Skandalen med den "fastlenkede kvinnen" i forbindelse med menneskesmugling i byen Xuzhou i Fengxiang-distriktet i Kina har fått stor oppmerksomhet. En jusprofessor har nå vært taus etter tidligere å ha kommentert saken.
Lao Dongyan som er professor i jus ved Tsinghua universitetet i Beijing, har fulgt skandalen med den fastlenkede kvinnen siden 31.januar og har lagt ut relaterte artikler på Wechat hver dag.
"Skandalen i Fengxian kommer definitivt til å bli dokumentert i historiebøkene. Vi er vitne til historien og deltar i den. Selv om jeg ikke har så store forventninger til resultatet, er jeg glad for at vi ikke ga opp", skrev hun i et av innleggene på Wechat.
Laos innlegg på Wechat ble senere sensurert, og de andre lærerne på Tsinghua universitetet fikk også beskjed om at de måtte tie stille om saken.
Ifølge en varsler la Tsinghua universitetets administrasjon den 24. februar ut følgende beskjed på lærernes Wechat-gruppe: "Samtlige lærere denne terminen kommer til å bli meddelt muntlig om at det er forbudt å diskutere skandalen om den fastlenkede kvinnen i klasserommene. De som bryter dette forbudet, vil få store konsekvenser."
Den 25. februar kontaktet Epoch Times Tsinghua universitetet per telefon for å stille spørsmål. En ansatt sa at rektors administrasjon ikke hadde skrevet beskjeden og heller ikke sendt den ut til lærerne i skolens navn.
«For ikke å etterlate bevis, gis ofte beskjeder fra kinesiske myndigheter muntlig over telefon. Hvis de avsløres eller holdes ansvarlige, kan de unndra seg, benekte eller gjøre det umulig å finne kilden til beskjeden, sier den uavhengige kommentatoren Zhuge Minyang om hendelsen.
Bakgrunnen for at Laos Wechat-konto ble blokkert, var at hun skrev og la ut den 29. januar artikkelen ”Facing the Real World”. Der dokumenterte hun kinesernes utfordringer i løpet av 2021. Lao mente at man i det året når som helst kunne bli utsatt for strenge krav. "Mange pasienter som trengte akutthjelp, døde fordi systemet hindret dem i å komme inn på sykehuset. Forblindet av myndighetenes reguleringer, valgte mennesker å lukke øynene for andres lidelser, noe som igjen forårsaket ytterligere lidelse", skrev Lao.
Den gradvise sentraliseringen av makt, ulike restriksjoner pålagt av sikkerhetsmessige grunner og de store teknologiselskapenes dominans og sporing av data manifesterer seg stadig mer i det kinesiske samfunnet, ifølge Lao. Folk viser en mer og mer likegyldig holdning til utviklingen eller ønsker den til og med velkommen.
Yang som er advokat fra byen Changsha i Hunan-provinsen og som ikke vil oppgi sitt fullstendige navn på grunn av risikoen for represalier, sier til Epoch Times at Det kinesiske kommunistpartiet alltid har kalt landet «verdens nest største økonomi». Hvordan kan man da tillate at en så ydmykende hendelse som den "fastlenkede kvinnen" fortsette å spre seg? Derfor sensurerer man, mener han.
«Ytringsfriheten i Kina er begrenset til ordene som er i bestemmelsene i grunnloven», sier Yang.
Saken om den fastlenkede kvinnen er fremdeles uløst, og det er rapportert om mange tilfeller av savnede personer rundt omkring i Kina.
Ifølge en reportasje i avisen The Paper den 23. februar begynte slektninger til Wu Lina å søke på nettet. Wu Lina var en kvinnelig universitetsstudent fra Chuzhou i Anhui-provinsen og har vært savnet i nesten 20 år. Hun forsvant i nærheten av den gamle jernbanestasjonen i Zhuzhou den 6. mai 2002. Da var hun 20 år gammel. Avisen fjernet etterpå all informasjon om tilfellet, uten å gi noen forklaring.
FAKTA
DEN FASTLENKEDE KVINNEN
I FEBRUAR 2022 under vinter-olympiaden i Beijing ble historien om en kvinne som på bildet sitter fastlenket i Fengxiandistriktet i Kina spredt på sosiale media i Kina.
KVINNEN som skal være mor til åtte barn, skal ha blitt bortført fra sin familie og solgt som sexslave.
ETTER den store oppmerksomheten har myndighetene sensurert spredningen av informasjonen. Algoritmene på internett hindrer folk å søke fakta om saken.
KVINNEN skal nå ha blitt ført til et psykiatrisk sykehus og holdes borte fra omverdenens oppmerksomhet.
SAKEN om det store problemet med menneskehandel i Kina har utløst omfattende diskusjoner i sosiale medier.
