Dette er del 4 i «EMF: Den usynlige faren»
Les del 3 her.
I denne serien skal vi utforske de usynlige, men allestedsnærværende elektromagnetiske feltene som gjennomsyrer vår verden, fra vanlig hjemmeelektronikk til 5G og deres potensielle innvirkning på menneskenes helse.
Mange vet at ultrafiolette stråler og røntgenstråler kan forårsake kreft.
Dette er høyfrekvente, ioniserende elektromagnetiske felt (EMF). Ioniserende EMF regnes som kreftfremkallende, mens ikke-ioniserende EMF, som Wi-Fi, Bluetooth-signaler og felt fra elektronisk utstyr, vanligvis ikke er det. Denne oppfatningen har vært rådende i offentligheten i flere tiår.
Det er imidlertid færre som vet at visse ikke-ioniserende EMF-er også er klassifisert av International Agency for Research on Cancer (IARC) som kreftfremkallende i klasse 2B, en kategori som indikerer potensiell kreftfremkallende effekt på mennesker.
Dr. David Carpenter, professor i miljøhelse ved University of Albany og med medisinsk doktorgrad fra Harvard Medical School, bemerket at radiofrekvens, en type ikke-ioniserende stråling som brukes i telekommunikasjon, snart vil falle inn under klasse 2A-klassifiseringen. Dette betyr at den sannsynligvis er kreftfremkallende for mennesker.
Oksidasjon, DNA-forandringer og kreft
Kreft skyldes vanligvis mutasjoner eller endringer i DNA-et. Faktorer som virusinfeksjoner, stråling og miljøgifter kan forårsake slike endringer i DNA-et.
Ioniserende EMF skader DNA direkte. Ultrafiolett stråling, røntgenstråling og gammastråling fjerner elektroner fra DNA. Dette forårsaker mutasjoner. Akkumulerte mutasjoner fører til ondartede celler. Kroppen er vant til en viss mengde av denne typen skader, særlig fra sollys. Overdreven mengder er en annen sak.
Ikke-ioniserende stråling har ikke nok energi til å skade DNA direkte. Likevel har flere studier knyttet eksponering for ikke-ioniserende EMF til DNA-brudd. Celler fra EMF-eksponerte dyr og telefonbrukere har vist genetiske skader.
Kreft kan også fremkalles gjennom fysiologisk stress alene. Eksempler på dette er asbest og arsenikk som forårsaker kreft uten at det foreligger direkte DNA-skade.
Dr. Carpenter mener derfor at EMF kan være kreftfremkallende bare ved å indusere «reaktive oksygenarter» som stresser cellemiljøet gjennom oksidasjon. Det har vist seg at oksidasjon generert av EMF kan ødelegge DNA i sædceller og fibroblastceller fra mennesker, noe som indikerer en potensiell kreftrisiko.
Professor emeritus, Martin Pall, som har spesialisert seg på biokjemi og grunnleggende medisinske vitenskaper ved Washington State University, forklarte at EMF er komplisert i den forstand at sterkere EMF ikke nødvendigvis betyr mer DNA-skade. I stedet er det bare spesifikke frekvenser og intensiteter som har en effekt.
Dette ble nylig påvist i en studie fra University of Colorado. Der fant de ut at ved en frekvens på 4,2 megahertz (MHz) økte massen av mitokondrier i fibroblaster og fibrosarkomer fra mennesker. Dette førte til cellestress. Denne effekten fantes ikke ved høyere og lavere frekvenser.
Ifølge IARC er mulig kreftfremkallende ikke-ioniserende EMF blant annet:
- Ekstremt lavfrekvente EMF-er som vanligvis finnes ved frekvenser på 50 til 60 Hz og som sendes ut av kraftledninger, elektroniske ledninger og praktisk talt alle elektrisk drevne enheter.
- Radiofrekvente EMF-er som sendes ut av trådløse enheter som telefoner, Wi-Fi-modem, TV-er og mobilmaster som brukes i telekommunikasjon. Disse brukes også i magnetisk resonansavbildning (MRI).
Forskning indikerer kromosombrudd etter MR-behandlinger.
IARC har klassifisert radiofrekvens som klasse 2B i stedet for 2A, blant annet fordi det i dyreforsøk mangler bevis for at det kan knyttes til kreft.
I motsetning til dette viste studien fra US National Toxicology Program fra 1990-tallet i 2018 «klare bevis» for radiofrekvens-induserte hjertesvulster hos rotter. Samtidig var det «noen beviser» for kreft i hjerne og binyre.
Ramazani-instituttets studie fra 2018 avdekket også hjerte- og hjernesvulster hos rotter. Dette samsvarer med disse funnene.
