I løpet av historien har mennesket tenkt på hva som utgjør ekte skjønnhet. Troende tror at stor kunst er et forsøk på å gjenskape og vise den himmelske skjønnheten i den menneskelige verden. Å forstå kunstens store påvirkning kan hjelpe oss til bedre å forstå viktigheten av tradisjonell kunst og hvorfor onde krefter ønsker å sabotere den.
(Les del 31 - eller start med del 1)
Renessansekunstnere brukte all sin oppfinnsomhet til å lage verk som lovpriste Gud. Kunstnere fra midten av renessansen, som Leonardo Da Vinci, Michelangelo og Raphael, utviklet på mirakuløst vis teknikker som var langt overlegne både deres forgjengere og samtidige kunstnere. Mesterverkene deres, malerier, statuer og arkitektur, har blitt tidløse klassikere.
I århundrer har disse kunstverkene vært gode forbilder for menneskeheten. I disse verkene kan kunstnere fra senere generasjoner studere ren kunstnerisk teknikk, mens vanlige mennesker kan se og føle det guddommelige nærværet. Når disse verkene, så vel som teknikkene som skapte dem og ånden som gjennomsyret kunstnerne, bevares, kan det menneskelige samfunnet opprettholde en forbindelse til det guddommelige. Med dette er det håp om at man vender tilbake til tradisjonene, selv når samfunnet er i nedgang.
Tradisjonell kunst følger naturlovene, imiterer guddommelig visdom og bærer på en spesiell energi.
Det samme gjelder innen musikk. Noen setninger som sies å komme fra et tysk operahus, lyder: «Bach ga oss Guds ord. Mozart ga oss Guds latter. Beethoven ga oss Guds ild. Gud ga oss musikken slik at vi kan be uten ord.» Hele sitt liv anså Johann Sebastian Bach at det høyeste prinsippet i hans musikkskapning var å hylle Gud. På alle notene hans finner man inskripsjonen "SDG" som er en forkortelse av "Soli Deo Gloria" som betyr "All ære til Gud".
Det høyeste nivået en kunstner kan nå, ifølge et tradisjonelt tankesett, er å materialisere himmelske objekter i den menneskelige verden gjennom guddommelige åpenbaringer. De store maleriene og statuene, de mest sublime, musikalske verkene innen tidlig musikk, barokk og klassisisme, var alle troende menneskers verk, og de representerer selve kulminasjonen av hva mennesket kan oppnå i kunstens verden.
De tre viktigste elementene i et kunstnerisk verk er representasjon, skapelse og kommunikasjon. Alle kunstneriske verk inneholder et tema, det vil si et budskap som skaperen ønsker å formidle, uavhengig av kunstform. Dette gjelder dikt, malerier, statuer, fotografier, romaner, skuespill, dans og film. Kunstneren overleverer temaet til leserens, lytterens eller tilskuerens hjerte. Dette er kommunikasjon, en overføring av kunstnerens tanker til mottakeren.
For å oppnå kommunikasjon må kunstneren ha en suveren evne til å imitere og representere. Det som etterlignes, er gudenes eller menneskenes verden eller til og med underverdenen. Basert på hva de ønsker å representere, begynner kunstnere sin skapelse; en prosess for å foredle de dypere og mer essensielle elementene i objektet og styrke sine egne uttrykks- og kommunikasjonsevner for å kommunisere med publikum og berøre deres hjerter. Hvis kunstneren har høy moral, vil han hente inspirasjon ovenfra til å skape. Slike verk vil komme både kunstneren og samfunnet til gode.
Men hvis kunstneren forlater moralen, vil negative elementer ta over den kreative prosessen. Da blir den påvirket av onde krefter, noe som også er synlig i det han skaper. Slike verk skader for øvrig både kunstneren og samfunnet.
Her kan man se verdien av tradisjonell kunst. Guddommelig kultur og kunst i både øst og vest var tråder som ble vevd mellom gudene og den menneskelige sivilisasjonen for å skape en forbindelse mellom dem. Ideene og budskapene som formidles gjennom kunsten er skjønnhet, velvilje, lys og håp. Korrupt kunst, derimot, driver en kile inn mellom mennesket og Gud og fører mennesket nærmere det onde.
Kunstens enorme innflytelse på menneskeheten
Store kunstverk viderefører en arv. De sprer kunnskap og visdom, og de forbedrer moralen. De har en høy posisjon i de store sivilisasjonene både i øst og vest.
Antikkens greske matematiker og filosof, Pythagoras, mente at hemmeligheten bak musikk er at den imiterer himmellegemenes harmoni, som i seg selv gjenspeiler harmonien i universet. Kineserne hadde lignende tanker. De kinesiske klassikerne «Notes of the Historian» og «Musical Classics» diskuterer begge musikkens korrespondanse med de fem elementene, og hvordan musikkinstrumenter skal representere og etterligne himmelen og jordens mønster. Bare på denne måten kan «musikk på høyeste nivå» vise «den samme harmonien som hersker mellom himmel og jord». I gamle kinesiske fortellinger kan denne musikken tiltrekke seg guddommelige fugler, for eksempel tranen eller en føniks og til og med mane frem himmelske vesener.
