Hva skjer når kulturinstitusjonene stenger døren for fysiske møter? Den etterlengtede avkoblingen og opplevelsen uteblir. Blir fraværet en oppvåkning som skaper nye muligheter?
I en tid da kulturlivet går på sparebluss, undrer jeg: Går menneskene på veggene, går de inn i depresjon eller skapes det nye uttrykk for kultur?
Hvem kjenner seg ikke igjen i at man i ferier og på fritiden ønsker å søke opp steder man vil besøke? På listen står ofte museer, kunstutstillinger, konserter og teaterforestillinger. Folk reiser land og strand rundt for å nyte og inspireres av allslags kultur. Hverdagskulturens tv-titting og Facebook-surfing byttes ut med noe som skal gi en dypere opplevelse, noe som berører og taler til alle sanser.
"Uten kulturen stanser landet"
Da våre store kulturinstitusjoner stengte dørene for publikum under pandemien, kunne vi som er kultur-konsumenter, ikke annet enn å vente på våren og håpe. Til tross for det voksende tilbudet av nettbaserte forestillinger og konserter i større og mindre format, kan den digitale verden aldri erstatte den sublime og kraftfulle opplevelsen av musikk, dans og kunst i virkeligheten.
Spørsmålet er: kan man leve uten kultur? For noen er svaret et selvsagt ja. Kultur har blitt fortrengt ut i periferien, ansett som uvesentlig, en unødig utgift eller i beste fall som "prikken over i-en". For andre er svaret et hjerteskjærende nei. Kulturen er selve livsnerven i hverdagen. I nordiske land er det et stort antall kulturutøvere innen foreningsliv og fritidsaktiviteter. Sammen med profesjonelle utgjør de et orkester, et teaterensemble eller et dansekompani i stor skala. Et slagord kunne vært: uten kultur stopper landet.
Hvorfor er kulturen så viktig for så mange? I samtale med kulturutøvere hører jeg ofte at den gir glede, kraft og avkobling. Den gir også inspirasjon, kontakt med det indre og næring til sjelen. Mange opplever at den utvikler dem på mange plan og at man blir mer reflektert.
Kunst og kultur brukes i utdanningen av barn og unge for å utvikle kreativitet, problemløsningsevne og samarbeid. Superlativene er mange og gir et tydelig bilde på hvordan kultur beriker og utvikler menneskene. Musikk, kunst og dans kan gjøre oss mer tenkende og følsomme.
Livsgnisten må få næring, og mennesket som skapende vesener, må få luft under vingene. Kultur-konsumenter som ikke selv skaper musikk, dans eller maler, besøker mange kulturarrangementer. De kommer igjen, år etter år. De er livsnødvendige for kulturen. Uten dem ville det ikke vært noen å spille eller stille ut for. For noen er årets høydepunkt å oppleve klassikeren, Svanesjøen, i Operaen. For andre er Konserthusets program livsnerven i hverdagen.
Holde livsgnisten levende
Hva gjorde vi for å holde livsgnisten i live under den kulturelle nedstigningen under pandemien? I senhøstens mørke ble det lett å hengi seg til mer tv-titting og mobilsurfing. Timene flyr av sted, og sjelen føles uttørket.
Men nøden er oppfinnelsens mor. Derfor bestiller noen en ballett-barr og har dansetimer på kjøkkenet. Det er trangt og ikke optimalt, men Tchaikovskys musikk er som et sukk for sjelen. Det er bare å strekke på beina, og så er man i gang. Andre tar frem en kassert gitar, børster støvet av favorittboken eller maler det maleriet som aldri ble ferdig. Hvis ikke noe av dette duger, finnes det alltid god, gammeldags strikking; skapelse og håndverk i ett. Livsgnisten må få næring, og mennesket som skapende vesener, må få luft under vingene.
Kristina I. Kleinert er dansepedagog med spesialisering i klassisk ballett, har mastergrad i moderne dansedidaktikk med spesialisering i koreografi. Hun har bacheloroppgave i teatervitenskap og studier i bildeterapi.
