Kina inngikk nylig en avtale med Stillehavsøy-nasjonen Samoa for å styrke diplomatiske bånd. Kinas regjerende Kommunistparti (KKP) og demokratiske nasjoner i regionen fortsetter sine rivaliserende kampanjer for å lokke usikre regjeringer inn i deres konkurrerende innflytelsessfære.
Avtalen mellom Kina og Somoa er den første avtalen som ble signert av den kinesiske utenriksministeren Wang Yi i løpet av hans 10-dagers tur til åtte Stillehavs-land. Handlingen har skapt bekymring i Australia og hos andre amerikanske allierte i Indo-Stillehavet. De betrakter rundturen som en del av KKP’s pågående press for større innflytelse i Stillehavsregionen og danner grunnlag for en eventuell militær ekspansjon.
Kina-Samoa avtalen er en økonomisk og teknisk samarbeidsavtale for prosjekter som skal fastsettes og avtales gjensidig mellom de to landene. Den skal innebære et overleveringssertifikat for et kunst- og kultursenter og Samoa-Kina vennskapspark. Dessuten skal det være en utvekslingsavtale med et fingeravtrykkslaboratorium for politiet som innebærer en politiskole, finansiert av Kina.
Wang hadde et møte med Samoas statsminister Fiame Naomi Mata'afa for å diskutere «klimaendringer, pandemien, fred og sikkerhet», ifølge en nyhetsmelding fra myndighetene på Samoa.
Kina ble beskrevet som en viktig partner for Samoa som leverer infrastruktur for helse, utdanning og regjering, utvikling av menneskelige ressurser, sportssatsing og teknisk bistand innen landbruket.
"Samoa og Kina vil fortsette et større samarbeid for felles interesser og forpliktelser", heter det i pressemeldingen.
Før avtalen med Samoa ble underskrevet, hadde den kinesiske utenriksministeren besøkt Salomonøyene og Kiribati tidligere i uken. Begge landene har vært diplomatiske allierte av den liberal-demokratiske selvstyrte øya Taiwan, før de gikk over til Kina i 2019. KKP ser på Taiwans styringsmodell som en trussel mot makten i Kina og planlegger å gjenforene øya med fastlandet under Det sosialistiske styret, med makt om nødvendig.
I forkant av Wangs ti-dagers reise sirkulerte et utkast til et kommuniké om Kinas femårige handlingsplan i Stillehavet blant lederne av de 10 stillehavsnasjonene Salomonøyene, Kiribati, Samoa, Fiji, Tonga, Vanuatu, Papua Ny-Guinea, Timor Leste, Mikronesia og Cookøyene. Beijing kaller det sin «China-Pacific Island Countries Common Development Vision». Dette ble lekket ut til media.
Draft 'China-Pacific Islands Five-Year Action Plan on Common Development (2022-2026)'. Sections include police, forensics, resources, medical, trade, scholarships, diplomatic training, climate, HADR & money for PIF. Wang Yi wants to get countries to sign on during his visit. 1/2 pic.twitter.com/tsneTTbsm7
— Cleo Paskal (@CleoPaskal) May 26, 2022
Planen inkluderer en dialog mellom ministere om rettshåndhevelse og politisamarbeid i 2022. Den foreslår også et Beijing-styrt frihandelsområde mellom Kina og Stillehavsøyene og støtte til klimaendringer.
Med bekymringer om KKP’s økte militære tilstedeværelse i regionen har Australias nye sentrum-venstre-regjering gjort Stillehavslandene til en tidlig diplomatisk prioritet.
Statsminister Anthony Albanese fortalte nylig at regjeringen planlegger å utvikle en forsvarsskole, øke støtten til maritim sikkerhet og engasjere regionen på ny mot klimaendringer. Dette er hovedstrategien for å bekjempe KKP’s tilbud om å investere i infrastrukturprosjekter.
"Vi vil være proaktive i regionen. Vi ønsker å engasjere oss", sa han til journalister.
Albanese bemerket at hans tilnærming vil være "en som respekterer disse nasjonenes suverenitet, men også en som forstår den rollen vi historisk sett har spilt siden andre verdenskrig".
"Det er uheldig at det i nyere tid ikke har vært et steg opp i forholdet til våre Stillehavs-naboer. Regjeringen min har til hensikt å engasjere seg på en samarbeidsvillig og respektfull måte.»
Australias nye utenriksminister, Penny Wong, besøkte Fiji nylig midt under duellen om innflytelse da Fijis toppleder berømmet møtet som «fantastisk».
«Vår største bekymring er ikke geopolitikk, men klimaendringer», sa Fijis statsminister Frank Bainimarama.
"I den ånden hadde jeg et fantastisk møte med utenriksministeren (Penny Wong) for å styrke vårt «vuvale»-partnerskap med Australia", sa han og brukte det fijianske ordet for vennskap.
Wong sa også til journalistene i Fijis hovedstad Suva at hun hadde uttrykt bekymring for at sikkerhetsavtalen mellom Salomonøyene og Beijing kan bane vei for at kinesiske tropper, våpen og marineskip blir stasjonert i regionen.
«I likhet med andre Stillehavsøyer tror vi det vil få konsekvenser. Vi mener det er viktig at sikkerheten i regionen bestemmes i regionen. Historisk sett har det vært slik, og det mener vi er en god ting.»
Fiji er det første Stillehavslandet som inngår i det USA-ledede «Indo-Pacific Economic Framework for Prosperity» som skal fylle tomrommet etter USA’s tilbaketrekning fra handelsavtalen «Trans-Pacific Partnership»; som en motsats til Beijing.
Ifølge utkastet til kommunikéet har Wang planer om å være vertskap for et møte mellom de ti Stillehavslandene som ennå ikke har sikkerhetsavtaler med USA og som ikke anerkjenner Taiwan. Dette skjer ganske snart på Fiji.
My very rough EEZ map of Wang Yi's Pacific Islands (PI) tour. The only fully independent PIs he's skipping are ones that recognize Taiwan or have Compacts with US.
Even without them, pieces are in place to try to build a 'first island chain' to hem in/interdict Australia & NZ. pic.twitter.com/DQFbRlodDs
— Cleo Paskal (@CleoPaskal) May 25, 2022
Samme dag kalte den øverste diplomaten i Biden-administrasjonen KKP’s oppførsel i regionen for «dypt destabiliserende».
Aldgra Fredly bidro til denne rapporten.
