Det er først nå at kunstneren, Fan Yiming, våger å male  det han vil. I Kina var han anerkjent for sin særegne stil og tekniske dyktighet. Etter to år i tvangsarbeidsleir greide han imidlertid ikke å male på ett år.

Gjennom de store vinduene faller lyset inn på gulv og vegger i atelieret. På et staffeli står det et stort maleri som Fan Yiming arbeider med. Motivet viser en kinesisk jente som holder opp hendene mot et vindu. Utenfor på gaten pågår en fredelig protest.

– En ung mann kaster informasjonsbrosjyrer opp i luften, like før han blir arrestert av politiet. Samtidig griper sivilkledde politibetjenter tak i bannere som rulles ut. Maleriet viser hvilken fare som truer de modige demonstrantene. Jentas øyne er fylt med maktesløshet og sorg, og det gode hjertet er forvirret. Hun ser ut til å spørre: "Hva er det som er galt med denne verden? Hvorfor blir fredelige og gode mennesker arrestert?" sier Fan Yiming.

Dette er hans første maleri som skildrer den pågående forfølgelsen av Falun Gong-utøvere i Kina. Tidligere har han for det meste viet seg til å male tibetanere i deres opprinnelige miljø.

– Jeg har alltid ønsket å male tibetanere og tibetansk kultur. På reisene mine har jeg opplevd deres ærlige blikk, godhjertede karakter og naturlige måte å være på. De tar lett på det materielle og har evnen til å ta lidelser med glede, samtidig som de ærer gudene og religionen sin. Lignende holdninger og atferd var i Kina før Det kinesiske kommunistpartiet ødela kulturen.

Politibetjenter som klarte å pågripe en utøver, fikk 5.000 yuan i bonus.

Fan Yiming vokste opp i en akademiker-familie i Fujian i sørøst i Kina. Han malte alltid. Talentet for å skape tredimensjonale tegninger ble oppdaget tidlig. Drømmen hans var å bli kunstner, men foreldrene håpet at han skulle skaffe seg et "ekte" yrke. Siden karakterene hans i teoretiske fag ikke var tilstrekkelige for akademiske studier, ble det bestemt at han i stedet skulle satse på kunsten. Han studerte først ved en yrkesfaglig videregående skole for å bli billedkunstlærer. Deretter studerte han ved Beijing Central Academy of Fine Arts.

– På den tiden var oljemaleriet sterkt påvirket av sovjetisk kunststil. Så lenge maleriene ikke var for politiske og kritiske mot Det kinesiske kommunistpartiet, var skolens lærere ganske tolerante, og jeg hadde frihet til å male det jeg ville. Det ble mye stilleben og mennesker i klassisk, realistisk stil.

I 1991 tok han eksamen i oljemaling og begynte å arbeide som profesjonell kunstner. Samtidig som han malte, var han kunstlærer for barn i helgene. I 1996 introduserte en venn den åndelige meditasjons-metoden, Faun Gong, for ham, men det var først ett år senere at han begynte å praktisere metoden.

– Jeg hadde problemer med hjertet, og helsevesenet kunne ikke si hva som var galt. Jeg ble nysgjerrig på Falun Gong og begynte å praktisere metoden. Den har røtter i eldgamle, kinesiske prinsipper for helse og selvforbedring og inneholder både qigongøvelser og veiledning i forhold til hvordan man kan forbedre seg selv som menneske, ifølge prinsippene Zhen Shan Ren (sannhet, medfølelse og toleranse). Jeg begynte å praktisere med et åpents sinn og uten noen forestillinger, og da jeg studerte boken "Zhuan Falun", fikk jeg svar på mange spørsmål jeg hadde grublet over. Litt etter litt forbedret helsen seg, og hjerteproblemene forsvant.

Falun Gong er en del av den kinesiske kulturarven og begynte å spre seg i 1992. I løpet av noen få år ble metoden populær i befolkningen og fikk oppmerksomhet for de helsebringende effektene. Populariteten til Falun Gong ble likevel sett på som en trussel av Kommunistpartiet som forbød metoden i 1999.

– Vi hørte rykter om forbudet og opplevde press, samtidig som mange venner ble arrestert. Sammen med andre besluttet vi å gå til Den himmelske freds plass for å organisere et fredelig arrangement. Da vi kom dit, var det allerede mange mennesker der, men det tok ikke lang tid før det kom store busser som vi ble tvunget inn i.

Etter å ha reist en stund brøt en av bussene sammen, og alle måtte gå av. Dette ga ham en sjanse til å komme seg av og komme seg hjem.

I årene som fulgte var han mer forsiktig med utøvingen av Falun Gong. Han fokuserte på malingen. Verkene hans ble vist på nasjonale og internasjonale gruppeutstillinger, blant annet i London i 2004. Han ble etter hvert en av de mest kjente kunstnerne i Kina med spesialisering på tibetansk liv og kultur. Han ble en del av gruppen Together We Go som stilte ut på Nasjonalmuseet for kunst i Beijing.

I forbindelse med Olympiaden i2008 ble han igjen bortført sammen med mange andre Falun Gong-utøvere. Politibetjenter som lyktes i å pågripe en utøver, fikk 5000 yuan i bonus.

