Den vestlige verden ser ut til å være samstemt om Ukraina og kampen for selvstendighet som nå står på spill under den russiske invasjonen. Bak denne situasjonen kan man også ane et større strategisk spill.
Den militære konflikten blir stadig mer ødeleggende i Ukraina, der Russland i stor grad ser ut til å stole på robot-angrep mot byene. Krigståken som gjennomsyrer den daglige flyten av nyheter, gjør det likevel vanskelig å få et tillitsfullt innblikk i situasjonen. Det samme gjør det også vanskelig å gripe fatt i en langsiktig rød tråd bak det som nå skjer og det som står på spill.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyjs budskap til den vestlige verden er: hvis Ukraina faller, faller den vestlige verden. Derfor er det i verdens interesse å forsvare Ukraina for enhver pris, selv om denne deltagelsen fører til en russisk krigserklæring. Men er dette en rasjonell beskrivelse av situasjonen, eller er det snarere et innslag av den før nevnte krigståken som skjuler den faktiske situasjonen?
Zelenskyj har vært konsekvent i sin kritikk av Biden-administrasjonens beslutning om å tillate ferdigstillelsen av gassrørledningen Nord Stream 2 i fjor. Zelenskyj har tidligere kalt prosjektet et "farlig geopolitisk våpen" som han anså utgjorde en alvorlig trussel mot Ukraina og Europa; en oppfatning som har stått fast også etter invasjonen.
Gjentatte advarsler
Det ser ut som at advarsler av dette slaget systematisk har gått oss hus forbi i løpet av årene. Tidligere NATO-generalsekretær Anders Fogh Rasmussen advarte i 2014 om at Russland finansierte organisasjoner relatert til klimabevegelsen. Hensikten ble sagt å være å samle støtte til den vestlige verdens avvikling av fossil-industrien til fordel for Russland olje- og gasseksport. De fleste rapportene har siden kommet med lignende beskyldninger.
Tidligere NATO-generalsekretær Anders Fogh Rasmussen advarte i 2014 om at Russland finansierte organisasjoner relaterte til klimabevegelsen.
Hvis det ligger noen sannhet i det, kan dette ha spilt en betydelig rolle i dagens konflikt. Den vestlige verdens klimaendringer med nedlegging av kjernekraftverk og fossil energiutvinning til følge, er en vesentlig årsak til Europas avhengighet av russisk gass og dermed behovet for å ferdigstille Nord Stream 2.
Det kan virke selvsagt at nasjonens energitilførsel utgjør en kritisk sikkerhetspolitisk faktor. Derfor er det vanskelig å se hvordan disse strategiske feilene kunne skje til tross for alle advarsler. Det er selvfølgelig alltid enklere å være etterpåklok, men nå virker det som svaret til den vestlige verden på Russlands oppførsel fortsetter i samme spor.
Omfanget av de økonomiske sanksjonene som nå har blitt innførte overfor Russland, skal delvis å ha som mål å få til et regime-skifte i Russland. I tillegg til den direkte skaden dette medfører for verdensøkonomien, er det også andre risikoer med denne strategien.
Dollarens posisjon
Joe Biden hadde fra før et kjølig forhold til Saudi-Arabias kronprins Mohammed Bin Salman. I de siste ukene har det blitt rapportert at kronprinsen ikke en gang tar imot telefoner fra den amerikanske presidenten. Det mest urovekkende med dette forholdet er likevel at det rapporteres at Saudi-Arabia nå overveier å selge olje til Kina ved å bruke den kinesiske valutaen yuan i stedet for amerikansk dollar.
Dette vil potensielt være startskuddet for at posisjonen til den amerikanske dollaren som den dominante reservevalutaen, nå kommer til å bli utfordret på alvor. Tross alt var det nettopp Saudi-Arabias støtte som la grunnlaget for dagens såkalte petro-dollar og dermed valutaens fremtredende posisjon.
Det fremstår til og med som om Russland har vært delvis forberedt på det som nå skjer. Et strategisk samarbeide med Kina ble inngått rett før krigen, og Russland kan nå bli mer integrert i det kinesiske alternativet til SWIFT, kalt CIPS.
Skadet tillit
At SWIFT kan sees mer eller mindre som et våpen mot enkelte lands ledere, gjør at man ufravikelig risikerer selve tilliten til systemet. En tapt tillit til de vestlige lederne og deres forutsetninger for å opprettholde et stabilt, rettferdig og langsiktig økonomisk rammeverk, kan potensielt samle støtte for Kinas konkurrerende finansielle systemer og for etablering av petro-yuan.
Det kan se ut som om vi er vitne til en form for kontinuerlig, strategisk naivitet fra vestmaktenes side. Samtidig som vestmaktene nå risikerer å bli involvert i en faktisk krig mot Russland, har Kina fremstått som en nøytral, velvillig mekler i situasjonen; noe som selvfølgelig ikke er tilfellet. Mye tyder på at det bak dagens konflikt snarere ligger en helt konkret strategi hos det kinesiske regimet for global dominans.
Den siste tidens utvikling ser ut til å gå i denne retningen; noe som burde håndteres med størst alvor og uten den vestlige naiviteten. Eksempelet med Russlands delaktighet i klimabevegelsen kan sannsynligvis til en viss grad forklare denne bemerkelsesverdige naiviteten. Visse parter i dagens geopolitiske spill, spiller beviselig på begge sider.
Kontakt gjerne skribenten: [email protected]
