Hvilket teppe eller dyne du bruker, kan ha minst like stor betydning for nattesøvnen som madrassen du sover på. Å sove under et vektteppe eller vektdyne har vist seg å være til stor hjelp for de som har problemer med å sove og slappe av. Tyngden av dynen kjennes som en varm, trygg omfavnelse og har en lignende funksjon som berøringsterapi.
Dette høres ut som en veldig enkel metode for å roe ned et urolig sinn, men det fungerer. I en artikkel i "Collective Evolution" sier terapeuten Karen Moore at "innen psykiatrien er en vektdyne eller vektteppe blant de mest effektive hjelpemidlene for å hjelpe mennesker med uro".
For både voksne og barn som har problemer med å roe seg ned og slappe av, kan en dyne med tyngde føles som en fast, beroligende hånd. Selv for de med autisme, Aspergers syndrom, ADHD, søvnproblemer eller muskelspenninger kan en vektdyne gjøre stor forskjell.
Over hele kroppen er det berøringspunkter, som ved stimulering hjelper kroppen med å slappe av og gir en følelse av trygghet.
Det lette trykket fra teppet eller dynen hjelper en til å slappe av på en naturlig måte, uten å ty til sterkere midler. Det kan sammenlignes med hvordan de før i tiden svøpte spedbarn for at de skulle kjenne seg trygge og varme. Over hele kroppen er det berøringspunkter som ved stimulering hjelper kroppen å slappe av og gir en følelse av trygghet.
Det finnes flere ulike modeller av vektdyner med forskjellig fyll. Noen har innsydde plastkuler, andre er laget av granulat som gjør at de minner om hveteputer, eller en blanding av disse. Noen vektdyner har store kuler slik at dynen kan trykke på visse punkter, mens andre dyner har mindre kuler som gir et jevnt trykk. En vektdyne kan veie alt fra 2 kg og opp til 18 kg. Det vanligste er mellom 4 og 15 kg for voksne, avhengig av kroppsvekt.
Hvis du har pusteproblemer eller sirkulasjonsforstyrrelser, bør du ikke bruke en vektdyne. Også ved andre diagnoser er det best å rådføre seg med lege eller en utdannet terapeut før du skaffer deg en.
Den livsviktige søvnen
Alle trenger søvn for at kroppen og hjernen skal få hvile, hente seg inn igjen og bearbeide inntrykk. Mens vi sover, kobler kroppen av, blodtrykket synker og puls og kroppstemperatur går ned. De fleste takler, uten problemer, for lite søvn en enkel natt. Blir dette imidlertid over lengre perioder, kan det gå alvorlig ut over helsen vår og arbeidsprestasjonen. Nesten hver tredje person har søvnproblemer på et tidspunkt, noe som er mer vanlig blant kvinner enn blant menn.
Flere tips om hva du kan tenke på for å tilrettelegge for en god natts søvn:
- Ha det svalt og mørkt i rommet. Luft gjerne før du legger deg.
- Sørg for å få nok dagslys i løpet av dagen, helst utendørs.
- Legg deg og stå opp på samme tid hver dag, også i helgen.
- Slapp av før du legger deg, skap rutiner.
- Mosjon og trening er bra, men ikke for nær leggetid.
- Unngå kaffe, te og koffeinholdige drikker fra 4-8 timer før sengetid.
- Hvis du fortsatt ikke får sove, ligg ikke og se på klokken. Tenk at du bare skal ligge og hvile en stund.
