Mytologi, skapninger og folkeeventyr. Fugler har alltid spilt en rolle i menneskets forsøk på å forstå verden og har gitt næring til fantasien vår. Jan Olofsson snakker om "Fugler i folketroen"
Jan Olofsson, leder ved Nordens best bevarte slott, Glimmingehus i Sverige er godt bevandret i ulike sagn og historier om fugler. Det ble arrangert et digitalt foredrag via Arkivsenteret sør.
"Man kan snakke i dagevis om dette temaet", innleder Olofsson.
Og jeg tror ham. I foredraget forteller han om hvordan fugler har vært benyttet og tolket på ulike måter gjennom historien. Han kaller fortellingen sin en avsløring om "fugler i folketroen" og forteller blant annet om folkeeventyr, myter og idéer der fuglene har fått tildelt magiske egenskaper.
Før i tiden trodde man at fugler hadde sitt eget språk som ikke var helt ulikt menneskets språk. I Ramsundsberget i Södermanland i Sverige er det en helleristning. Den illustrerer sagaen om Sigurd Fåvnesbane og hvordan han dreper en drage og siden, når han får i seg dragens blod, plutselig får evnen til å forstå fuglenes språk. Fuglene avslører da for ham at fosterfaren hans planlegger å drepe ham. Sigurd tar affære og hugger først. På magisk vis tilegner han seg senere evnen til også å snakke med fuglene, og det viser seg at de har et slags menneskelig språk.
Det er mange sagn som dette. I tillegg til å prøve og forstå fuglenes språk, tolket man også atferden deres for å prøve å tyde fremtiden; eller kanskje bare for å få barna til å sovne om kvelden.
Hvis man hørte uglen eller fjelluglen, trodde man at noen skulle dø, og hvis man så en hegre stå ved sjøkanten, kunne man forvente at det ble storm.
Her kan man også undre seg over om det handlet om fuglene i seg selv eller om det var å bruke fuglene som et middel for å forsøke å forstå verden. Det er mange fortellinger om hvordan fuglene kunne tenkes å være bærere av menneskelige sjeler. Fortellinger som vi i dag kanskje kan kjenne oss igjen i, men som vi uttrykker på andre måter.
"Mange ganger har man oppfattet fugler som bærere av en død persons sjel. Det har blitt sagt at fugler har dukket opp i vinduet eller i et rom der et menneske nettopp hadde dødd. Det har delvis med det vakre og vevre å gjøre, men også at fugler flyr, som sjelen som flagrer og flyr", forteller Olofsson.
Man har ofte tenkt at slike hilsener kommer fra vakre, små dyr som ses om dagen; en mindre fugl, en sommerfugl eller et ekorn. Mer illevarslende skikkelser ses hovedsakelig om natten. Olofsson forteller om natteravnen, sjelen til en syndig mann, som ferdes om natten i form av en fugl.
"Å møte på en natteravn kunne få store konsekvenser. Man kunne dø, bli blind eller kanskje gal", forteller han.
I tillegg til eventyrene, mytene og magien ble også tiden målt ut fra fugletrekket sør- eller nordover. Man visste kanskje ikke nøyaktig når mars måned kom, men når man så at tranen var kommet, da sådde man. Da var det også lyst nok ute til at man ikke trengte levende lys.
"Det ble kalt "tranen bærer lys i sengen". Det betydde at når tranen kom i mars, fikk man ikke lenger tenne levende lys i huset. Dagslyset skulle være tilstrekkelig helt til man gikk og la seg", avslutter Olofsson.
