Den filippinske regjeringen, som tidligere har forsøkt å trappe ned konflikten i Sør-Kinahavet gjennom å bøye seg for Det kinesiske kommunistpartiet, møter økt motstand på hjemmebane etter en lang tids gjentatte provokasjoner fra Beijing. Selv misnøyen i det filippinske militæret øker.
Det hele startet med en voldgiftsdom i Haag for fem år siden. Filippinene anklaget KKP (Det kinesiske kommunistpartiet) for å ha brutt FNs havrettskonvensjon (UNCLOS) da Beijing gjorde krav på maritime rettigheter basert på "the nine-dash line", et kart de selv har funnet på fra 1947 over Sør-Kinahavet. Saken dekket også rettshåndhevelsen til sjøs og utbygging av eksisterende rev. Deretter ble det levert inn en anklage til den permanente voldgiftsdomstolen i Haag (PCA).
Den 12. juli 2016 ga domstolen, uten KKP`s tilstedeværelse, Filippinene rett i nesten alle deler av anklagen. Tribunalets fem dommere dømte enstemmig, basert på UNCLOS, at KKP ikke har noen historisk rett til naturressursene i Sør-Kinahavet med utgangspunkt i ”nine-dash-line”. Tribunalet kom også fram til at KKP`s utbygging ved revene har forårsaket irreversibel skade på miljøet og ba Beijing om å umiddelbart stanse sin aktivitet i området.
Anstrengte relasjoner
Den 12. juli i år, på femårsdagen etter domsbeslutningen, ble KKP oppfordret av et flertall land, inklusive USA, Canada, Australia og Japan til å følge beslutningen.
"Domsbeslutningen avklarer de historiske og maritime rettighetene i Sør-Kinahavet," sa Filippinenes utenriksminister Teodoro Locsin Jr. på årsdagen.
"Vi ønsker velkommen det økende antallet stater som støtter domsbeslutningen og hva den står for", fortsatte Locin Jr.
Relasjonene mellom Manila og Beijing har blitt mer anstrengte de senere årene på grunn av situasjonen i Sør-Kinahavet. I mars ankret hundrevis av kinesiske skip opp i Filippinenes eksklusive økonomiske sone, og i april ba Filippinene et hundretalls kinesiske militsfiskebåter som samlet seg i sonen om å forlate Whitsun-revet. KKP hevder at de eier revet og at fiskebåter ikke gjør noe galt ved å ankre der.
Den 19. juli sa den Filippinske kystvakten (PCG) at et kinesisk sjøoppmålingsfartøy hadde krenket filippinsk territorialfarvann ved nordøstre Spratlyøyene. Fartøyet, med skrognummer 189, førte kinesiske flagg.
Samarbeid med KKP
Hendelsen inntraff til og med på fem-årsdagen for PCA-dommen, men den filippinske regjeringen offentliggjorde hendelsen først en uke senere.
Den 21. juli sa Filippinenes forsvarssekretær, Delfin Lorenzana, før president Dutertes tale til nasjonen at den Filippinsk-amerikanske avtalen Visiting Forces Agreement (VFA) skulle utvides, ikke avsluttes. Avtalen tillater at amerikanske tropper utstasjoneres på Filippinene for å forsyne vertslandet med blant annet maritim sikkerhet og kapasitetsbygging.
Filippinene har lenge vært i allianse med USA. Likevel har president Rodrigo Duterte, som tiltrådte i 2016, endret landets utenrikspolitikk gjennom å innlede et samarbeid med KKP.
Den 26. juli, i Dutertes tale til nasjonen, gjentok han sitt lands uvilje mot en krig mot KKP på grunn av territorielle disputter i Sør-Kinahavet og kalte Xi Jinping en "god venn". Han henviste også til voldgiftsdommen fra 2016, fra den Permanente voldgiftsdomstolen, og sa at det ikke fantes noen voldgiftsdom ettersom han ikke anser dokumentet for bindende for KKP.
"Vil dere ha en krig med Kina? Jeg sier dere at til og med ved Palawans strender vil Kinas missiler være der på ti minutter, før dere får løftet en hånd".
"Kina har bare seg selv å skylde på"
Den pensjonerte dommeren ved Filippinenes høyeste domstol, Antonio Carpio, kritiserte presidenten direkte etter uttalelsen.
"Det var akkurat derfor vi vendte oss til Haag fordi krig ikke er et alternativ", sa Antonio Carpio direkte etter uttalelsen, og la til at KKP skrev under og ratifiserte UNCLOS i 2006.
"Når man ratifiserer UNCLOS, gir man sitt samtykke til alle fremtidige disputter under UNCLOS forliksmekanisme. Kina har bare seg selv å skylde på, og det vet de", fortsatte Carpio.
Carpio poengterer også at KKP heller ikke vil ha en krig ettersom Filippinene er det eneste landet i Sør-Kinahavet som har en tosidig forsvarsavtale med USA.
"Det siste Kina vil, er å gi USA en juridisk grunn til å gripe inn i disputten i Sør-Kinahavet", sa Carpio.
Den 12. juli, også dette på årsdagen for UNCLOS domstolbeslutning, ga USA`s forsvarsminister, Antony Blinken, en uttalelse der han oppfordret KKP og Filippinene til å akseptere voldgiftsdommen fra 2016, og gjorde det klart at et angrep mot den filippinske forsvarsmakten, statlige fartøy eller fly i Sør-Kinahavet ville aktivere den amerikansk-filippinske forsvarsavtalen, Mutual Defense Treaty (MDT). Avtalen inneholder en klausul som sier at et angrep på ett av landene, anses som et angrep på begge landene.
