Vi setter hvitløken ut om høsten mens vi nyter pasta med hvitløk fra sommerens avling i påvente av at vinteren skal passere.

Tykke sokker. Duftende, dampende suppe. En varm plass ved ovnen. En avling med hvitløk satt i jorden. Dette gjør slik at du kjenner deg vel om vinteren. På samme måte som du har kjøtt i fryseren eller korger med godsaker i spiskammerset, er hvitløk i jorden det samme som sikker tilgang på mat, lenge før den kommer opp av jorden.

Når du slapper av i sofaen, ser du opp fra frø-katalogen og ser tilbake på livet til hvitløksfeddene som ble plantet om høsten, før jorden frøs til. Den fuktige jorden aktiverer dem til å sette røtter fra cellene nederst i hvert hvitløksfedd.

Når våren kommer, vises et lite grønt skudd som har vokst frem fra spissen på  hvert hvitløksfedd. Før du vet ordet av det, har hvitløken blitt knehøy allerede i begynnelsen av mai, mens naboens reddiker knapt har begynt å spire.

Vel fremme på kjøkkenet faller valget på en tallerken pasta, et tidløst måltid som gir plass til hele spekteret av hvitløk. Jeg tilsetter ofte hvitløk flere ganger under tilberedningen. Rå hvitløk gir en lett krydring, mens tilberedt hvitløk gir en skarp sødme.

Det er en tilfredsstillende følelse å se tilbake og helt enkelt vite at du allerede har gjort jobben. Nå er det hvitløkens tur. I jorden må den vente tålmodig. På kjøkkenet kan den gi deg varme hver dag.

Dyrking av hvitløk

Dyrking av hvitløk er et arbeid som strekker seg over fire årstider. I sensommer-månedene etter hvitløk-innøstingen, når det ikke er noe mer å høste fra jorden, er hvøtløksdyrkeren fortsatt i arbeid. Jeg la et dekke over jorden i august. I november var jorden myk som smør.

Om høsten setter du hvitløken i jorden, rett etter at du har lagret dem. Om vinteren venter du og nyter av sommerens avling. Om våren renser og vanner du, og om sommeren høster du og dekker dem til igjen.

Å sette hvitløk i jorden senhøstes er en del av det store prosjektet med å la hagen gå til hvile. Det er en av mange oppgaver som skal sluttføres før kulden tar grep. Første gang kan det føles litt rart å grave i jorden og plante mens høstløvet blåser rundt og kulden bygger seg opp.

I tillegg til å gi meg nær kontakt med jorden har hvitløk-dyrkingen også gitt meg et morsomt tilbakeblikk på algebra fra videregående skole. Husker du hvordan du klaget over at vi aldri ville få bruk for algebra? Nå har jeg vist at det ikke stemmer. Jeg forsøkte helt enkelt å regne ut hvor mye hvitløk jeg skulle sette.

Les mer

Når du vet hvor mye hvitløk du spiser daglig og du har valgt en sort som du vil sette, så kan du bruke ligninger. Det er lurt at du har hvitløken foran deg og kan gjøre et raskt overslag av det gjennomsnittlige antall fedd per løk. De fleste kvalitets-sortene har mellom fire og åtte fedd per løk. Hvis det er flere, blir feddene for små.

Y : (Z - 1) = X

Dette var alt. Det er ligningen min. Og hvis dette ikke er algebra, så vet jeg ikke hva som er det. Ikke spør hvordan jeg kom på det. Jeg skrev det raskt ned i en notatbok utenfor en bruktbutikk i Silverton i Colorado. Det fungerer!

Vi vil altså vite X som er antall løker du skal kjøpe. Y er antall løker du vil spise per år og Z tilsvarer det gjennomsnittlige antall fedd per løk.

Jeg dyrker Romanian Red, som i gjennomsnitt gir cirka fem store fedd per løk. Da er Z lik 5. Jeg bruker en løk om dagen, så Y er lik 365. Svaret X blir altså 91,25 løk, som jeg deler opp i 456 fedd, og hvert fedd blir en løk. Jeg kommer til å spise cirka 365 av dem. Da blir det 91 løker igjen, som kan settes neste år.

Hvordan vi planter hvitløk

Den perfekte tiden for å sette hvitløken er mellom Allehelgensdag og Høsttakkefesten som er den fjerde torsdagen i november. Hvis du setter feddene ned i jorden for tidlig, begynner det å vokse nye, og de risikerer å fryse. En du for sent ute, kan telen ha gått ned i jorden, og du får ikke satt feddene ned.

Sett feddene nesten 15 cm fra hverandre i myk, luftig jord. Røttene vil vokse ut fra feddets nedre del som skal settes nederst. Det bør være 2,5 cm mellom feddenes spiss og jordoverflaten.

Når alt er plantet og dekket over, dekkes hvitløken med blader eller halm (ikke høy som har frø). Dette laget hjelper å isolere den hvilende hvitløken gjennom vinteren og å regulere temperatur- og fuktighetsnivå når våren kommer.

Fuktigheten aktiverer feddene til å begynne å lage røtter, som en forberedelse til vårens vekst.

Å legge løv over er trolig det beste, fordi de råtner. Dermed øker den mikrobielle aktiviteten på bakken og forbedrer veksten. Større blader, som for eksempel lønn, kan lage en matte som kan være vanskelig for de unge hvitløks-spirene å trenge igjennom om våren. Derfor må de fjernes i mars.

Når du har satt feddene, må de vannes ordentlig, alternativt setter du dem helt enkelt rett før en regnskur. Fuktigheten aktiverer feddene til å begynne å lage røtter som en forberedelse til vårens vekst.

Feddene har likevel ikke så mye å gjøre gjennom vinteren. Den viktigste jobben er å vente gjennom vinteren mens hvitløken er i dvale slik at de kan skyte opp som prosjektiler om våren. Da tar det ikke lang tid før du kan bruke den hjemmedyrkede hvitløken i forskjellige retter.

Oppskrift på pasta med hvitløk

Egentlig kan hele verdens pastaretter kalles for pasta med hvitløk. Å krydre pastaen med hvitløk burde være det første skrittet i tilberedning av stort sett hvilken som helst pastarett. For å få den italienske smaken, river du parmesanost på toppen.

Du trenger:

500 g pasta

2 fedd hvitløk, presset

1/2 dl olivenolje

eventuelt revet parmesanost

Gjør slik:

Kok pastaen og hell ut vannet. Skyll med varmt vann i dørslaget for å bli kvitt overflødig stivelse, uten å kjøle pastaen ned.

Bland den varme pastaen med hvitløk, olivenolje og revet ost. Lag en valgfri pastasaus, kanskje en marinara der du først steker hvitløk i olivenolje og tilsetter oregano. Uansett hvilken rett du velger, vil du bli glad for at det er hvitløk i pastaen.

Ari LeVaux er matskribent i delstaten Montana i USA.