Da et filmteam ba Liu Xitong om å skrive fire ord med kinesisk kalligrafi, gikk han vennlig med på det av årsaker som filmteamet ikke kjente til.
En gang i tiden var Liu en kjent kalligraf i hjemlandet Kina, men han ble tvunget til å flykte da Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) forfulgte ham for hans overbevisning. Da han kom til USA, måtte han sette kunsten til side mens han søkte om opphold.
På innspillingsdagen diskuterte Liu kalligrafi-scenen med produsentene. Dokumentaren "When the Plague Arrives» (Når pesten kommer) er produsert av NTD Televisjon og handler om at menneskeheten står ved et veiskille under pandemier.
I filmen blir det vist historiske hendelser parallelt med dagens situasjon. Epidemiske sykdommer har kommet og gått i tidligere sivilisasjoner både i øst og i vest. De førte ikke bare med seg død og kaos, men kastet også et sterkt lys på samfunnet som ikke lenger opprettholdt menneskeverdet.
Liu skulle skrive et kinesisk idiom på fire ord fra den klassiske teksten "Fire bøker" der Zhu Xi oversatte «Konfucius Analekter» («Konfuste og hans samtaler»).
Idiomet kan oversettes omtrent slik: "Når ting er ekstremt kaotiske, må orden gjenopprettes".
Det var da Liu fortalte sin egen historie. Som 70 millioner andre kinesiske Falun Gong-utøvere lever Liu etter prinsippene sannhet, medfølelse og toleranse og blir forfulgt for dette av KKP som bannlyste den tradisjonelle qigong-metoden i 1999.
Kaotisk samfunn
«Jeg ble dømt til tre års fengsel i Kommunistpartiets ulovlige arbeidsleirer og satt fire år i fengsel», forteller Liu i et intervju etter filminnspillingen.
«Jeg mistet friheten og miljøet for kreativitet, studier og skriving. Jeg har holdt ut voldelige slag og fornærmelser fra fengselsvakter og fanger som var medlem av Kommunistpartiet. De tok blodprøver på de fangene som ble pekt ut for organhøsting. Disse årene var som en kamp mellom liv og død.»
I løpet av året som har gått, har covid-19 og det kinesiske regimets feilaktige håndtering av pandemien rettet lyset på også andre overgrep under kommunistregimet; den drøyt 20 år lange, brutale forfølgelsen som rammet blant annet Liu.
Da KKP forbød Falun Gong i juli 1999, dro tusener av utøvere til Beijing for på fredelig vis forsøke å rette opp urettferdighet. Også Liu dro dit. Senere kom politiet på arbeidsplassen hans. De satte håndjern på ham og tok ham med til forhør før han ble satt i arbeidsleir. Der skulle han gå igjennom "omskolering", det vil si hjernevask, fra 2000 til 2003. Lius fengselsstraff var teknisk sett ulovlig, til og med ifølge KKP’s lover, og i 2004 ble han endelig satt fri.
Legende kunst
Etter at han ble satt fri, begynte han å skape igjen. Hans viktigste oppdrag siden 20. juli 1999 hadde vært å informere om KKP’s forfølgelse av Falun Gong, midt under regimets mektige propaganda. Men hver annen time tilegnet han kalligrafikunsten, og han skapte flere tusen verk.
Samtidig hørte han merkelige rykter som ble spredt om ham. Det var at hans renommé som kunstner hadde falt da han begynte å øve Falun Gong, at han hadde blitt forlatt av foreldrene sine og at han hadde begått selvmord. Ingenting av dette var sant. I stedet for å gå mot ryktene verbalt, arrangerte Liu en kalligrafiutstilling i 2007.
Til tross for kontroversen eller mulighetene på grunn av den, ble utstillingen godt besøkt. De besøkende undret seg over Liu sine verk. De sa til ham at utstillingen hans var annerledes enn alt annet de hadde sett. Flere besøkende fortalte ham at det føltes som at hele lokalet utstrålte medfølelse og harmoni og at den gjorde et uforglemmelig inntrykk på dem. Selv om propagandaen mot Falun Gong og utøverne fremdeles ble publisert av kinesiske, statlige medier, ble Liu sin utstilling hyllet i avisene. Kommentarene hans om tradisjonell kunst og moral ble også publisert.
Noen dager etter utstillingen ble han igjen tatt av politiet. Til og med konen ble arrestert da de foretok en hus-ransaking i hjemmet deres. Liu ble forhørt og satt i varetekt i en måned. I 2008 ble han fengslet ulovlig i fire år og ble utsatt for intensiv tortur, bare fordi han nektet å gi opp troen på Falun Gong.
