Den nye atomteknologien er viktig for fremtidens energisystemer, men for at den skal kunne videreutvikles og settes i drift i overskuelig fremtid, kreves støtte fra politisk hold, sier eksperter på feltet.
Forskning på ny atomteknologi pågår både i dagens og fremtidens såkalte fjerde-generasjons kjernekraft. Vi snakker hovedsakelig om små modulære reaktorer (SMR) som er veldig forskjellige fra dagens store atomkraftverk.
Fordelene med SMR er at de er fabrikkbygde, mindre reaktorer, noe som betyr at man kan redusere både byggetid og kostnader og dermed få en helt annen stordriftsfordel enn med dagens atomkraft. I tillegg kan de lett transporteres til steder der de trengs.
Dette er konstruksjoner som er så sikre at det ikke vil få noe radioaktiv konsekvens for miljøet hvis det skulle skje en ulykke.
- Carl Berglöf, atomkraftekspert ved «Energiföretagen Sverige»
«Men først og fremst åpner den nye kjernekraftteknologien for ulike systemløsninger som kan spille en stor og viktig rolle i fremtiden», sier Carl Berglöf som er ekspert på atomkraft og kraftsystemer i organisasjonen «Energiföretagen Sverige».
Han vurderer den nye atomteknologien som en veldig interessant løsning for et fossilfritt Sverige i fremtiden.
"De store fordelene er at du kan få andre anvendelser av atomkraft. Disse reaktorene kan benyttes som systemløsninger», sier han og legger til at dette gjelder både dagens tredje- og fremtidige fjerde-generasjons kjernekraft, som begge kan bygges som SMR."
Denne systemløsningen betyr at man i tillegg til å produsere elektrisitet også kan utvinne store mengder varme som kan brukes til for eksempel hydrogenproduksjon, industriell varme, fjernvarme og produksjon av elektrisk drivstoff.
"Denne typen teknologi kan få en viktig rolle i det fossilfrie samfunnet. Det er ikke mange måter en kan oppnå enorme mengder utslippsfri varme."
Økt sikkerhet og fleksibilitet
I følge Berglöf er det også store sikkerhetsmessige fordeler med dette systemet.
"Dette er konstruksjoner som er helt trygge fordi de ikke gir noen radiologiske konsekvenser for miljøet ved en ulykke. Det er for eksempel mulig å utvikle reaktorer som er fysisk umulige å smelte."
Når det gjelder fjerde generasjons atomkraft, åpner den opp for flere bruksområder.
"Det kan være reaktorer som kan kjøres på en mer fleksibel måte og reaktorer som kan være i drift over ekstremt lang tid, uten å måtte lades opp med nytt drivstoff, kanskje i ti år eller enda lenger."
I tillegg kan avfallet fra dagens atomkraft gjenbrukes som drivstoff. Dette betyr at man i utgangspunktet kan utnytte all energi i drivstoffet, i motsetning til dagens atomkraft som bare utnytter mindre enn en prosent.
«Man kan slutte å utvinne uran, og man får avfall som krever mye kortere sluttlagringstid. I stedet for en størrelsesorden på 100.000 år, vil det være rundt 1000 år», sier Carl Berglöf, som mener at selv om verken uranforsyning eller sluttdepoter anses som et teknisk problem i industrien, kan dette være et viktig moralsk- eller opinions-spørsmål.
«Tredje generasjons SMR er nærmere i tid enn fjerde generasjon og kan være i drift innen ti år, etter som teknologien allerede eksisterer», ifølge Berglöf.
«Dette handler ikke så mye om forskning, men mer om industriell utvikling; helt enkelt kommersialisering. Det som har manglet, er de økonomiske insentivene for å industrialisere denne teknologien.»
Politikken gjør det vanskelig
De ledende politiske kreftene i Sverige tar sikte på å fase ut atomkraft, og politikernes argumenter er ofte at ny kjernekraft er for kostbar.
Carl Berglöf mener at høye kostnader for ny kjernekraft i stor grad skyldes den rådende politiske retorikken.
Han forklarer at den store kostnaden for de som investerer i atomkraft, er kapitalkostnaden, det vil si renten på lånene som trengs for investeringene, og at størrelsen på renten avhenger av hvordan risikoen er.
«I Sverige er det for øyeblikket den politiske risikoen som kanskje er størst. Det er litt komisk, for vi har politikere som sier at atomkraft er for dyrt, tar for lang tid å bygge og at ingen vil investere. Og det er nettopp disse politikerne som skaper den politiske risikoen som gjør at ingen vil investere», sier han.
