Den tidligere fotomodellen Lea (38) er født og oppvokst i det nordøstlige USA, og tilbrakte mange år i modellbransjen før hun gjenoppdaget troen og vendte tilbake til røttene sine.
I en samtale med The Epoch Times forteller hun om overgangen fra catwalken til landsbygda.
«Jeg er takknemlig for at jeg har lagt den fasen av livet bak meg, og for at jeg føler meg trygg i min kvinnelighet», sier hun. «Jeg føler meg ikke lenger i konkurranse med andre kvinner, og jeg føler ikke lenger behov for å tiltrekke meg begjærlig oppmerksomhet fra menn. Når jeg får oppmerksomhet nå, er den så mye mer respektfull og vennlig.»
«Det er befriende å innse at man kan være vakker, feminin og velkledd uten å måtte vise hele kroppen eller tilpasse seg verdens trender og standarder.»
Når Lea ser tilbake på noen av de klærne hun pleide å ha på seg når hun gikk alene i New Yorks gater om kvelden, kan hun knapt tro det. Nå er hun hjemmeværende og bor i en landlig del av det fjellrike nordøstlige USA, og hun husker hvordan hun valgte klær for å få oppmerksomhet og bli sett.
«Jeg tilla det verdi å bli lagt merke til på feil måte», sier hun. «Da jeg kom inn i modellbransjen, ble det enda verre. Enhver følelse av anstendighet jeg noen gang hadde hatt, forsvant raskt. Det er nesten umulig å være i modellbransjen og samtidig være anstendig. Det finnes ingen nåde - det er veldig stressende.
«Jeg føler meg tryggere nå, og jeg er takknemlig for den visdommen jeg har fått gjennom årene.»
Livet som modell
Fra slutten av tenårene jobbet Lea for det meste i byen, i hjertet av motebransjen. Karrieren begynte da en venninne utfordret henne til å prøve lykken hos et modellbyrå.
Hun valgte et av de fem som så ut til å være de beste i New York, gikk rett inn og ble signert på stedet, og dro ut for å treffe potensielle kunder allerede samme dag.
Etter det gikk alt ekstremt fort, forteller hun.
Lea ble umiddelbart booket til å delta på 35 visninger under høstens moteuke. Senere jobbet hun med «mange av de beste designerne i verden» og reiste rundt til ulike byer. Hun var også med i Project Runway på TV.
«Det var helt vilt», sier hun, «og jeg fikk se mye jeg ikke hadde sett før.»
I 12 år levde jenta fra nordøst et raskt liv, og kledde seg som de rundt seg på en måte hun nå føler var et tegn på usikkerhet.
«Som kvinner føler vi oss ofte ubevisst i konkurranse med andre kvinner», sier Lea, «og derfor kler vi oss for å få mest mulig oppmerksomhet.»
Forståelse av kvinnelighet
Etter mer enn ti år oppslukt i denne verdenen opplevde Lea en personlig oppvåkning til Gud og innså at den livsstilen hun hadde levd i, var overfladisk og skadelig.
«Jeg opplevde å bli født på ny, og endelig fikk jeg vite hvem Gud virkelig var», sier hun.
Hun fant en menighet, begynte å gå på bibelstudier og gudstjenester, og der møtte hun sin fremtidige ektemann. Og hennes gamle karriere, mønstre og atferd falt gradvis bort.
«Det var da mitt ønske om å tillate meg selv å leve mer fullt ut i min gudgitte kvinnelighet kom til overflaten», sier hun. «Jeg hadde aldri før innsett hvor mye kvinnelighet som var blitt stjålet fra kvinner i vår moderne verden.»
«Det føltes befriende. Det er ikke noe press om å være perfekt hele tiden. ... Kvinnelighet er ikke noe som må overvinnes - og vi har ingenting å bevise overfor verden. Vår verdi kommer ikke fra denne verdens ting eller dens meninger.»
Paret flyttet etter hvert vestover, nær fjellene. Med et lavt budsjett satte de ut for å finne en gårdseiendom, og til slutt kom de over et lite hus.