EMF og hjernekreft
Overlege i strålingsvitenskap, Kjell Hansson Mild, fra Umeå universitet i Sverige sier til Epoch Times at sammenhengen mellom EMF-eksponering og hjernekreft og svulster er velkjent.
En studie fra 1980-tallet avslørte en 39 prosent høyere risiko for hjernekreft blant radioamatører på grunn av EMF.
«Det som er mest forsket på, er gliomer i hjernen, som er assosiert med mobiltelefoner. Gliomer dukker opp etter 10 år med moderat bruk av mobiltelefon, og det er først og fremst ipsilateral kreft (kreft på samme side av hodet der du holder mobiltelefonen)», sier professor emerita, Magda Havas, til Epoch Times via e-post. Gliom er ondartet kreft i hjernen.
En studie fra 2017 koblet langvarig ipsilateral bruk av mobiltelefoner med en over 40 prosent økt risiko for langsomtvoksende gliom. En stor fransk studie som ble utført mellom 2004 og 2006, fant at personer med «tung mobilbruk» hadde en mangedoblet risiko for gliomer etter mange års bruk.
I 2004 publiserte onkolog og professor, Lennart Hardell, fra Örebro universitet i Sverige en studie som omfattet over 1600 pasienter med godartede hjernesvulster. Forskningen viste at sannsynligheten for hjernesvulst var 30 prosent høyere hos brukere av trådløse telefoner. Disse svulstene utviklet seg først og fremst på den siden av hodet som var i kontakt med telefonen, med en over 60 prosent høyere risiko etter 10 års telefonbruk.
Godartede svulster utvikler seg vanligvis ikke til kreft. De vokser langsomt og invaderer ikke nærliggende vev eller andre deler av kroppen.
En annen svensk studie fra 2004 viste at det ikke var noen initial risikoøkning for akustikusnevrinom (godartet hjernesvulst) forbundet med telefonbruk i løpet av det første året. Etter det tiende året økte imidlertid risikoen til 90 prosent.
Les mer
Medisinsk-etisk gruppe nominert til Nobels Fredspris for å sette lys på tvungen organhøsting i Kina
Røros: Lasskjørertradisjonen er "en stor, kulturhistorisk arv"
Annen forskning på hjernesvulst stammer fra studier av yrkeseksponering.
På slutten av 1990-tallet ble det gjennomført en studie av ca. 880.000 ansatte i det amerikanske flyvåpenet med minst ett års tjenestetid. Denne studien avdekket 230 tilfeller av hjernekreft som potensielt kan knyttes til eksponering av radiofrekvenser, og avslørte en økt risiko på 39 prosent, som følge av yrkesmessig eksponering. I 2001 viste en gjennomgang (pdf) at de som arbeidet med elektrisitet, hadde opptil 20 prosent høyere risiko for å utvikle hjernekreft enn befolkningen generelt. Forskerne konkluderte likevel med at risikoen var for lav til at det var grunnlag for en diskusjon om årsakssammenhenger.
Til tross for økt eksponering for radiofrekvenser i miljøet, er Hansson Milds primære bekymring kraftledninger og yrkes-eksponering.
Han bemerket at mobiltelefonene som ble brukt i tidligere studier, sendte ut sterkere signaler enn dagens telefoner.
«I dag må du bare nå 200 meter til neste basestasjon. Tidligere måtte du nå 35 kilometer til neste basestasjon», sa Hansson Mild.
Selv om telefonene sendte ut sterkere stråling før, understreket Havas at radiofrekvent stråling fortsatt utgjør en helserisiko fordi den er mer utbredt i dag.
Tidligere eide ikke alle en telefon, men i dag har de fleste en trådløs telefon.
«Det er så mange som bruker mobiltelefoner i dag, og de avgir fortsatt langt mer energi enn nødvendig. Hjernesvulster (gliomer) øker i befolkningen», sa Havas. «I tillegg til mobiltelefonen er det mange trådløse enheter som avgir radiofrekvent stråling, som Wi-Fi, smartmålere, trådløse telefoner, trådløse baby-alarmer, smartklokker osv., og disse er aktive døgnet rundt i de fleste hjem, skoler og arbeidsmiljøer.»
EMF og leukemi hos barn
Noen av de tidligste forskningsresultatene som knytter ikke-ioniserende EMF til kreft, stammer fra studier av leukemi.
«Vi vet fra Hiroshima og Nagasaki ... at [latent-tiden for leukemi] kan være fem til syv år, men når det gjelder hjernekreft, når du ser på ioniserende stråling eller kjemisk eksponering, er tiden mellom eksponering og når kreften oppdages, vanligvis 20 til 30 år», sier dr. Carpenter. Ventetid som er kort, gjør det enklere å forske på, forklarer han.
