FN har blitt kritisert for å gi Kina lov til å fortsette å brenne kull i kull-kraftverk til 2040. Det har FN tillatt, til tross for at de har presset Australia, USA, Storbritannia og andre OECD-land til å stoppe bruken av kull innen 2030.
FN’s assisterende generalsekretær for klimahandling, Selwin Hart, har nylig avslørt det nye klimakartet som ga en streng frist for utviklede land å kutte kull.
FN har flere ganger kontaktet Australia for å få dem til å fastsette en konkret sluttdato for å nå et netto-null-punkt; inkludert den nylige bestemmelsen fra tidligere leder av FN, Ban Ki-moon.
Kina er verdens største produsent av klima-gasser. Likevel ble landet ikke inkludert i den strenge 2030-fristen som er fastsatt av FN.
Matt Canavan som er senator for Queensland i Australia, uttalte at FN’s ulike behandling overfor verdens største utslippsland var hyklersk. Han beskyldte den internasjonale organisasjonen for å prøve å undergrave Australias økonomi.
"FN har avslørt sin virkelige agenda denne uken", sa Canavan til Epoch Times den 7. august. "Dette handler ikke om å endre klimaet, det handler om å endre samfunnet vårt."
Bekymringer har også blitt reist angående Beijings innflytelse innenfor FN. Som et permanent land med vetorett, er Kina FN’s største, finansielle garantist og bidro med 350 millioner dollar til FN i det siste 2021-budsjettet.
Hart gjentok ordene til FN’s generalsekretær Antonio Guterres som i mars uttalte at å fase ut kull, er "det langt viktigste skrittet verden måt ta" for å håndtere klima-endringer.
"Dersom verden ikke hurtig avvikler kull, vil klimaendring skape kaos i den australske økonomien", uttalte Hart ved ANU Crawfords leder-forum.
Joel Fitzgibbon som er parlamentsmedlem for Australias Arbeiderparti, sa den 7. august til Sky News Australia at en 10-årsfrist viser en "dårlig forståelse av Australia, vår økonomi og våre markeder."
Ifølge ABS-data gir industrien et stor bidrag arbeidsplasser, med nær 50.000 australske ansatte i kullgruver og kullkraftverk.
I tillegg har Australia i løpet av de siste fem årene eksportert for rundt 210 milliarder dollar kull, som utgjør nesten 16 prosent av nasjonens samlede eksport.
Fitzgibbon pekte på Australias akselererende endring mot fornybar energi. Han sa at dette krevde støtte fra kullkraft for å sikre energitilgang.
"Vi trenger de yngre kullgeneratorene i systemet vårt i mer enn et tiår for å holde nettet stabilt og for å få mer fornybar energi inn i systemet", sa Fitzgibbon.
I løpet av de siste fire årene har Australia eksportert kull for rundt 210 US dollar som er nesten 16 prosent av det totale nasjonalbudsjettet. I følge ABS sine data jobber rundt 50.000 australiere i firmaer som er knyttet til kullindustrien.
Fitzgibbon la vekt på at en stor prosent av Australias kull gikk til å støtte andre land, inkludert Kina, før handelskrigen ble startet av Beijing.
"Åtti prosent av kullet vårt blir eksportert til land i Asia, inkludert utviklingsland som India og Kina", sa Fitzgibbon. "Vi kan ikke stoppe å eksportere kull, vi skal ikke stoppe å eksportere. Vi gjør det rette her i Australia."
Statsminister Scott Morrison pekte også tidligere på at Kina avgir mer utslipp enn hele OECD til sammen.
Spesielt som verdens største utslippsland av karbon, produserer Kina mer karbonutslipp på 16 dager enn Australia gjør på ett år.
En rapport som er utgitt av Den globale klima-overvåkeren (pdf) skisserte at i 2020 bygde Kina gjennomsnittlig ett stort kullkraftverk per uke. Totalt bygget de tre ganger så mye ny kullkraft, sammenlignet med alle nasjoner i verden til sammen.
Rapporten fant også ut at Kina i februar hadde kraftverk tilsvarende 247 gigawatt under utvikling. Det tilsvarer rundt fem ganger hele Australias totale energiproduksjons-kapasitet.
FN’s klima-deadline er en del av en ny plan som har til hensikt å akselerere innsatsen for å redusere utslippene, ifølge en rapport fra FN’s IPCC som slår fast at det er "udiskutabelt at menneskelig påvirkning har varmet opp atmosfæren, hav og land".
Imidlertid ble undersøkelser som er foretatt i forhold til faglige feil, publisert kort tid etter at rapporten beskyldte IPCC for selektivt å ha valgt ut data og for å ha ignorert modeller som inkluderer solens effekt på globale temperaturer.
Morrison har tidligere uttalt at Australia vil sikte mot et 2050-mål, men at forpliktelsen ikke vil bli lovfestet.
