Kommunist-Kina er Russlands fremste partner i krigen mot Ukraina, ifølge NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg.
"Kina er den viktigste støttespilleren for Russlands krigføring i Europa, i Ukraina", sa Stoltenberg under en virtuell tale til tenketanken Wilson Center den 17. juni.
I den forbindelse la Stoltenberg til at dersom Russland skulle vinne over Ukraina, ville det kinesiske kommunistpartiet (KKP) betrakte seieren som en tillatelse til å utvide sin egen aggresjon i Indo-Stillehavsregionen og muligens innlede en erobring av det demokratiske Taiwan.
"Hvis du er redd for kinesisk aggresjon i Sør-Kinahavet eller Taiwan, bør du være svært bekymret for Ukraina", sa han.
Stoltenberg sa at årsaken til at det kommunistiske Kina fortsetter å støtte Russlands krig langt fra bare handler om å dele en autoritær visjon om en multipolar verdensorden, men også om å dele kritisk teknologi i stor skala.
"Beijing deler avansert teknologi som halvledere og andre produkter med dobbelt bruk [med Russland]", sa han. "I fjor importerte Russland 90 prosent av sin mikroelektronikk fra Kina, som brukes til å produsere missiler, tanks og fly."
Stoltenberg la til at KKP også arbeider for å gi Russland bedre satellittkapasiteter og bildetjenester, noe som direkte kan forbedre Russlands militære effektivitet på slagmarkene i Ukraina.
KKP er ikke det eneste autoritære regimet som støtter Russlands krigsmaskin. Nord-Korea har sendt mer enn én million ammunisjonsskudd til Russland siden september i fjor, og Iran har levert hundrevis av enveis angrepsdroner til bruk mot ukrainske mål.
Stoltenberg sa at det derfor ville være feil å betrakte kinesisk og russisk aggresjon som separate fenomener. Snarere bør KKP-leder Xi Jinping ses på som en som støtter Russlands krig eksplisitt fordi den undergraver USA og dets allierte.
"Jeg tror denne ideen om at vi kan skille mellom truslene vi ser i Europa fra Russland og truslene vi ser i Asia og Stillehavsområdet fra Kina… er feil."
"For USA er det en enorm fordel å ha NATO med på laget når man tar opp utfordringen med Kina. Jeg tror det er det som er poenget, og det er derfor president Xi er så innbitt motstander av NATO. Det er i hans interesse å svekke NATO, og derfor bør det være i USAs interesse å styrke det."
Kommentarene kommer i forkant av et NATO-toppmøte i Washington neste måned, som vil markere alliansens 75-årsjubileum.
Forsvarsalliansen har nå 32 medlemsland som alle forplikter seg til kollektivt forsvar gjennom NATOs artikkel fem, som sikrer at et angrep på et hvilket som helst medlem vil utløse et svar fra alle medlemmene.
I mer enn sju tiår har denne gjensidige forsikringen forhindret åpen krig fra å oppsluke NATO-medlemmene unntatt ved én anledning.
Den eneste gangen artikkel fem har blitt påberopt, var i kjølvannet av terrorangrepene 11. september, da USAs NATO-allierte sluttet seg til dem i den påfølgende krigen i Afghanistan.
Etter krigen i Afghanistan begynte alliansen å bli kritisert av enkelte i USA, deriblant tidligere president Donald Trump, som ofte bemerket de europeiske medlemmenes relativt lave investeringer i forsvar.
Siden 2014 har NATO-medlemmene blitt enige om å forsøke å nå en grunnlinje for forsvarsutgifter som tilsvarer to prosent av BNP. I 2014 var det bare tre NATO-medlemmer som nådde dette målet.
Denne situasjonen er imidlertid i ferd med å endre seg i møte med den russiske aggresjonen på Europas østflanke. Innen utgangen av dette året vil minst 20 av alliansens medlemmer ha overskredet denne terskelen, sa Stoltenberg.
"Europeerne øker sine forsvarsutgifter til rekordhøye nivåer", sa Stoltenberg.
"Vi er tryggere sammen enn vi er alene ... spesielt i en verden der vi ikke bare er redde for Russland, men også for de sikkerhetspolitiske konsekvensene av Kina."
Stoltenberg sa at heller ikke USA var immun mot denne fordelen. Selv om de enkelte NATO-medlemmene kanskje er små i forhold til USA, sa han, er alliansen som helhet mer enn dobbelt så sterk som USA.
Dette regnestykket bør ha betydning, la han til, når USAs ledere vurderer sine odds i en potensiell konflikt med Kina.
"NATO er bra for europeisk sikkerhet, men NATO er også veldig bra for USAs sikkerhet", sa Stoltenberg. "USA er stort, men det er ikke så stort."
"Det betyr noe. Størrelsen betyr noe."