Leukemi blir satt i sterk sammenheng med eksponering for ekstremt lavfrekvent EMF gjennom kraftledninger og ledningsnett i hjemmet. Strømmen av elektrisitet skaper kraftige magnetfelt som kan trenge gjennom vegger og glass. (Vi vil forklare mer om dette i de følgende artiklene).
En av de første studiene som undersøkte sammenhengen, ble omtalt i en artikkel fra 1979 om leukemi i Colorado. Forfatterne fant at det i perioden 1976-1977 var uforholdsmessig mange tilfeller av barnekreft i familier som bodde i nærheten av kraftledninger med høy strømstyrke.
Risikoen så også ut til å være dose-relatert. Barn som for eksempel hadde bodd lenge ved kraftledninger, hadde høyest kreftrisiko.
Studier fra begynnelsen av 2000-tallet viste at barn som hadde vært eksponert for magnetfelt på 0,3 til 0,4 mikrotesla, hadde opptil dobbelt så høy risiko for barneleukemi, sammenlignet med barn som ble eksponert for magnetfelt på under 0,1 mikrotesla.
Den offisielle sikkerhetsgrensen for magnetfelt er på 100 mikrotesla, altså mye høyere.
EMF og brystkreft
Brystkreft, spesielt østrogenpositiv brystkreft som bruker hormonet østrogen for å vokse, har blitt sett i sammenheng med EMF.
Forskning som er publisert siden 1990-tallet, viser at EMF på 50 Hz til 60 Hz fremmer brystkreftvekst i cellekulturer ved å blokkere virkningen av melatonin, et antitumormiddel som hindrer svulstvekst.
EMF har også vist seg å hemme brystkreftmedisinen tamoxifen i humane cellekulturer. Tamoxifen brukes også for å hindre vekst av kreftceller. Epidemiologiske studier på kvinner og menn har indikert at EMF øker risikoen for brystkreft hos begge kjønn.
Radiofrekvens fra mobiltelefoner har også blitt satt i sammenheng med brystkreft. En studie fra Taiwan i 2020 på kvinner med brystkreft viste at de som hadde for vane å bruke smarttelefonen før leggetid, hadde 43 prosent høyere risiko for brystkreft.
Kvinner som rutinemessig legger mobiltelefonen mot brystet, kan også ha en høyere risiko. Dette ble illustrert i en amerikansk studie fra 2013. Der undersøkte man fire uvanlige brystkrefttilfeller hos kvinner under 40 år, uten familiehistorie eller genetisk predisposisjon.
Brystkreft oppstår vanligvis hos kvinner over 50 år med en familiehistorie eller en viss genetisk disposisjon. Forfatterne lette derfor etter andre årsaker og fant at alle pasientene regelmessig bar smarttelefonene direkte i BH-en i opptil 10 timer om dagen i flere år og at de utviklet svulster i brystene, rett under telefonen.
Vanskelig forskning
Til tross for de ovennevnte studiene har det, ifølge dr. Carpenter, vært utfordrende å definitivt bevise om EMF forårsaker kreft.
På grunn av den utbredte bruken av elektrisitet og telekommunikasjon globalt er det blitt nesten umulig å finne en ueksponert gruppe å sammenligne med i studier om kreftfrekvens.
Et annet problem er at biologien er svært komplisert. Ikke alle celler reagerer på EMF og ikke all EMF vil forårsake en biologisk reaksjon. Celler kan oppføre seg svært forskjellig, avhengig av de biokjemiske prosessene i cellen på tidspunktet for eksponering. Selv prøver av samme cellelinje fra samme laboratorium kan reagere ulikt på EMF.
Det er også publisert forskning som er ledet av forskere som ikke har erfaring med å forske på effekten av EMF. Forskere som tester magnetfelt på cellekulturer i inkubatorer, kan for eksempel overse at inkubatoren i seg selv kan avgi sterkere magnetfelt. Dette gjør gjør studien ugyldig.
Økonomiske motivasjoner i industrien kan også bidra til uklare sammenhenger mellom EMF og kreft. Uavhengig forskning utført av dr. Carpenter og professor emeritus, Henry Lai, fra University of Washington har avdekket at studier finansiert av industri, ofte ikke finner noen sammenheng mellom EMF og helseeffekter. Uavhengige og statlig finansierte forskninger finner derimot ofte en sammenheng.
«Hvis du utformer en feil studie, kan du finne 'ingen effekt'», sa dr. Carpenter. «Jeg tror at bransjen innen telekommunikasjon på mange måter med vilje har gjort 'vannet uklart' ved å støtte publisering av resultater som er utformet slik at de ikke skal vise noen effekt."
«Og derfor», fortsatte han, «er resultatene om at EMF kan forårsake kreft inkonsekvente og ikke entydige.»
