Følg den engelske serien "Den usynlige faren" her.
Fra Motorola introduserte den første trådløse, håndholdte telefonen tidlig på 1970-tallet, har mobiltelefoner og trådløse enheter blitt en del av vår hverdag. De har utviklet seg betydelig, fra hovedsakelig tekstmeldinger til strømming av videoer og spill.
Telekommunikasjonsnettverk som bruker elektromagnetisk stråling til å overføre informasjon, har også utviklet seg fra den nå nedlagte 1G, som kun støttet taleanrop, til den siste 5G som lover høyhastighets dataoverføringer.
Ved siden av denne utviklingen har det imidlertid oppstått en bekymring i forhold til potensielle helseeffekter, der 5G er spesielt kontroversiell.
Mens telekommunikasjonsfirmaer og reguleringsmyndigheter hevder at ingen vitenskapelig bevis knytter mobiltelefonstråling til helseproblemer, er mange eksperter uenige. I 2017 signerte 180 internasjonale vitenskapsfolk og leger en petisjon om å gjennomføre en uavhengig granskning av de potensielle helsefarene knyttet til 5G.
Men hvor alvorlige er disse risikoene?
Studier utført fra 1970-tallet har antydet mulige forbindelser mellom mobiltelefonstråling og helseforhold, slik som ufruktbarhet (pdf), nevropsykiatriske problemer, kreft og betennelser.
Spørsmål om finansiering
Effektene av mobiltelefonstråling har gitt inkonsekvente funn med noen variasjoner, avhengig av finansieringskildene til studiene.
Forskningsprofessor Henry Lai fra "University of Washington" har tidligere undersøkt 200 studier rundt de biologiske effektene av mobiltelefon-relatert stråling. Han fant at omtrent halvparten av studiene rapporterte om ingen biologisk sammenheng, mens den andre halvparten indikerte en mulig sammenheng.
"Når vi ser på forskning som ikke er industri-sponset, er det rundt tre til en - tre av hver fjerde avhandling viser en effekt", sa Lai. "Hvis du så ser på forskningen med finansiering fra industrien, er det nesten det motsatte. Bare en av fire avhandlinger viser en effekt.
Dyrestudier
Dyrestudier har implisert potensiell helserisiko ved 2G, 3G og 4G-teknologier.
En studie publisert i 2018 av "National Institute of Health of Environmental Sciences" fant at høye nivåer av 2G og 3G-stråling ble assosiert med økt risiko for kreft og uønskede effekter på DNA hos rotter. Studien fant at rotter og mus som ble utsatt for den typen stråling, fikk DNA-skader i hjernen og i blodcellene, klare bevis på hjernesvulster og lavere fødselsvekt i tilfeller med eksponering av stråling før fødselen.
Men studien erkjente begrensninger på grunn av svært høye strålingsnivåer som ikke reflekterte reelle eksponeringsscenarier. "Eksponeringen som ble brukt i studiene, kan ikke sammenlignes direkte med eksponeringen som mennesker opplever når de benytter en mobiltelefon", sa John Bucher, seniorforsker ved National Toxicology Program og medforfatter av studien.
Økte eksponeringsnivåer kan imidlertid fremskynde forskning på langsiktige risikoer uten krav til livslange studier, fortalte Martin Pall, professor emeritus innen biokjemi og medisinsk forskning ved Washington State University, til Epoch Times. De fleste studiene har likevel ikke funnet avgjørende bevis som er knyttet til mobilstråling og uheldige helseeffekter.
Hjernesvulster
Studier av mobiltelefonstråling publisert før 5G ble bygget ut i 2019, påviste at plassering av mobiltelefonen nær øret resulterte i opptak av stråling av hjernevevet inne i skallen pdf).
Noen forskninger har antydet en potensiell sammenheng mellom høy mobiltelefonbruk og glioblastom, en type aggressiv hjernekreft. Ifølge en svensk analyse kan langvarig bruk av mobiltelefon, de som har hatt telefoner i mer enn ti år, føre til en økt risiko for å utvikle ondartede svulster. Det er verdt å merke seg at risikoen er høyest på den siden av hodet som kommer i kontakt med telefonen.
Uansett er årsakssammenhengen fortsatt usikker.
