I november skal USA velge president. Kampen står mellom Joe Biden og Donald Trump, to kandidater som er omstridte og som har låst hele den politiske debatten. Valget er viktig, og spørsmålet for det frie Vesten er om dagens verdensorden skal overleve en eller to perioder, skriver Johan Westerholm.
Presidentvalget i USA i 2024 er allerede minst like viktig som valget i 1940 og 1980; valg som formet det som vi i dag kjenner som ”Pax Americana”. Valget av Franklin D. Roosevelt (D) i 1940 var helt avgjørende for at USA gikk inn i krigen mot nazi-Tyskland. Det var en beslutning som fikk verden til å endre retning. Like avgjørende var valget av Ronald Reagan (R) førti år senere som innledet våpenkappløpet som til sist knekte Warszawapaktens og Sovjetunionens økonomier. "Pax Americana" – USA som garantist for global stabilitet.
I dag er denne tiden forlengst forbi. Verden, og ikke minst Europa, stilles opp mot et hevngjerrig Russland, et Russland som er i ferd med å gjenskape de stormakts-ambisjonene som ble etablert av Peter den store og som senere ble overtatt av Josef Stalin. En verden og ett Europa under russisk hegemoni.
Og aldri tidligere har presidentvalget i USA vært preget av en stadig mindre funksjonell partikultur, en partikultur som har låst partiene fast i en intern sedvanerett som på en eller annen måte har fått hver sin passende kandidat som kanskje passer minst til å gjøre noe konstruktivt av det "Pax Americana" som gjenstår. Spørsmålet for det frie Vesten er nemlig om dagens verdensorden skal overleve en eller to perioder. Flere enn tre amerikanske perioder er usannsynlig.
Det som har utløst denne utviklingen, er det den franske filosofen Emmanuel Todd forutså og skrev i 2004 i boken ”After the Empire”. Det vil føre til det alle frykter, petro-dollarens kollaps. Todd argumenterer for at USA har en for stor militærmakt til å rettferdiggjøre forsvaret av eget territorium. Samtidig er landet på sikt for lite til å forsvare dollarens stilling som verdensvaluta, det vil si handelsveiene. Professor Nidal Shoukeir, regjeringsrådgiver for blant annet De forente arabiske emiratene og Gulf Cooperation Council (GCC) har gjentatte ganger advart om at de store oljenasjonene er i ferd med å erstatte petro-dollaren med noe annet; som en valuta-kurv med en rekke valutaer som vi i dag forbinder med røverstater. Kina og Russland er to av disse landene med en valuta som vil bli inkludert.
I dette valget, som er avgjørende for verden, står to kandidater mot hverandre. Den sittende presidenten, Joe Biden (D), og hans motkandidat, Donald Trump (R). To ulike typer politikk der Biden vil forsøke å myklande for å redde det som reddes kan, mens Trump står for en politikk som vil innebære en raskere avvikling av "Pax Americana". De er to kandidater som har låst hele den politiske debatten i USA.
Den amerikanske partikulturen, enten det er demokrater eller republikanere, innebærer at ingen kan eller skal utfordre en sittende president. Dette innebærer at ingen egentlig kan utfordre den åpenbart aldrende Biden. Donald Trump på sin side regnes av mange republikanere som sittende president fordi store deler av partiet ikke anerkjenner valget i 2020 som legitimt. Dette fikk Nikki Haley erfare da hun bare vant en delstat i primærvalget, mens Trump feiret soleklare seire i de andre.
Mye av Trumps personlighet taler likevel mot ham, selv i republikanske rekker. Mange republikanere ville heller stemt på sosialisten Bernie Sanders enn på Trump. De hindres bare av en enda større antipati mot Joe Biden og den fortsatt ekspansive økonomiske politikken som Demokratene representerer.
Det samme gjelder i den demokratiske leiren. Det blir satt spørsmålstegn ved Joe Biden, og han ble enda mindre populær som kandidat etter gjentatte tilfeller der hans kognitive evner har blitt tydelige, samtidig som sønnen Hunter Biden ble dømt for brudd på våpenloven. Hunter Biden har vært en gjenganger i USAs medier med tilbakevendende, tvilsomme relasjoner til ulike interesser. Mange demokrater ville heller ha stemt på en republikansk kandidat hvis muligheten bød seg, men antipatien mot Trump er større.
Donald Trump regnes av mange republikanere som sittende president fordi de mener at valget i 2020 ikke var legitimt.
I tillegg kommer spørsmålet om Donald Trump vil bli dømt til fengsel eller ei og om han i så fall vil forsøke å tøye grunnloven som nyvalgt president og benåde seg selv. Samtidig er det satt store spørsmålstegn ved Joe Bidens visepresident, Kamala Harris, for hennes tendens til å være ettergivende overfor islamske bevegelser i USA.
Posisjonene i den amerikanske valgkampen er låst. De fastlåste posisjonene skyldes ikke bare kandidatenes fremtoning eller politikk. Partipolitisk kultur i de ulike partiene har bidratt til at kandidater som kunne ha samlet et bredere flertall, ikke er mulig.
Dette er, for hele verden, det viktigste presidentvalget i USA på 40 år.
Donald Trump regnes av mange republikanere som sittende president fordi de anser at valget i 2020 ikke var legitimt.
Johan Westerholm Forfatter. Forlegger
Synspunkter som uttrykkes i denne artikkelen er forfatterens meninger, og reflekterer ikke nødvendigvis The Epoch Times' synspunkter.
