I tidligere deler har vi sett hvordan kommunistisk tankegods har i økende grad tatt over vestlige universiteter i etterkrigstiden, med USA som hoved-eksempel. I dag ser vi resultatet av de venstreradikales bevisste og langsiktige kamp, fremfor alt innen humaniora, som i utgangspunktet påvirker hele utdanningsidealet.
(Les del 42 - eller start med del 1)
I sin bok "Et et-partis klasserom: Hvordan radikale professorer ved Amerikas fremste høyere utdanning indoktrinerer studenter og underminerer vårt demokrati", lister David Horowitz og Jakob Lakstein opp omtrent 150 venstreradikale kurs på 12 universiteter i USA. Disse kursene skjuler sin politiske hensikt med et akademisk språk, men flere av dem ignorerer til og med grunnleggende akademiske prinsipper. Det får dem til heller å ligne politiske kurs som er pålagte, obligatoriske kurs i kommunistiske lands utdanningssystem.
"University of California Santa Cruz" tilbyr et kurs som heter ”Theory and Practice of Resistance and Social Movements”. Kurset beskrives at "målet med dette kurset er å lære seg hvordan man organiserer en revolusjon. Vi lærer hva tidligere og nåværende kommunister har gjort og gjør for å yte motstand, utfordre og beseire maktsystemer, inkludert (men ikke begrenset til) global kapitalisme, statlig undertrykkelse og rasisme."
Ayers ble siden adjunkt, deretter lektor og innehar nå tittelen "fremtredende professor".
Bill Ayers, som har tittelen "fremtredende professor" ved University of Illinois i Chicago, er en venstreaktivist fra 60-tallet som ledet Weather Underground (opprinnelig Weathermen), en fraksjon av "Students for a Democratic Society" (SDS). Weathermen gikk under jorden i 1969 og ble USA’s første innenlandske terroristorganisasjon. Den viet seg til å organisere radikale studenter som deltok i terrorist-aktiviteter der formålet var å piske opp rasemotsetninger.
Weathermen utførte bombeangrep mot Capitol i Washington, New Yorks politihovedkvarter, Pentagon og Nasjonalgardens kontor. Et velkjent sitat fra Bill Ayers lyder: "Drep alle rike mennesker. Ødelegg bilene og leilighetene deres. Ta revolusjonen til hjemmet, drep dine foreldre."
Et nettverk av mennesker på venstresiden og progressive hindret FBI i å arrestere Ayers. Han dukket opp igjen på 80-tallet og lyktes å unnslippe rettferdighet. Han kom inn på University of Illinois-Chicago der han studerte førskolepedagogikk. Hans politiske syn er det samme, og han har ikke vist noen anger over sine terroristangrep. Ayers ble i ettertid adjunkt, deretter lektor og innehar nå tittelen "fremtredende professor". Han har også fått tittelen ”Senior University Scholar” som er den høyeste utmerkelsen man kan få ved University of Illinois.
Alle titler og utmerkelser som Ayers har fått, var resultat av en felles beslutning av kolleger ved universitetet. Det kan rimeligvis tolkes som at universitetet stilltiende bekrefter og støtter hans terrorhandlinger.
Angrep på den vestlige kulturen
I 1988 demonstrerte radikale studenter og lærere ved Stanford universitetet mot et kurs med navnet "Vestlig sivilisasjon". I sine slagord ga de tydelig uttrykk for at de ville at den vestlige sivilisasjonen skulle avskaffes. Stanfords ledelse ga etter for protestene og erstattet kurset med navnet "Kulturer, idéer og verdier" med et åpenbart multikulturelt fokus. Det nye kurset inneholdt fremdeles en del vestlige klassikere, som Homer, Platon, Augustin, Dante og Shakespeare, men de krevde at det måtte inneholde verk av flere kvinner, minoritetsgrupper og andre folkegrupper som ble ansett å ha vært utsatte for undertrykkelse.
USA’s daværende utdanningsminister, William Bennett, fordømte endringene i læreplanen, som et resultat av skremselstaktikk. Til tross for dette fulgte flere fremstående universiteter etter, og til og med mindre høyskoler gjorde det samme. I løpet av noen år hadde humaniora ved amerikanske universiteter blitt radikalt forvandlet.
I tradisjonell litteraturkunnskap fokuserer man på klassikernes temaer som universell kjærlighet, rettferdighet, lojalitet, mot, selvoppofrelse og andre moralske verdier. Historieundervisningen handler om store hendelser rundt etablering og utvikling av en nasjon og de grunnleggende verdiene.
Siden den vestlige litteraturens klassikere nesten utelukkende ble skrevet av hvite, europeiske menn, hevder venstreorienterte i feminismens og multikulturalismens navn at man bør lese litteratur av kvinner, andre etniske grupper og så videre. Når det gjelder å undervise i historie, foretrekker dagens lærere å beskrive USA’s fortid helt og holdent som mørk, full av slaveri og utnyttelse av kvinner og minoritetsgrupper. Hensikten er ikke lenger å føre arven videre, men å vekke skyldfølelse overfor "undertrykte" grupper.
Kontroll over lærebøker og humaniora
Økonomen Paul Samuelson beskrev lærebøkenes makt: "Jeg bryr meg ikke om hvem som skriver en nasjons lover eller setter sammen de avanserte avtalene så lenge jeg får skrive lærebøkene i økonomi." Lærebøker som har store opplag og har stor autoritet, kan utøve en enorm innflytelse på elevene. Den som skriver lærebøkene, har nøklene til å forme de unges sinn.
