Som et internasjonalt symbol på amerikansk kultur har Hollywood spredd amerikanske verdier over hele verden. Men over tid har det blitt et instrument for å eksponere hele verden for forvrengte, antitradisjonelle verdier. I denne delen undersøker vi Hollywoods utvikling i etterkrigstiden.
(Les del 47 - eller start med del 1)
Etter sterkt press fra kirkene, introduserte filmindustrien i 1934 den såkalte Hays-koden. Det første prinsippet i det regelverket var at det ikke skulle produseres filmer som forverret tilskuernes moral. Publikum skulle aldri bli tvunget til å kjenne sympati med kriminalitet, ondskap eller synd. Ifølge Hays-kode-reglene skulle helligheten til familien og ekteskapet opprettholdes. Filmer skulle ikke inneholde seksuelle relasjoner utenfor ekteskapet som en akseptabel norm. Utroskap kunne forekomme i filmens handling, men det ble aldri rettferdiggjort eller ble fremstilt som bra.
Etter 50-tallet kom den seksuelle frigjøringen som ble et kulturelt og moralsk sjokk. Da fjernsynet kom, ble markedet hardere, og konkurransen mellom filmprodusentene økte. Hollywood begynte mer og mer å ignorere Hays-koden. "Lolita" fra 1962, en filmatisering av den kjente romanen med samme navn, handler for eksempel om en mann som har en relasjon til sin mindreårige stedatter. "Lolita" vant en Oscar og en Golden Globe, og selv om den fikk blandede tilbakemeldinger da, har den med tiden fått klassikerstatus og har nå 93 prosent «rating» på anmeldersiden Rotten Tomatoes. Den er ett eksempel på den store omveltningen som har skjedd med samfunnsmoralen de seneste tiårene.
Etter 50-tallet begynte den seksuelle frigjøringen og ble et kulturelt og moralsk sjokk.
Med 60-tallets motkultur kollapset ambisjonen om å fremme og opprettholde den tradisjonelle moralen innen Hollywood-systemet. Flere av de mest ikoniske filmene fra den tiden handlet om opprør.
Som nevnt flere ganger i denne artikkelserien, er en av kommunismens hovedtaktikker for å undergrave samfunnet å fremstille forbrytelser som noe rettferdig eller edelt. "Bonnie and Clyde" fra 1967 er basert på et virkelig raner-par som var aktive under depresjonen på 30-tallet. Under depresjonen ble mange familier hjemløse da bankene tok husene deres fordi de ikke greide å betale gjelden. Filmens hovedpersoner uttrykker rettferdig indignasjon over dette og blir fremstilt som at de kjemper mot sosial urettferdighet når de raner banker og begår drap.
Filmen som var tidlig ute med å vise brutale voldsscener, har et slags Robin Hood-tema. Ranerparet spilles av vakre skuespillere, og de fremstilles som om de har en sterk rettferdighetssans. Politiet er derimot inkompetente og kyniske, snarere enn beskyttere av lov og orden. Bonnie og Clyde blir drept av politiet i sluttscenen, og det hadde en kraftfull innvirkning på mange unge seere. De dør en slags martyrdød i filmen, som om de ofret seg for et høyere formål.
Filmens behandling av kriminalitet og vold sjokkerte mange vanlige amerikanere, men den fikk enormt gjennomslag blant radikale studenter. Personene i hovedrollene havnet på forsiden av Time, og ungdommer begynte å herme etter deres måte å prate og kle seg; på samme måte som deres forakt for tradisjon, skikker og bruk. En radikal studentleder skrev en artikkel der han sammenlignet Bonnie og Clyde med den cubanske geriljalederen, Che Guevara, og den vietnamesiske terroristen Nguyễn Văn Trỗi.
I tillegg til å glorifisere forbrytelser, hevet "Bonnie and Clyde" listen for hva som var akseptabelt å vise når det gjaldt sex og vold. Filmen ble nominert til ti Oscar og vant to, noe som tydelig viser at Hollywood hadde gitt opp sine tradisjonelle prinsipper.
"Manndomsprøven" som kom i slutten av 1967, handlet om det indre kaoset som mange av datidens studenter følte. Filmen følger en ensom student som etter eksamen står foran et veiskille i livet. Foreldregenerasjonens verdier fremstilles som triste og hyklerske. I stedet for å bli en del av samfunnets middelklasse, innleder han en affære med en eldre kvinne og forelsker seg også i datteren hennes, som oppdager forholdet. Når datteren skal gifte seg med en annen ung mann, dukker hovedpersonen opp i bryllupet, og de stikker av sammen.
"Manndomsprøven" er en blanding av ungdomsopprør og seksuell løssluppenhet og berørte også temaer som incest og beskrev det forvirrede, antitradisjonelle miljøet som mange ungdommer befant seg i. Den ble ekstremt populær og kommersielt vellykket, og populariteten varte i flere år. Den ble nominert til syv Oscar og vant en, og fikk stor anerkjennelse innen Hollywood.
En ny æra
Filmer som "Bonnie and Clyde" og "Manndomsprøven" startet den nye æraen innen Hollywood. Ved slutten av 1968 hadde Hays-koden blitt erstattet med det moderne amerikanske klassifiseringssystemet for film som innebar at filmer med alt mulig innehold, kunne vises så lenge det hadde en etikett som beskrev innholdet i filmen. Dette lettet på underholdningsindustriens selvdisiplin og følelsen av rett og galt. Moralen ble fjernet fra reglene da de skapte nye manus, og det ga fritt spillerom for dårlig innhold.