Konfucius mente at menneskeheten burde lære av det vestlige Zhou-dynastiet (1045–771 f.Kr.). Han beundret hvordan Zhou-keiseren styrte med ritualer og musikk. Sima Qian sin «Notes of the Historian» sier: "Den vise keiser Shun oppfant et fem-strengs musikkinstrument som han kalte qin, sang til tonene om den milde sommerbrisen fra sør, og se, keiserdømmet hans var velfungerende (under positiv påvirkning av musikken hans)."
«Prince of Qin Breaking up the Front of the Enemy» som ble komponert av den store Tang-keiseren Li Shimin, ga ham stor respekt hos folk som bodde i utkanten av keiserdømmet. I boken "New Tangshu" fortelles det hvordan munken Xuanzang som var på vei vestover for å lete etter buddhistiske skrifter, ble fortalt av en konge: "Din keiser må være en helgen fordi han komponerte Prince Qin Breaking up the Front of the Enemy."
Kunst kan ha en enorm innvirkning på menneskelig moral, tankegang og atferd, både positivt og negativt.
Under kong Ludvig XIV’s regjeringstid viste det franske hoffet stor eleganse innen dans og kunst. Dansen inneholder ikke bare bevegelsesteknikker, men også sosial etikette og normer. Ludvig XIV inspirerte Europa gjennom kunsten og kulturen til hoffet hans og andre hoff, og mange i Europa tok etter ham.
Fredrik den store av Preussen var ikke bare en fremragende konge, men var også en talentfull musiker, komponist og fløytist. Han beordret bygging av operahuset i Berlin, overvåket operaen personlig og åpnet den for flere sosiale samfunnsklasser. Selv i dag er opera en viktig del av tysk kultur. Disse eksemplene viser tydelig den varige innvirkningen ekte, tradisjonell kunst har på samfunnet.
Tradisjonell kunst følger naturlovene, imiterer guddommelig visdom, bringer med seg en spesiell energi og spesielle effekter. Det har en positiv innvirkning på mennesker, både fysisk og åndelig. Tradisjonelle kunstnere arbeider ikke bare på det fysiske, tekniske planet, men, enda viktigere, på det åndelige nivået i forbindelse med temaet for kunsten deres. Slike kunstnere uttrykker noen ganger sine opplevelser av en høyere makt, utenfor denne fysiske verden, og beskriver det som å synge lovsanger direkte til Gud; en høytidelig og guddommelig opplevelse som overgår det menneskelige språket.
Bak kunsten ligger et folks kollektive visdom, deres kreativitet og inspirasjon. Den har ofte en dyp mening utover det som er synlig på overflaten. Noen verk gir en spesiell åndelig energi. Alt dette påvirker betrakteren på et dypt, åndelig nivå. Effekten er unik og kan ikke oppnås på noen annen måte.
En fremragende kunstner kan påvirke moralen i samfunnet ved å innpode verdier i folks hjerter gjennom rørende historier og bilder. Selv de uten mye utdannelse, kan få innsikt, inspirasjon og moralsk visdom gjennom tradisjonell kunst. I Vesten har mange barn lært om rett og galt, godt og ondt via folkeeventyr som «Hans og Grete» eller «Snøhvit». Generasjoner av kinesere har lært av de fire store romanene i kinesisk historie og fra den tradisjonelle fortellings- og dramakunsten. Slike verk viser de himmelske prinsippene for mennesket, lar dem føle den guddommelige storheten og får dem til å lengte etter å følge de himmelske prinsippene.
Dårlige verdier har også en usynlig innflytelse gjennom kunsten. I sin bok «Story» skriver Robert McKee: «Hver effektiv historie sender ut en ladet idé til oss, som i praksis overbeviser oss om den slik at vi må tro på den. Faktisk er overbevisningskraften til en historie så stor at vi kan tro på dens mening, selv om vi finner den moralsk frastøtende.»
Kunst kan ha en enorm innvirkning på menneskelig moral, tankegang og atferd, både positivt og negativt. For eksempel har den såkalte «Mozart-effekten» fått mye oppmerksomhet verden over. Det er gjort en rekke vitenskapelige studier av den positive innvirkningen Mozarts musikk har på både mennesker og dyr. I 2016 kom en dybdestudie av hvordan Mozarts musikk påvirker menneskers kognitive funksjoner og atferd på en positiv måte. Overraskende nok hadde det å spille Mozarts musikk baklengs helt motsatt effekt. Arnold Schönbergs atonale musikk har en lignende effekt som å spille Mozart baklengs.
Et eksempel på kunstens kraft som ofte fremheves som avskrekkende, er den nazistiske propagandafilmen «Viljens triumf». Regissør Leni Riefenstahl hevdet at det bare var en dokumentar, men filmen var av en suveren, kunstnerisk kvalitet. De storslagne scenene og styrkedemonstrasjonene gjorde at publikum følte seg knyttet til energien og kraften bak dem. Flere av kamera- og redigeringsteknikkene som Riefenstahl utviklet til denne filmen, kom til å påvirke filmkunsten i flere tiår.
Filmen ble også svært viktig som propaganda for Hitler og Nazi-Tyskland og er kjent som en av historiens mest suksessrike propagandafilmer. Den britiske avisen «The Independent» skrev i 2003: Filmen "Viljens triumf" forførte mange vise menn og kvinner og overtalte dem til å beundre i stedet for å forakte og skaffet utvilsomt nazistene venner og allierte rundt om i verden.
Dette er et bearbeidet utdrag av artikkelserien «How The Specter of Communism Is Ruling Our World», skrevet av et redaksjonelt team i den kinesiske utgaven av The Epoch Times.
