Presidentvalget i USA i 2024 ligner ikke noe annet i moderne tid. Etter Joe Bidens sene tilbaketrekning, Kamala Harris sin inntreden og attentatforsøket på Donald Trump, venter ekspertene at vi står foran en sluttspurt der ingenting kan tas for gitt.
– Det er som et stort puslespill der bitene endres annenhver dag, eller i det minste et par ganger i uken, sier Susan MacManus, statsviter fra Florida.
Ken Kollman, statsviter ved University of Michigan, er enig i dette.
– Ting har virkelig rotet seg til, sier han.
Det er som et stort puslespill der bitene endres annenhver dag.
- SUSAN MACMANUSS, Statsviter
De gamle politiske reglene gjelder likevel fremdeles, mener ekspertene. Vinneren blir den som klarer tre ting; holde på kjernevelgerne, presentere et budskap basert på konkrete saker for de partiløse, samt passe på at velgerne faktisk går til stemmeurnene.
Før Kamala Harris kom inn i valgkampen, ledet Donald Trump komfortabelt over Biden. Harris sin oppgang på meningsmålingene kan imidlertid være en delvis forbigående "hvetebrødsdags-effekt", ifølge TIPP Insights.
Ekspertene understreker at Trump-kampanjen må sette sammen et nytt budskap for å takle valgkampen mot Harris, slik han hittil har drevet valgkampen mot Biden.
– Jeg tror at de, i likhet med de fleste av oss, ble overrasket da Biden trakk seg. De var ikke helt forberedt på det, sier Aaron Dusso, professor i statsvitenskap ved Indiana University.
Trump må gi opp personsentreringen og fokusere på saker, tror ekspertene. Harris vil heller ikke ha mye å vinne på å fokusere på Trump. MacManus sier at begge kandidatene bør presentere "hvordan de vil løse et visst problem og hvordan motstanderne deres ikke vil gjøre det".
Økonomien vil også, som alltid, være viktig, sier Edwin Benton, statsviter ved University of South Florida.
– Folk tenker alltid på lommeboken, sier han.
Det ser også ut til at Trump-kampanjen beveger seg i retning med en kampanje der de knytter Harris til høye matvarepriser, økt kriminalitet og illegal innvandring.
Det faktum at Harris var Bidens visepresident, kan være en fordel for henne, tror Karoline Leavitt, nasjonal pressesekretær for Trump-kampanjen. Kollman er enig.
– Hennes største ulempe er hennes kobling til Biden-administrasjonen, en skikkelig upopulær president, sier han.
En av Harris sine sterke sider og som står i tydelig kontrast tid Biden, er at hun er ung, bare 59, mot Trumps 78. Hun har også lagt frem et budskap der hun vil fremstå som den yngre generasjonens kandidat.
– Denne valgkampen handler om to svært ulike visjoner for landet vårt; den ene fokusert på fremtiden, den andre fokusert på fortiden, sa hun i et valgmøte i Atlanta den 30. juli.
Til syvende og sist kan valget faktisk bli avgjort av hvor gode kandidatene er til å få velgerne til stemmeurnene på valgdagen. Der kan Harris få en utfordring med sine unge sympatisører som historisk sett holder seg hjemme. Noen av Trumps sterkeste grupper, som menn på landsbygda, er også vanskelig å få til stemmeurnen.
Det er ikke så lenge igjen til valget, men det vil fortsatt ta en viss tid før situasjonen roer seg ned etter Harris sin uventede og raske inntreden.
– Alt er helt nytt, sier Dusso og legger til at det vil ta et par uker før vi kan se hvilken vei meningsmålingene går, etter at velgerne har vent seg til Harris som kandidat.
Presidentvalget avgjøres den 5. november.
Meningsmålingene
Akkurat nå er løpet svært jevnt, ifølge de siste meningsmålingene.
Ifølge en meningsmåling fra Five Thirty Eight den 5. august, leder Harris med 1,7 prosent nasjonalt. TIPP Insights sin måling fra samme dato, gir henne et overtak med 1 prosent.
Valget vil sannsynligvis bli avgjort i vippestatene, det vil si de delstatene der det ene partiet ikke allerede har en klar ledelse.
Ifølge de siste undersøkelsene leder Harris i Pennsylvania og Wisconsin, selv om det er jevnt. Trump leder i Arizona, Nevada og Nord Carolina. Delstatene Michigan og Georgia ser ut til å stå helt likt.