"Skulle likevel et flertall i riksdagen si at dersom noen ønsker å investere i denne teknologien, vil de ikke stikke kjepper i hjulene, men si at det er en kjærkommen måte å bidra til et fossilfritt Sverige, da vil investeringskalkylen påvirkes i en positiv retning."
Et annet hinder for å komme videre med SMR er at det krever spesielle tillatelsesprosesser tilpasset masseproduksjon av små reaktorer.
«Dette er ikke engang en sak som diskuteres politisk i dag», sier Berglöf.
Forskning på ny atomteknologi
Pär Olsson som er professor i fysikk med fokus på kjernefysiske materialer ved KTH i Stockholm, leder prosjektet Sunrise (Solstice). De forsker på fjerde generasjons kjernekraft med fokus på SMR. Dette er et samarbeid mellom flere universiteter og bedrifter i Sverige, og interessen fra industrien er stor.
Han sier at de mottok midler til den første delen av prosjektet fra «Stiftelsen for strategisk forskning» og at de nylig søkte om ekstra støtte fra Energimyndigheten for å kunne gå videre med fase 2.
«Med de midlene vi allerede har fått innvilget, skal vi bygge eksperimentelle anlegg på KTH. Vi jobber med designarbeidet nå og starter byggingen til høsten eller neste år.»
Målet er å bygge en prototype som skal være klar til et eksperiment i 2024 og deretter bygge en faktisk reaktor.
«Det er veldig optimistisk, men ikke umulig at 2030 kan være en dato for å få på plass en reaktor i drift», sier han og fortsetter:
«Det er mye som må klaffe på veien dit, men det føles virkelig som vi har fått medvind, og vi håper det fortsetter slik.»
Ola Westberg som er presseansvarlig i Energimyndigheten, bekrefter at det har kommet inn en søknad fra Enerise Nuclear AB som driver prosjektet Solstice, men at det ikke er tatt stilling til søknaden ennå.
«Søknadene er til vurdering og tidsrammen vår er å fatte en avgjørelse i løpet av høsten 2021», sier han.
Selv om det har vært mulig å søke støtte til forskning på atomkraft tidligere, har Energimyndigheten delt ut svært lite støtte hittil, ifølge Carl Berglöf.
«Det kan ha forekommet støtte til noen tverrfaglige studier noen steder, men det som har vært ren kjernekraft, har konsekvent blitt avvist», sier han.
Energiministeren ser ingen hindringer
I 2020 ble imidlertid en formulering endret i Energimyndighetenes forskrifter, som spesifikt omtaler atomkraft knyttet til energi-forskning, noe som kan åpne for støtte til forskning på ny kjernekraft.
Energiminister Anders Ygeman skriver i en e-post til Epoch Times at han ikke ser noen hinder for forskning på fjerde-generasjons kjernekraft. Han sier videre:
«Det pågår allerede mye forskning på atomkraft i Sverige i dag, og i budsjettet for 2021 kommer det tydelig fram at energiforskningsprogrammet vil bidra til en omstilling av energisystemet mot lavere klimautslipp. Forskning og innovasjon kan skje i alle fossilfrie energityper og må styres av teknologinøytralitet og kostnadseffektivitet.
Han ser heller ingen hindring for de som ønsker å bygge fjerdegenerasjons atomkraftverk, men mener at det i dag ikke finnes et kommersielt, levedyktig, fjerdegenerasjons kjernekraft og at det sannsynligvis vil ta tid før slik teknologi er på plass. Han har imidlertid ikke svart på spørsmålet om hvorvidt regjeringen er åpen for å legge til rette for den nye SMR-teknologien generelt.
Etterlyser samarbeid mellom produsenter av ulike typer kraft
Pär Olsson mener at atomkraft har en viktig funksjon som basis i energisystemet og at det er mulig å bygge den betydelig ut og erstatte fossil-energi med kjernekraft blandet med annen fossilfri energi.
«Det har ingen hensikt om man slår et slag for kun én type kraft som kan bidra til å være utslippsfri; man må ha en blanding av disse», sier han.
«Debatten har snarere handlet om hvilke typer kraft vi eventuelt ikke skal bruke», sier han og fortsetter:
«Det ville vært mer interessant å se på hvordan vi kan få alle fossilfrie typer kraft til å samvirke for å få et fossilfritt energisystem til å fungere teknisk i fremtiden. Denne typen forskning er bare et mørkt hull i Sverige, så det ville være veldig positivt om Energimyndigheten begynner med det.»