Liu sier at Falun Gong har fått ham til å vurdere dygd, moral, menneskelig verdighet og viktigheten av det guddommelige. Han sier at det uten tvil har influert på arbeidet hans. Før han begynte å øve Falun Gong, tok kunsten hans en helt annen vei.
En guddommelig gave
Liu sine foreldre var analfabeter, og Liu var den eneste av fem søsken som kunne skrive. Alt i treårs-alderen viste han begavelse for tegning da han begynte å kopiere mesterverk. På skolen viste han talent for tegning, maleri, skulptur og kalligrafi.
"Jeg har vært velsignet helt fra barndommen", skriver Liu i en mail.
Han fordypet seg i store, antikke verk, som verk av Qing-dynastiets keiser Kangxi og Tang-dynastiets keiser Taizong. Han studerte silkemanuskripter fra Qin- og Han-dynastiene, bronseinskripsjoner og ulike håndskrifter. Det fantes tusenvis av skatter å grave i der hver æra og hver stor lærd bidro fra seg selv til kunsten, forklarer Liu. Da Liu studerte de store, utviklet han sin egen stil og sin egen håndskrift.
«Kinesisk kalligrafi er ikke bare en skatt fra den tradisjonelle, kinesiske kulturen som ble sendt ned av gudene, men også en høy kunst som er unik i verden», sier Liu. «Historien er lang, og utviklingen er fargerik.»
Men Liu ble desillusjonert. Han forteller om den arrogante og egoistiske kulturen han hadde rundt seg. Han var omgitt av KKP-medlemmer som arbeidet innen partiet. Dette snek seg snart inn i kunsten, og han fulgte moteretninger og trender, snarere enn tradisjonen. Liu skapte verk i moderne eller "kursive" kalligrafistiler. Utstillingen hans ble godt mottatt, fikk god kritikk i pressen og ble hedret med utmerkelser.
På 1990-tallet fikk han en brutal oppvåkning.
Falun Gong begynte å spre seg i Kina i 1992, og i løpet av noen år hadde metoden millioner utøvere. I 1996 begynte til og med Liu å øve.
Falun Gong lærer ut meditasjon og qigong og de tre prinsippene sannhet, medfølelse og toleranse. Metoden er en del av en gammel, kinesisk kultiverings-tradisjon. Den ble spredt fra munn til munn fordi utøverne opplevde både god mental- og fysisk helse. Det var en vei til tradisjonell, kinesisk kultur og moral som åndelige mennesker ønsket seg.
Liu sier at Falun Gongs prinsipper var som en sjels speil og at det innebar en dramatisk endring av hans syn på verden. Han følte at han hadde avveket fra de tradisjonelle prinsippene og estetikken som veileder kalligrafiens kunst. Han hadde blitt en egoistisk person uten høye idealer eller tradisjonell moral, og dette gjenspeilet kunsten hans.
Uten å dvele brant Liu de moderne arbeidene og lovet seg selv å gjenskape tradisjonelle idealer. Kalligrafikunsten er høyden av en kultur som man tror er guddommelig inspirert, og Lius gave var en velsignelse fra Gud. Han ønsket å hedre den.
«Hvis en kunstner opprettholder Guds instruksjon og anvender de ferdigheter som Gud gir for å uttrykke Guds rikes opplysende skjønnhet i verden, er talsmenn for dygd og godhet ... verkene kommer til å reflektere en skjønnhet som virkelig berører menneskene», sier Liu.
Han ønsket at verkene skulle speile universets sannhet og skjønnhet. Ettersom kalligrafi speiler kunstnerens sjel, måtte Liu arbeide med akkurat dette. Han besluttet å la sannhet, medfølelse og toleranse veilede ham.
«Kalligrafi-kunsten har ingen nytte for en lidenskapelig tilstand og en frenetisk sjel. Man trenger i stedet et rent sinn og å være i harmoni med dygdene», forklarer Liu.
«Kalligrafiprosessen er den utsøkte fremvisningen av livets mysterium og vitenskap om det universelle som blir synlig gjennom tuppen av pennen», sier Liu.
«Kalligrafi er en fantastisk kombinasjon av medfødt, menneskelig potensiale og ervervet anstrengelse som blir eksponert på papir.»
For noen år siden klarte Liu forlate Kina. Da han ankom USA, satte han til side sin lidenskap for kunsten for å bruke mer tid på å informere om KKP’s voldsomme forfølgelse av Falun Gong. Men da Lius talent ble kjent for en dokumentarprodusent, kjente han seg tilfreds med å kunne bruke gaven i oppdraget med å informere om KKP.
«Det har alltid vært mitt ønske å fortsette på egenkultiveringens vei, å vende tilbake til tradisjonene og legge igjen en referanse til kalligrafikunsten for ettertiden», sier Liu Xitong.