Studier som undersøker folk som bor nær mobiltelefonmaster og basestasjoner, har rapportert klager på nevropsykiatriske problemer, inkludert hodepine, hukommelsesproblemer, svimmelhet, depresjon og søvnløshet.
Er 5G verre enn forgjengerne?
Det korte svaret er at forskerne ikke vet.
Mens 2G, 3G og 4G overfører radiofrekvens- og mikrobølgestråling, sender 5G millimeter-bølgestråling.
Millimeter-bølgestråling er forskjellig fra mikrobølge- og radiobølgestråling og opererer med en høyere frekvens og gir raskere signaloverføringer. De potensielle helseeffektene ved millimeterbølgestråling forblir imidlertid ukjente på grunn av mangel på statligfinansierte studier.
Det vitenskapen vet, er at, i motsetning til cellulær mikrobølgestråling, kan millimeterbølger ikke trenge dypt inn i kroppen. Derfor tror mange forskere at 5G er trygt.
Mens millimeterbølger gir høyere hastigheter, gjør den høye frekvensen dem svakere og dermed utsatt for blokkeringer fra løv, regnvann og vegger. For å sikre full dekning må teleselskaper sørge for flere 5G-antenner. Siden disse antennene også overfører 2G, 3G og 4G-signaler, utgjør den omfattende utbyggingen av 5G en potensiell helserisiko.
Magda Havas som har en doktorgrad i miljøtoksikologi, er emeritus-professor spesialisert innen helseeffekter fra elektromagnetisk stråling og har signert EU-moratoriet, uttrykte bekymring angående 5G-utbyggingen.
"Det de gjør, er å sette opp antenner omtrent hver 100. meter i urbane områder", fortalte hun Epoch Times. "Folk vil bli utsatt for mye høyere nivåer av de normale frekvensene (3G og 4G) som de allerede er utsatt for, pluss de ekstra millimeterbølgene som ikke har blitt testet for noen form for langsiktig helseeffekt".
Helsepåvirkning fra 5G millimeterbølger
Helseeffektene fra 5G er fortsatt et debattema, men Pall og Havas antyder at millimeterstrålingen kan ha potensiale til å influere på helseforholdene.
Selv om 5G millimeterbølger kan være ute av stand til å trenge inn i kroppen, kan de fortsatt absorberes av huden. Havas sa at ultrafiolett lys ikke trenger inn i kroppen, men kan forårsake hudmelanomer.
En studie på 5G-stråling utført i 2020 viste at strålene kunne trenge gjennom huden med rundt 0,9 millimeter når det blir overført fra 10 centimeters avstand.
Selv om denne dybden er grunnere, sammenlignet med 4G og 3G, er strålingsintensiteten betydelig høyere. Videre kan 0,9 millimeter ikke betraktes som grunt. Ifølge en studie fra 2008 på millimeterbølger, er en inntrengning på 0,65 millimeter tilstrekkelig "til å påvirke de fleste hudstrukturer lokalisert i epidermis (overhuden) og dermis (lærhuden)", skrev forfatteren.
“Det har blitt vist i en rekke forskjellige studier at hvis du ser på forskjellige typer celler, og vi har mange forskjellige typer celler i kroppen, vil du finne at noen celletyper er mye mer sensitive for EMF (stråling) enn andre", sa Pall
Han understreket videre at biologisk heterogenitet må vurderes og at enkel fysikk ikke kan brukes til å lage nøyaktige spådommer om biologiske effekter.
Mens de langsiktige helseeffektene fra 5G forblir ukjente, utførte Pall forskning som viser at millimeterbølger kan trigge biologiske responser ved å endre cellenes elektriske ladninger.
Etter hvert som telekommunikasjonsnettverk utvikler seg og 5G lover raskere hastighet og bedre tilkoblinger, blir behovet for å forstå innvirkningen på menneskelig helse stadig viktigere. Debatten rundt de potensielle helseeffektene av 5G-teknologi fortsetter å være gjenstand for bekymring og kontrovers.
Neste: Noen eksperter observerte en økning i mikrobølgesyndromet i de siste ti-årene. Er det en reell sykdom, og er det relatert til mobiltelefonstrålingen rundt oss?