Lea startet bloggen Our Little House on the Mountain, der hun beskriver deres reise mot «slow living», det å leve et langsomt og enkelt liv og reisen for å gjenerobre sin sanne femininitet. Hun sier at det er åpenbart at folk vil føle seg «sinte og misfornøyde» når de «lever ut løgnene som verden har dynget på dem».
«En person vil uunngåelig bli ulykkelig, engstelig eller rastløs når de bruker hele livet på å kjempe mot den de er skapt til å være», sier hun. «Kvinnelighet er full av en vakker, stille kraft. I en verden som forteller oss at vi skal være høylytte og aggressive, tror jeg det er viktig å forsøke å være fylt av verdighet og mildhet overfor andre.»
I stedet for dyre designerklær begynte Lea å kle seg anstendig, og skiftet ut garderoben trinnvis. Hun fant ut hvordan hun kunne inkorporere gamle plagg, og kunne bruke tettsittende eller mer avslørende plagg under kjoler eller snekkerbukser. I stedet for å dekke seg til i skam, sier hun, handlet den nye klesstilen om å uttrykke sin verdighet.
«Anstendighet handler ikke om å skjule sin kvinnelighet, men snarere om å vise den frem i sin vakreste form», sier hun. «Jeg tror noen av misforståelsene om anstendighet kommer av de bildene vi har av hvordan anstendighet skal se ut.»
«Vi gjør ikke begrepet anstendighet noen tjeneste når vi begynner å overføre våre egne tolkninger og standarder for anstendighet til andre, som om vi snakker på vegne av Gud. Vi kan uvitende skape en følelse av byrde rundt kunsten å være anstendig, mens anstendighet i virkeligheten handler om frihet. Vi er frie til å ha vår egen unike stil, til å nyte farger og til å leve med glede i vår femininitet.»
10 år etter Lea sluttet å være modell er hennes liv drastisk forandret, og måten hun kler seg på er bare en liten del av bildet.
«Jeg elsker å være på fjellet og å være omgitt av skaperverket», sier hun, takknemlig for at hun har lagt disse årene bak seg og nå er mer tilfreds og trygg på sin egen identitet.
Lea sier at det ligger «kraft i et mykt svar», og at kvinners «gudgitte femininitet» kan gi andre en livsforvandlende følelse av velbehag.
Å finne sin egen stil
Selv om hun ikke er motstander av moteindustrien, mener Lea at dens omskiftelige natur, med trender som skifter hver sesong, gjør at forbrukerne er fanget i en konstant syklus, der de skriker etter å få tak i det nyeste og beste.
«Derfor er det så viktig å forstå sin egen stil, hva man føler seg komfortabel og vakker i, og ha en forståelse for tidløs mote», sier hun. «Det er en veldig budsjettvennlig idé å samle på tidløse plagg som ser like fine og passende ut i dag som de vil gjøre om 50 år.»
Den tidligere modellen forteller at hun ser mye forvirring rundt svært avslørende klær:
«Vi kaller det frigjørende, men i samme åndedrag roper vi mot å bli objektifisert. Vi ønsker å leve i en virkelighet som ikke eksisterer. Løgnen som har blitt solgt til kvinner, om at vi får mer makt når vi utnytter kroppene våre, har vært så ødeleggende for samfunnet som helhet og sådd frø av dyp forvirring i kvinnehjertene.»
Når det gjelder modellverdenen, vil hun ikke utelukke at hun i fremtiden vil jobbe som «moden» modell, men mener det er en forferdelig idé for dem som ikke er forberedt på det.
«Jeg er imot at barn eller unge mennesker skal nærme seg underholdningsindustrien under noen omstendigheter. Du må gå inn i slike miljøer med en solid modenhet og sterke grenser som ikke blir flyttet av hver vind som blåser», sier hun.
Selv om klærne en person har på seg påvirker hvordan de interagerer med omverdenen, sier Lea at «det viktigste» alltid vil være personens karakter.
Del historiene dine (på engelsk) med oss på [email protected], og fortsett å få din daglige dose med inspirasjon ved å melde deg på nyhetsbrevet Inspired (engelsk versjon) på TheEpochTimes.com/newsletter
