Publikum som nylig overvar visningen av en dokumentar om tvungen organhøsting, mente at mange flere burde lære om de uhyggelige statlige forbrytelsene som skjer i dagens Kina.

Nabil Hamati, som bor i Brooklyn og som arbeider i helsevesenet, fortalte til Epoch Times at filmen som ble vist den 9. november på kinoen Village East by Angelika, ga ham perspektiv og gjorde ham takknemlig for det livet han har i USA.

Han fortalte at han ikke kjente til Kinas statssanksjonerte praksis med tvungen organhøsting fra samvittighetsfanger før han så dokumentarfilmen. Han ble spesielt berørt av utholdenheten til de to familiene som var med i filmen og som leter etter sine kjære.

"Fra Jesu tid og frem til i dag er håpet alt vi har", sa Hamati. "Hvis du ikke har håp, så kan du like godt gi opp og legge det bak deg. Så det er bra at folk har håp, at de fortsetter å stå på, og forhåpentlig kan de en dag legge Kommunistpartiet bak seg".

Dokumentarfilmen “State Organs: Unmasking Transplant Abuse in China” tar for seg historiene til Yun Zhang og Shawn Huang som forsvant under mystiske omstendigheter i Kina tidlig på 2000-tallet. Filmen viser den hjerteskjærende reisen til familiene deres som har lett etter dem i mer enn 20 år.

Det som familiene avdekker under letingen etter sine kjære som er savnet, er redselen for en organhøstingsindustri som er legitimert av Kinas kommunistiske regime.

Hamati oppfordret andre til å spre budskapet. Han sa at det vil inspirere hele det menneskelige samfunnet til å arbeide sammen for å få en slutt på noe som er så stort som dette problemet".

Søsteren hans, Maya Hamati, sa at filmen var "svært informativ".

"Jeg tenker at det minste vi kan gjøre, er å spre kunnskap om disse tingene", sa hun til Epoch Times.  "Etter andre verdenskrig ble det sagt: 'aldri igjen', men det har vært utallige tilfeller der 'aldri igjen' har skjedd, og det fortsetter å skje".

Les mer

Det er derfor filmer som denne vi bør snakke om og forstå, sa hun. "For jo mer vi gjør det, jo mindre vil det være rom for mer korrupsjon", sa hun.

I flere tiår har Kina vært et av de mest attraktive reisemålene for "organtransplantasjons-turister". Kinesiske sykehus tilbyr uvanlig kort ventetid på matchende organer. Dette fenomenet er mulig fordi Det kinesiske kommunistpartiet behandler fangene sine, først og fremst de som er arrestert på grunn av sin overbevisning, som en levende organbank.

"Få det frem i lyset"

I 2020 offentliggjorde en London-basert og uavhengig folkedomstol sin fullstendige dom etter 18 måneders etterforskning. Tribunalet fant at det kinesiske regimet ut over enhver rimelig tvil hadde tvangshøstet organer fra samvittighetsfanger i mange år og at de primære ofrene var Falun Gong-utøvere.

Falun Gong, også kjent som Falun Dafa, er en åndelig meditasjonspraksis basert på prinsippene om sannhet, medfølelse og toleranse. Utøverne har blitt brutalt forfulgt i Kina siden 1999.

Lynne Dilorenzo, en bedriftseier, gråt da hun så dokumentarfilmen. Hun sa at hun ble spesielt berørt av historien om en lærer som ble torturert og seksuelt misbrukt i fengselet før legene tok organene hennes.

Den kvinnen døde for "noen som sannsynligvis er rike og hadde råd til et organ", sa Dilorenzo til Epoch Times.

"Hvem er disse menneskene som får organer? Vet de hvordan de får tak i organene?"

Dilorenzo sa at filmen fikk henne til å føle seg "veldig, veldig tung". Hun ville sørge for at familie og venner fikk vite om dette.

"Alle må innse hva som skjer, for dette er et folkemord, og vi må alle få dette frem i lyset og få en slutt på det", sa hun.

Kevin Dious, administrerende sjef for Reddits, sa til Epoch Times at det var "tragisk og trist" å høre om forfølgelsen i Kina. Han sa at det er urovekkende at slike ting fortsatt kan skje og holdes skjult i vår tid, gitt moderne teknologi og medier.

"Vi må fortelle disse historiene, for folk må kjenne til det", sa Dious. "Og det er filmens styrke. Man kan nå ut til folk på måter som vanlige medier ikke kan".

Etter visningen svarte filmens regissør og Peabody Award-vinner, Raymond Zhang, på spørsmål fra publikum. Han fortalte om hvordan flere kinoer i Taiwan mottok bombetrusler da de viste filmen i oktober.

Taiwans kriminal-etterforskningsbyrå sa i en uttalelse den 9. oktober at bombetruslene ble sendt fra utenlandske IP-adresser via en VPN-proxy. Byrået sa at de ikke hadde funnet noen eksplosiver i noen av kinoene og oppfordret folk til å holde seg rolige.

Zhang fortalte til Epoch Times at han ble født i Kina og fortsatt elsker landet. Hans største håp er at folk der vil bli i stand til å "leve et tryggere liv", sa han.