Etter at radikale akademikere fikk faste stillinger og godt rykte rundt om i USA, tok de kontroll over universitets publikasjoner. De brukte makten til å få ideologien sin inn i kursmateriell og mate studentene med den. Innen visse akademiske felt dominerer marxistiske tekster kursmateriellet som velges av lærerne.
Da personer med venstreorienterte sympatier ble tilstrekkelig mange, begynte de å bruke systemet med referansegranskning (peer review) i de amerikanske vitenskapelige tidsskriftene for å få folk med ulike meninger til taushet. En vitenskapelig artikkel som utfordrer venstreideologier, vil bli refusert av de som ideologisk står til venstre.
Mange tidsskrifter innen humaniora er helt dominert av kritisk teori og fulle av obskure uttrykk, samtidig som hovedtemaet i alt dette er å forkaste tro og tradisjonell kultur; å styrte dagens sosiale, økonomiske og politiske ordning. En type forskning går stort sett ut på å bevise at alle tradisjonelle moraloppfatninger og standarder, også den vitenskapelige metoden, bare er sosiale konstruksjoner som har til hensikt å overvåke makten til den herskende klassen ved å påtvinge sine normer på hele samfunnet.
Mange tidsskrifter innen humaniora er helt dominert av kritisk teori og er fulle av obskure ord og uttrykk.
I 1996 lyktes det fysikkprofessoren Alan Sokal ved New York University å få en vitenskapelig artikkel antatt i Duke University sitt akademiske tidsskrift for kulturstudier, Social Text. Tittelen var ”Transgressing the Boundaries: Towards a Transformative Hermeneutics of Quantum Gravity”. Artikkelen hadde 109 fotnoter og siterte 219 kilder. Den hevdet at kvantegravitasjon, et forskningsfelt innen fysikk, bare var funnet på av samfunnet og språket. Straks etter forklarte Sokal i en artikkel i et annet tidsskrift at den "vitenskapelige" artikkelen var en spøk.
I et intervju i den amerikanske, offentlige service- radiokanalen NPR forklarte Sokal at han hadde blitt inspirert av boken ”Higher Superstition” fra 1994. Der hevdet bokens forfatter at visse akademiske tidsskrifter innen humaniora publiserer hva som helst, bare det inneholder "den rette typen venstretenkning" og siterer velkjente venstretenkere. Sokal testet denne påstanden ved å fylle artikkelen med venstreideologi, helt meningsløse sitater og fullstendig nonsens.
Sokal skrev senere: "Resultatet av mitt lille eksperiment viser i det minste at visse trendy deler av den amerikanske venstresiden har blitt intellektuelt late. Redaktørene på Social Text likte min artikkel fordi de likte konklusjonen min; at "innholdet og metodikken til postmodern vitenskap gir kraftfull støtte til det progressive, politiske prosjektet". De kjente åpenbart ikke noe behov for å analysere kvaliteten i bevisene, styrken i argumentene og heller ikke om argumentene var relevante for den antatte konklusjonen." Sokal sin satiriske måte å tilnærme seg dette på, satte lyset på mangel på akademiske prinsipper og troverdighet innen kritisk teori og kulturstudier.
Ved å se på titlene i tidsskriftene som er publisert i forbindelse med årsmøter i store amerikanske, akademiske organisasjoner, er det tydelig hvor mye kommunisme som har trengt inn i samfunnsvitenskapen de siste tiårene. Foreningen Moderne språk er den største organisasjonen i denne sammenhengen med 25.000 medlemmer, for det meste lærere og forskere innen moderne språkforskning og utdanning. Over 10.000 personer deltar på denne organisasjonens årlige konferanser.
En stor del av de artiklene som er oppført på organisasjonens nettside, anvender det ideologiske rammeverket til marxismen, Frankfurtskolen, dekonstruksjon, poststrukturalisme og lignende teorier. Andre tar utgangspunkt i feminisme, queer teori (skeiv teori), identitetspolitikk og andre radikale trender. Lignende organisasjoner, inklusiv American Sociological Association, viser et lignende bilde, men i ulik grad.
Amerikanske universiteter har en sterk tradisjon innen humaniora, og visse kurs er obligatoriske for å ta den amerikanske, fireårige universitetseksamenen, uansett hva studenten har som hovedfag. I dag undervises de obligatoriske emnene for det meste av lærere innenfor litteratur, historie, filosofi og samfunnsvitenskap. Den amerikanske økonomen Thomas Sowell bemerket at, slik uttrykket antyder, de obligatoriske kursene gir ikke studentene noe alternativ til disse lærerne, som ofte bruker klasserommene til å spre sin venstreideologi og til og med ofte bruker karakterer for å oppmuntre elevene til å dele sine synspunkter. Studenter som utfordrer lærerens synspunkter, kan på samme måte betale med lavere karakterer.
Generasjoner av ungdom har trådt inn i dette utdanningssystemet, som har blitt kraftig infiltrert av kommunismens spøkelse. De studerer lærebøker som er skrevet av venstreorienterte ideologer og internaliserer deres forvridde teorier. På denne måten går både kulturen, moralen og menneskeheten stadig raskere nedover.
Fortsettelse følger.
Dette er et bearbeidet utdrag av artikkelserien «How The Specter of Communism Is Ruling Our World», skrevet av et redaksjonelt team i den kinesiske utgaven av The Epoch Times.
