Den 3. juni undertegnet president Joe Biden en presidentordre som svartelister 59 kinesiske forsvars- og overvåkingsteknologi-selskaper. Den erstatter en presidentordre fra Trump-administrasjonen som dekket 44 selskaper for å møte «trusselen som Kinas militærindustrielle kompleks utgjør».
Beslutningen trer i kraft den 2. august. Det vil da være forbudt å handle med aksjer i de svartelistede selskapene. Beslutningen gir investorer frist til 3. juni 2022 om å selge sine aksjer i selskapene som forbudet gjelder for.
«Det er en opprenskning blant amerikansk kapital og eiendeler», sier Su Tzu-Yun som er direktør for Taiwans nasjonale institutt for forsvars- og sikkerhetsforskning, til Epoch Times.
Li Hengqing som er en Washington-basert Kina-analytiker, sier at avgjørelsen viser en mer konfronterende tilnærming til Kina.
«Den nasjonale strategien som USA har vedtatt, handler om omfattende konkurranse», sier han til Epoch Times.
Konsensus
I Washington D.C. er det en tverrpolitisk enighet om at Kina må håndteres hardt. Både Representantenes hus og Senatet har fått igjennom omfattende lovgivning som tar sikte på å begrense regimets økonomiske press og brudd på menneskerettighetene.
«Perioden som var preget av bredt samarbeid, er nå over», sier Kurt Campbell, USA’s koordinator for Indo-Stillehavs-spørsmål. Dette har blitt tolket av mange analytikere som et skifte i den globale tilnærmingen til Det kinesiske kommunistpartiet.
«De to landene står nå mot hverandre. Hvorfor skulle jeg investere penger i min konkurrent og gjøre dem sterkere slik at de til slutt kan vende seg mot meg? Det er et så enkelt prinsipp», sier Li Hengqing.
De som dekkes av det siste investerings-forbudet, inkluderer selskapet Hikvision, som USA tidligere flagget for å ha bidratt til brudd på folkeretten i Xinjiang og som har bygget Myanmars nye overvåkingssystem. Forbudet gjelder også telekom-giganten Huawei, Kinas største halvlederprodusent «Semiconductor Manufacturing International Corporatiob» (SMIC), samt alle tre av Kinas statseide teleoperatører.
En amerikansk tjenestemann sa den 3. juni at de forventer å legge flere selskaper til listen de neste månedene.
I mai 2021 handlet 248 kinesiske selskaper på den amerikanske børsen med en total markedsverdi på 2,1 billioner dollar, ifølge offisielle tall.
«Hvis de forbudte selskapene ikke kan skaffe kapital på Wall Street, er et alternativ for dem å flytte til Hong Kong, som fortsatt har en av verdens fem største børser. Imidlertid har den krympet etter at investorene flyktet som et resultat av Beijings stadig strengere kontroll over byen», sa Li.
Kinas aggressive strategi
«Hvis Kina ikke blir demokratisk, blir det til slutt uunngåelig å ekskludere selskaper med lenker til den kinesiske stat og militæret fra det amerikanske markedet», sier Li.
Han peker på Det kinesiske kommunistpartiets aggressive strategi angående produkter med dobbelt anvendelsesområde. Dette betyr at regimet inkorporerer sivil teknologi og forskning for å styrke sine militære ferdigheter.
«Kina er fullt i stand til å gjøre et privat selskap om til et militærindustrielt selskap over natten», sa Li.
«Du trenger ikke se lengre enn til den kinesiske netthandelsgiganten Alibaba.»
Alibaba fikk problemer med regimet etter at Jack Ma offentlig kritiserte det kinesiske økonomiske systemet. Siden den gang har selskapet blitt systematisk straffet. Jack Ma forsvant fra rampelyset i flere måneder. Selskapet ble nylig bøtelagt med ytterligere 18,2 milliarder yuan (omtrent 24 milliarder NOK) som Alibaba uttrykte «takknemlighet og respekt» for.
«Uansett hvor mye ressurser Ma har, har Alibaba på fire måneder nesten fullstendig blitt forvandlet til et statlig selskap», sier Li.
Kinesisk spionasje «tydelig»
På en pressekonferanse den 4. juni beskyldte det kinesiske utenriksdepartementets talsmann, Wang Wenbin, den amerikanske regjeringen for å «misbruke det statlige sikkerhetsapparatet for å undertrykke og begrense kinesiske selskaper» og lovet å ta «nødvendige tiltak».
Li sier at uttalelsen var et forsøk fra regimet på å redde ansikt.
«Alle opptredener er en forestilling for det kinesiske folket», sier Li.
Su Tzu-Yun sier at Wangs reaksjon ikke skilte seg fra hvordan regimet har reagert på lignende situasjoner tidligere.
«Jeg antar at det kinesiske utenriksdepartementet ikke har så mye å si for øyeblikket. Det er derfor de gjentar de samme gamle dogmene; som en platespiller», sier Su.
Su bemerker også at trusselen fra kinesisk spionasje er «tydelig og godt dokumentert» både i USA og andre vestlige land.
«Den vestlige verden har allerede svart på problemene som ligger til grunn for beskyldningene … Det er sannsynligvis fordi det kinesiske utenriksdepartementet mangler muligheten til å rettferdiggjøre sin tilnærming at de er avhengig av bombastiske, verbale protester», sier Su.
