Spiseforstyrrelse kan føre til både kronisk sykdom og i alvorlige tilfeller til døden. Men hvis dette oppdages tidlig og det gis rask behandling, er mulig at personen som lider av spiseforstyrrelse kan unngå de alvorlige risikoene som spiseforstyrrelse kan føre til. Dette viser en avhandling som er gjort ved universitetssykehuset i Uppsala.
For de som lider av spiseforstyrrelse, kretser tilværelsen seg rundt mat og vekt. Å bryte den destruktive fikseringen, kan være vanskelig uten profesjonell hjelp.
Agneta Rosling som er barne- og ungdomsspesialist og overlege ved universitetssykehuset, har undersøkt hvilke risikofaktorer som anoreksi og uspesifisert spiseforstyrrelse med selvsulting kan føre med seg for de som er rammet.
Det er oftest unge tenåringsjenter som sulter seg. Langvarig undervekt kan føre til fysisk dårlig helse, som benskjørhet, dårlig tannhelse og sosial sårbarhet.
Men ifølge Agneta Roslin kan rask intervensjon på et tidlig stadium føre til at den som er rammet, ikke trenger å få kroniske skader som følge av selvsulting. I stedet kan de få tilbake sin normale vekt og helse uten en gang å ligge på et sykehus.
I arbeidet sitt har hun undersøkt barn og unge som nylig er blitt syke og som har blitt behandlet på sykehusets poliklinikk. Men hun har også undersøkt voksne pasienter som har vært syke i lang tid og ble ivaretatt på sykehuset. Den pasientgruppen fulgte hun opp etter rundt 14 år.
Resultatet viste at dødeligheten blant de kvinnene som ble ivaretatt på sykehuset for anorexia nervosa, var nesten 12 ganger høyere, sammenlignet med kvinner i tilsvarende alder i Sverige.
I tillegg til dødsfall som følge av sult, var det også en økt risiko for selvmord og sykdommer med kobling til alkoholbruk.
Når det gjelder den unge pasientgruppen, så det betydelig lysere ut etter ett års behandling. 20 prosent av de unge var blitt friske, 77 prosent hadde fremdeles en mild spiseforstyrrelse og bare 3 prosent led fremdeles av anoreksi.
Nesten alle de unge greide å gjøre skolearbeidet fullt ut under behandlingen.
"Disse resultatene var mulige å oppnå uten planlagt døgnbehandling, takket være foreldrenes aktive deltakelse i barnets behandling", sier Agneta Rosling i en pressemelding.
Med støtte fra foreldrene er det mulig å normalisere pasientenes spising slik at de oppnår en vektøkning på 0,5-1 kg i uken.
Man bør ikke stille krav til de unge om å ta eget ansvar for måltidene før spisingen fungerer og den unge har oppnådd en passende vekt. Man bør heller ikke arbeide med å forebygge tilbakefall eller arbeide med psykiske problemer før det, sier Agneta Rosling.
Fakta om spiseforstyrrelser
- Spiseforstyrrelser kan deles inn i tre ulike diagnoser: Anorexia nervosa, bulimia nervosa og uspesifisert spiseforstyrrelse, UNS. Faktisk går de ulike diagnosene inn i hverandre. En tilstand kan gå over i en annen slik at en person som eksempelvis har anoreksi, kan senere utvikle bulimi for til slutt gå over til overspising.
- Spiseforstyrrelser rammer langt flere kvinner enn menn. Cirka 90 prosent av de som blir syke, er kvinner. Spiseforstyrrelse uten nærmere spesifikasjon, UNS, er den vanligste formen for spiseforstyrrelse.
Kilde: «Vårdguiden»
