Gamle kinesiske fortellinger
"Stadig dryppende vann vil med tiden erodere en stor stein", er et kinesisk ordtak. Med andre ord skal man ikke avfeie ting som virker lite eller ubetydelig, for det kan vise seg å være av stor betydning eller at mye stort kan oppnås gjennom små, men mange skritt. På samme måte kan store planer ødelegges av mange små feil.
Kinas 5000 år lange historie rommer mange fortellinger om hvordan små handlinger, positive eller negative, til slutt fører til store endringer. Den første fortellingen handler om en ung mann som ønsker å ta seg av hele verden før han lærer å ta vare på sitt eget hus.
"Å feie for egen dør"
I "Boken om det senere Han" som dekker Han-dynastiets historie fra år 6 til 189 e.Kr. er det en fortelling om en stolt, ung mann med navn Chen Fan. Han var ambisiøs og ville oppnå store mål, men klarte ikke å holde styr på sitt eget liv. Det var derfor alltid skittent og rotete på rommet hans.
En dag kom en venn av Chens far, Xue Qin, på besøk. Da han så hvor skittent Chens rom var, spurte han: "Hvorfor rydder du ikke opp på rommet ditt?"
Chen svarte: "Som en mann med store ambisjoner, hvorfor skulle jeg sløse bort tid på trivielle ting som å rydde rommet mitt når jeg skal fokusere på å legge hele verden under mine føtter?"
Da sa Xue Qin: "Hvordan kan noen som ikke engang kan holde det rent rundt seg selv, oppnå store ting?"
Svaret gjorde Chen Fan målløs.
"Hver reise på tusen mil begynner med ett skritt"
Den gamle kinesiske filosofen Laozi sa en gang: "Et stort tre, så mektig at det kreves to menn for å nå rundt det, begynte som en liten spire. Fundamentet til en ni-etasjers høy pagode begynner med en jordhaug. En reise på tusen mil starter med ett enkelt skritt."
I boken "Wei Xue" ("Å Lære") forteller forfatteren, Peng Duanshu, historien om en rik og en fattig munk som bodde i Sichuan-provinsen i Sørvest-Kina. Begge ønsket å dra på pilgrimsferd over havet til India for å vise sin respekt for Buddha.
Den rike munken sa til den fattige: "i Flere år har jeg forsøkt å leie et skip for å seile over havet, men planen min har ennå ikke gått i oppfyllelse. Hva trenger du for å kunne dra?"
Et år senere hadde den rike munken fortsatt ikke forlatt hjemmet, mens den fattige munken allerede var kommet hjem fra sin pilegrimsreise. Den fattige munken fortalte den forbausede rike munken: «Under hele reisen hadde jeg bare vannflasken og tiggerskålen min. Det var alt jeg trengte for å oppfylle mitt ønske.
Den fattige munken klarte å nå målet ved å ta ett skritt om gangen og stole på seg selv og sin egen vilje. Den rike munken klamret seg imidlertid til drømmen som et uoppnåelig luftslott. Han snakket om sin lengsel, men mislyktes i å overføre den til handling. De ulike tenkemåtene gav vidt forskjellige resultater.
"Tro kan flytte fjell"
Den taoistiske teksten "Liezi" forteller historien om en mann på 90 år, kalt Yu Gong, som jevnet to fjell med jorden med sterk overbevisning og iherdig arbeid.
Yu Gong bodde på nord-bredden av Den gule elven, helt oppunder to store fjell. De var over hundre mil breie og mange hundre meter høye. Folk som skulle ferdes til eller fra elven, måtte ta en lang omvei rundt fjellene.
I mange år hadde Yu Gong sett hvordan folk måtte reise langt for å komme seg rundt fjellene. Til slutt bestemte han seg for at den eneste løsningen var å flytte fjellene. Han, de tre sønnene og stesønnene gikk til fjellet for å bryte løs stein og grave opp jorden. Deretter transporterte de steinen og jorden til kysten til Bohai-bukten.
Zhi Sou, en mann som bodde der elven buktet seg, lo av Yu Gong og sa: "Hvordan kan du tro at du skal kunne jevne to fjell med en så liten arbeidsstyrke?"
Yu Gong svarte: "Selv etter min bortgang kommer sønnene mine til å fortsette arbeidet. De har sønnesønner som i sin tur får sønner. Familien kommer i fremtidige generasjoner til å fortsette arbeidet, men fjellene vil ikke vokse seg større. En dag vil de være jevnet med jorden. Hva skal jeg bekymre meg for?"
Zhi Sou ble stille. Han fant ikke ord.
Til tross for høy alder og begrenset kapasitet var ikke Yu Gong i tvil om at det høye målet hans en dag ville bli nådd - med stødig og kontinuerlig innsats.
Troen og besluttsomheten hans rørte sannelig den himmelske guden, som ba mektige guder å hjelpe ham med å flytte fjellene. Siden den gang har reisende kunnet dra til Den gule elven uten noen hindringer på veien.
Store nederlag begynner med en liten feil - eller "Mye vil ha mer"
Både tankene våre og de små vanene/uvanene kan ha stor betydning i hverdagen. De positive tankene har store muligheter til å hjelpe oss med å oppfylle våre mål. På samme måte kan dårlige vaner og tanker bli verre og med tiden bli større og dermed få alvorlige konsekvenser.
"Shi Ji" (Den store historikerens opptegnelse) ble avsluttet omkring 94 f.Kr. av embetsmann Sima Qian under det tidlige Han-dynastiet. Her fortelles det at kong Zhou av Shang-dynastiet (omkring 1556-1046 f.Kr.) en gang fikk et par spisepinner i elfenben som han ble veldig begeistret for.
Da rådgiveren hans, Qi Zi, så hans begeistring, sukket han og sa: "Jo mer kongen bryr seg om disse spisepinnene, jo større er sjansen for at han vil tenke at de bare kan benyttes i skåler av neshorns-horn og kopper av hvit jade."
"Med så fine ting vil han at de bare skal inneholde de beste delikatesser. Når han blir vant til slike delikatesser, vil han bare ha de dyreste silkeklærne og de mest majestetiske palassene."
"Luksusen innenfor landets grenser vil etter hvert vise seg å være utilstrekkelig, og kongen vil skaffe seg sjeldne, utsøkte gjenstander fra andre land. Allerede nå ser jeg hva disse spisepinnene vil føre til. Jeg kan ikke hjelpe for at jeg er veldig bekymret for kongen. "
Qi Zis antagelser ble virkelige. Kong Zhou ønsket seg mer og mer. Han ignorerte pliktene sine og hengav seg til luksus, fyll og orgier. Han innførte høye skatter for å bygge overdådige residenser med bassenger av vin og skoger av kjøtt. På grunn av sin tøylesløse livsførsel mistet han folkets respekt og støtte, og slik ble Shang-dynastiet styrtet.
Etter nederlaget satte kongen palasset og skattene sine i brann, kastet seg i flammene og tok sitt eget liv.
I stedet for å begrense grådigheten mens den ennå var liten, lot kong Zhou den vokse uhemmet. Det som begynte som en mindre karakterbrist, ble til slutt en katastrofe som kostet ham både kongeriket og livet. Dette er en historie som formidler viktig lærdom: Det er klokt å reflektere over og ta tak i svakheter mens de er små og lett håndterbare og før de blir et alvorlig problem eller kanskje leder til katastrofe og undergang.
