtidig. Man anser at krigen i Ukraina, pandemien og klimakrisen har forårsaket betydelige forstyrrelser i eksisterende systemer verden over. Krigen, høye mat- og energipriser, økonomisk uro og inflasjon har ført til en alvorlig tilstand av usikkerhet og skjørhet.
Omfattende reformer
En av forumets grunnleggende ambisjoner sies å være en omstrukturering av verden. Dette inkluderer å omforme tidligere verdensorden med uavhengige stater der befolkningen kan ha rett til å ta selvstendige beslutninger ut fra eget skjønn og i samsvar med lokale interesser. I stedet vektlegges en overgang til et globalt privat-offentlig teknokratisk system der det i stedet er sentrale ledere og eksperter som tar beslutninger ut fra hva som oppfattes kollektivt nødvendig ifølge vitenskapelig ekspertise for hvert område.
Det snakkes for eksempel om at dagens sårbarhet på arbeidsmarkedet må bli møtt med "et nytt system for arbeid, kompetanse og omsorg". Visjonen for dette kan likevel spontant oppfattes som gammel utprøvd sosialisme med sitt innslag av planøkonomi, likevel kledd i mer velvalgte og tiltalende ord. Alt det som det argumenteres for, bekreftes også av at Kina uttrykkelig har sagt å være modell for forumets visjon.
At disse politiske ideene fremdeles har et feste innen verdens toppskikt, bør anses som alarmerende, med tanke på de katastrofale konsekvensene akkurat disse ideene har fått i historien. Det er derfor grunn til kritisk å granske disse meldingene som nå kommuniseres fra Davos. Dessverre gjør ikke meldingen alltid et tillitsvekkende inntrykk under en slik granskning.
At disse politiske ideene fortsatt har et feste innen verdens toppskikt, bør ansees som alarmerende.
Privat-offentlig samarbeid
For eksempel så vi den nåværende FBI-sjefen, Christopher Wray, på scenen i Davos snakke positivt om det økende samarbeidet mellom FBI og privat sektor. Dette skjedde samtidig som han selv er en del av rotet som nylig ble oppdaget gjennom Twitter-filene. Blant annet skal FBI ha samarbeidet med teknologibedriften for å undertrykke informasjon om Hunter Bidens bærbare datamaskin, men også for å gjennomføre en mer generell, politisk motivert sensur av den digitale informasjonsflyten.
Problematikken med et omfattende samarbeid mellom næringslivet og offentlige myndigheter, antydes også i de svenske medienes forhold til WEF. Kritikken og mistenksomheten som i dag er mot den ikke-folkevalgte organisasjonen, forbindes ofte med etablerte, private medier med "høyre-ekstremister og konspirasjonsteoretikere".
Slik diskrediterer man faktisk rimelige forbehold man kan ha med forumets omfattende ambisjoner. En relevant spørsmålsstilling er hvorvidt denne negative karakteriseringen av kritikken virkelig er et innslag av journalistisk integritet i allmenhetens tjeneste, eller snarere en manifestasjon av nettopp dette privat-offentlige partnerskapet.
Mangel på selvkritikk
Det er også lignende bekymringer på andre områder. Blant annet er WEF pådriver for omfattende tiltak mot klimaendringene; handlinger som i dag har forårsaket en rekke alvorlige konsekvenser. Deriblant at europeiske land, inkludert Sverige, har avviklet en betydelig del av kjernekraften for tidlig. Det europeiske energimarkedet ble i stedet avhengig av russisk olje og gass, noe som i sin tur har bidratt til en stor del av dagens sosiale, økonomisk og geopolitisk fragmentering, inkludert dagens energikrise og inflasjon.
Man kan dermed oppfatte en urovekkende inkonsekvens i forumets budskap, ikke minst i mangel på selvkritikk i egen rolle i dagens skjøre, eksterne situasjon. I stedet blir fragmenteringen som delvis er en konsekvens av den politikken man selv har drevet, fremstilt som bevis for et behov for spesielt denne politikken.
Dette sirkulære resonnementet kan selvsagt antas å være en vellykket strategi for selve forumet. Hvorvidt dette virkelig er i den brede allmenhetens interesse, bør likevel settes et alvorlig spørsmålstegn ved. De folkevalgte statsrådene på besøkslisten bør derfor med rimelighet redegjøre for hvordan de kan garantere at det ikke oppstår interessekonflikter gjennom deres deltakelse.
Kontakt skribenten: [email protected]