Film er et spesielt medium. Man kan skape overbevisende atmosfærer og realistiske personligheter, og publikum ser gjennom regissørens øyne. Vellagde filmer fordyper seeren ned i et filmatisk univers, så mektig at det nesten er vanskelig å vende tilbake til virkeligheten. Film spiller en enorm rolle når det gjelder å forme menneskers følelser og livssyn, og når den anvendes med onde hensikter, kan den drive folk vekk fra tradisjon.
Venstrevridningen i Hollywood blir reflektert i filmene som produseres.
En kjent filmprodusent sa en gang: "Dokumentarer konverterer de allerede konverterte. Spillefilmer konverterer de som ikke er konverterte". For å tydeliggjøre det, styrker dokumentarer verdier seeren allerede har, mens spillefilmer anvender interessante historier for å prege nye verdier til det intetanende publikummet. Produsenten og hovedrolleinnehaveren i "Bonnie and Clyde", Warren Beatty, er sosialist. Hans historiske drama "Reds" ble belønnet med både Oscars og Golden Globes. På et punkt da den kalde krigen var på et svært farlig stadium, utfordret "Reds" stereotypen til radikale kommunister ved å fremstille dem som trivelige og vennlige.
I "Bulworth", en annen Oscar-nominert film av samme regissør, spiller han en sosialistisk presidentkandidat. Filmen formidler budskapet om at klasse og ikke rase er det sentrale spørsmålet i amerikansk politikk. Den filmen var så vellykket at han faktisk ble oppfordret til å stille opp i det amerikanske presidentvalget.
Etter at klassifiserings-systemet ble etablert i 1968, ble den første filmen med klassifikasjonen "R" (som i dag innebærer at personer under 17 år må ha en voksen med seg), "Easy Rider", en stor suksess og en faktor i popularisering av narkotikabruk. Filmen følger to kokainlangende hippier som kjører motorsykkel gjennom landet, besøker et hippiekollektiv, ruser seg og besøker et bordell. Det ble brukt også ekte narkotika under filmingen. Hovedpersonenes antisosiale liv, utenfor samfunnets konvensjoner, ble noe mange ungdommer drømte om, og filmen var også viktig for å popularisere bildet av narkotika som et symbol på 60-tallets motkultur. Det var ikke kokain på gaten før "Easy Rider". Etter "Easy Rider" var det overalt".
Filmer som former verdier, ikke motsatt
Etter at klassifikasjonssystemet ble innført, begynte man å masseprodusere filmer i Hollywood som fremstilte alle mulige typer degenererende atferd på en positiv måte, slik som voldsbruk, promiskuitet, narkotikabruk og organisert kriminalitet. En studie viste at 58 prosent av de filmene som ble produsert i Hollywood mellom 1968 og 2005, ble klassifisert som "R".
Den amerikanske forskeren, Victor B. Cline, analyserte 37 filmer som ble vist i Salt Lake City på 1970-tallet. Han fant at 57 prosent av filmene fremstilte uærlighet på en positiv måte eller som noe som var berettiget for helten under slike omstendigheter. 38 prosent fremstilte kriminelle handlinger som noe lukrativt eller som et spennende yrke uten negative konsekvenser. I 59 prosent av filmene drepte helten en eller flere personer. Bare en av filmene viste en normal seksuell relasjon mellom en mann og kvinne som var gift. I bare 22 prosent av filmene befant noen av hovedpersonene seg i det som kan beskrives som sunne og tilfredsstillende ekteskap.
Et vanlig argument mot å kritisere vold og sex i filmer, er at disse tingene forekommer i det virkelige livet og at filmene bare reflekterer virkeligheten, i stedet for å påvirke den på en negativ måte. Men ut fra de ovenfor nevnte tallene, ser vi at påstanden om at filmene bare reflekterer virkeligheten, ikke stemmer.
Venstrevridningen i Hollywood reflekteres i filmene som produseres, og filmene har i sin tur påvirkning på samfunnsverdiene. Filmkritiker og tidligere manusforfatter i Hollywood, Michael Medved, går så langt som til å si at de liberalsinnede reformatorene i Hollywood former samfunnets verdier gjennom å angripe familiens legitimitet, fremheve seksuelle perversjoner og glorifisere det stygge. Disse antitradisjonelle filmene tar ofte for seg ulike sosiale problemstillinger med en overfladisk kompleksitet. De er egentlig bare unnskyldninger for å dra seeren inn i en kraftfull, spennende og overbevisende verden. I denne nøye, skapte atmosfæren presenteres seeren for tanken på at moral er relativt, bestemt av omstendighetene. Onde handlinger som ville bli fordømt i et konvensjonelt samfunn, kan alltid rasjonaliseres, behandles sympatisk eller til og med fremstilles som noe positivt. Det alltid underliggende hovedbudskapet er at det ikke er noen klar grense mellom rett og galt, ondt og godt; at tradisjon er kjedelig og undertrykkende og at moral er noe relativt.
Les del 49.
Dette er et bearbeidet utdrag av artikkelserien «How The Specter of Communism Is Ruling Our World», skrevet av et redaksjonelt team i den kinesiske utgaven av The Epoch Times.
