Det kinesiske kommunistpartiets (KKP’s) leder, Xi Jinping, la nylig vekt på problemet med matsikkerhet. Med det indikerte han at sikkerheten til matfrø burde være en "nasjonal sikkerhetssak".
Den 9. juli var Xi til stede som president ved det 20. møtet til Den omfattende dype reform-kommisjonen (The 20th Meeting of the Central Comprehensively Deepening Reforms Commission) og innrømmet at det er "viktigere enn noensinne å sikre uavhengighet og kontroll av matfrø" …. "kjeden som sikrer mat, bør strammes mer enn noen gang tidligere". Han ønsket å heve sikkerheten til matfrø til "et strategisk nivå for nasjonal sikkerhet".
Li Yanming, som er Kina-ekspert og kommentator i Amerika, fortalte til Epoch Times sin kinesisk-talende redaksjon at spørsmålet om matfrø løftes fra Xi Jinpings egen munn til et strategisk nivå på nasjonal sikkerhet. Det er et bevis på at det er et matproblem i Kina.
Noen dager før Xis tale offentliggjorde Xinhua som er den offisielle mediekanalen til KKP, en høy-profilert artikkel med tittelen "Xi Jinpings fortelling om hvordan ha et godt liv. Det kinesiske folks risbolle må til enhver tid forbli i våre egne hender". Dette ble også formidlet av andre medier i Kina.
Alvorlige potensielle problemer med matforsyning
"Kina er avhengig av å importere både mat og matfrø", sier Li Yanming. I fjor, i tillegg til KKP-viruspandemien, led mange områder i Kina, også de viktigste matproduserende områdene i midtre og nedre deler rundt Yangtze-elven, av flom. "Mat-importen steg drastisk det siste året, mye mer enn de foregående årene", sa han.
"Det er anslått at Kina hadde mangel på mat i fjor", sa Li Yanming. "Men KKP vil tydeligvis ikke innrømme at de ikke sier sannheten. De vil heller ikke at kinesiske medier forteller sannheten."
Ifølge data fra tollvesenet i USA (The General Administration of Custom) overskred Kinas matimport 140 millioner tonn for første gang. Blant matimporten, nådde mais- og hveteimport rekordhøye 11,3 og 8,38 millioner tonn, det dobbelte sammenlignet med de siste to årene.
I mai i år importerte Kina 6,07 millioner tonn korn og mel, en økning på 143,9 prosent. Fra januar til mai var den samlete mengden importert korn og mel totalt 27,11 millioner tonn, en økning på 190,5 prosent.
Det ble blant annet importert:
Mais 11,73 millioner tonn, en økning på 322,8 prosent.
Hvete 4,61 tonn, en økning på 88,9 prosent.
Bygg 4,65 millioner tonn, en økning på 139,1 prosent.
Durra 3,69 millioner tonn, en økning på 237 prosent.
Kinas kontinuerlige, økende matimport presser de globale prisene opp. Storbritannias Financial Times rapporterte den 3. juni om dette og siterte flere ekspertuttalelser. Ekspertene sa at: "Kinas stadig stigende appetitt på korn og soyabønner øker presset på prisene; dette samtidig med en alvorlig tørke i Brazil og en økende etterspørsel etter vegetabilsk olje til biodiesel."
Ifølge en rapport som ble offentliggjort av FN’s mat- og jordbruksorganisasjonen (Food and Agriculture Organization of the United Nations) den 3. juni i år, lå den matpris-indeksen i gjennomsnitt på 127,1 poeng i mai 2021. Det var 4,8 prosent høyere enn i april og 39,7 prosent høyere enn i mai 2020.
Matfrøsikkerhet er et langsiktig problem for KKP
Mike Sun som er Kina-investerings-strateg og ekspert på Kinas utenrikshandel, fortalte til Epoch Times sin kinesisk-talende redaksjon at når det på kort sikt kommer til matvarekrise, vil muligens ikke Kinas matrasjoner være et problem, målt med internasjonal standard, med familier som er alvorlig underernærte eller som bruker hele inntekten sin på å dekke de mest grunnleggende matbehovene.
Kinas matimport har imidlertid skutt i været siden i fjor, inkludert fôrkorn som for eksempel hvete, noe som indikerer "en massiv matmangel i Kina", sa Mike Sun.
"Sett ut ifra tonen i Xi Jinpings tale, er matfrø-sikkerheten den største bekymringen, fordi Kina er helt avhengig av importert matfrø til store deler av jordbruket. Uten importert matfrø, er noen landbruksprodukter nesten lammet", sa Sun.
Den 8. mars publiserte “Fortnightly Chat Magazine” fra “Xinhua News Agency”, en offisiell nyhetskanal, en artikkel som sa at Kinas matfrø-industri er svak når det kommer til innovasjon og alt for avhengig av utenlandsk import. Utenlandske korn og frø utgjør mer enn 80 prosent av totalen og er en risiko for å få "frø som er utgått på datoen".
Kinas ulike former for pepper, løk, gulrøtter, tomater, broccoli og mange andre grønnsaker er avhengige av utenlandske frø for utplanting. Artikkelen siterte data fra Den kinesiske frøhandels-sammenslutningen (The China Seed Trade Association) som sa at i 2019 importerte Kina for $224 millioner i grønnsaksfrø, hvilket utgjorde mer enn halvparten av deres totale korn og frøimport. Avhengigheten av importerte broccoli-frø er på mer enn 80 prosent, og avhengigheten til rødbete- og gressfrø er på over 95 prosent.