– En dag kom sivilkledde politibetjenter hjem til oss og forhørte meg om Falun Gong. De ville ransake huset for å finne bøker og materiale som bevis. Jeg ba om å få se en ransakingsordre, men det ga de blaffen i og truet i stedet med å snu opp ned på leiligheten hvis jeg ikke fortalte hvor bøkene var. Plutselig stormet syv personer inn. Konen min prøvde å forsvare oss ved å fortelle dem om Falun Gongs gode prinsipper og hvordan jeg ble kvitt hjerteproblemene minet.

Han og konen, Hua Li, ble arrestert, mens sønnen Eric, som da var syv år gammel, ble tatt hånd om av en slektning. Etter noen måneder ble Fan Yiming dømt til tvangsarbeid i to år, uten en rettslig prosess. Konen, som ikke var Falun Gong-utøver,  klarte imidlertid å betale en kausjon og ble løslatt etter noen uker.

– I arbeidsleiren ble jeg tvunget til å lage Disney-produkter og bruksanvisninger for blant annet Mercedes og Toyota i mange timer hver dag. I begynnelsen satt vi på harde plaststoler og fikk bare tillatelse til å sove fire til fem timer per natt. Vi ble nøye overvåket, og det fantes tydelige regler for alt. I hvert rom var det tre utøvere og to kameraer. Kriminelle ble brukt som vakter. Vi ble tvunget til å gå på en spesiell måte, nær veggen, og hver gang vi gikk gjennom en dør, måtte vi si "rapport", uansett om det var noen der eller ikke.

Det pågikk en intens hjernevask. Falun Gong-utøverne ble hver dag tvunget til å se filmer og lese artikler og bøker som svertet Falun Gong. Alle måtte skrive under på tre uttalelser. Dette innebar at utøverne skulle vende seg fra praksisen, ta avstand fra Falun Gong og garantere at de ikke skulle begynne igjen.

Les mer

– Hvis vi ikke skrev under, ble vi plaget ekstra. Vi ble også presset til å avsløre navn og adresse til utøvere utenfor fengselet, og politiet kunne bruke tortur eller insolasjon for å få ut informasjon. Utøvere forsøkte på ulike måter å unngå å avsløre medutøverne sine, men det var vanskelig. Noen kontaktet en av de beste advokatene i Kina, men han våget ikke å ta på seg saken. Han sa at hvis utøveren hadde vært en morder, hadde han kunnet bruke loven. Han sa videre at forfølgelsen av Falun Gong-utøverne er lovstridig, og derfor kunne han ikke gjøre noe.

Etter at Fan Yiming kom ut av arbeidsleiren, hadde han problemer med å kommunisere med andre. Han måtte tenke seg lenge om før han våget å åpne munnen. Hver gang han så en dør, sa han automatisk "rapport" og unngikk å gå gjennom den.

– Etter et par måneder bestemte jeg meg for å reise til Tibet for å være i et mer menneskelig miljø. Fordi jeg bare hadde sett stygge ting i arbeidsleiren, ble jeg dratt mot sterke farger.

Under renessansen var teknikken ikke helt fullkommen, men den menneskelige ånd kom likevel til uttrykk.

Etter tiden i arbeidsleiren fikk han forbud mot å reise utenlands i fem år. Familien havnet til slutt i Sverige fordi sønnen ville dit og konen fikk arbeidstillatelse. I dag har han helt andre muligheter enn tidligere.

I Kina våget han ikke å male Falun Gong-utøvere. Da han i starten reiste utenlands, kunne han ikke male det han ville, fordi kinesere utenlands blir overvåket av regimet på ulike måter. De kan få problemer hvis de skal vende tilbake til hjemlandet. De fleste av maleriene hans er fremdeles i Kina, men han kan ikke dra og hente dem. Friheten i Sverige innebærer at han kan skape det han vil.

– Min drøm er å forene renessansens fineste bildekunst med samtiden og gjøre det enda bedre. Under renessansen var teknikken ikke helt perfekt, men likevel kom menneskers sjel til uttrykk og inspirerte menneskers tilknytning til gud. I dag blir teknikken mer og mer perfekt, men innholdet blir dårligere og mer og mer verdslig, og det ser ut til at det realistiske maleriet har havnet på en blindvei.

Han mener at mennesker som tror på gud, har en spesiell utstråling. Når han ser på dem, føler han en ærefrykt; han ser båndene deres til de høyere riker.

– Fordi jeg ikke kan se guder, maler jeg dem ikke, og for å avbilde dem, må jeg imitere eller male etter andres verk. Derfor venter jeg til den rette inspirasjonen dukker opp. Det er når jeg har en sterk drivkraft fra hjertet at jeg kan skape et maleri. Ellers blir det som en arbeidsoppgave, og det blir ikke bra.

For å finne inspirasjon mener Fan Yiming at det er viktig å jobbe med seg selv.

– Det første jeg ønsker å gjøre, er å opprette meg selv. Det er så mye som ikke er rett og opprett i den menneskelige verden. Jeg kan rette opp meg selv gjennom å studere eldre, rettskaffen kunst, og på den måten blir mitt kunstneriske blikk bedre.

Også utøvelsen av Falun Gong har bidratt til Fan Yimings arbeid.

– For meg innebærer kultivering å ta lett på begjær, følelser og meninger, å finne ro og harmoni i mitt indre og ikke bli påvirket av det ytre. Jeg tenker ikke mye på fremtiden, men har fokus på maleriet, på hvordan jeg kan bli et mer rettskaffent menneske og skape enda bedre kunst.