Inngripende og livsendrende behandling for kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori for barn og ungdom må karakteriseres som "eksperimentelle", ifølge siste anbefaling fra en norsk helseforsker.
Pubertetsforsinkende behandling sammen med hormonell og kirurgisk kjønnsbekreftende behandling for mindreårige krever mer forskning, "en grundig undersøkelse før behandling", forklaring av fordeler, effekter, mulige risikoer, bivirkninger og tett oppfølging, sa en forsker fra organisasjonen Ukom som gir relaterte anbefalinger til den norske regjeringen.
De nasjonale retningslinjene for kjønnsinkongruens ble etablert i 2020. Basert på data innsamlet av organisasjonen gis det "rom for forskjellige tolkninger" og må derfor gjennomgås og oppdateres.
Det er nødvendig å samle mer data for å være i stand til å ta en velinformert beslutning, og det må etableres en systematisk innsamling av slike data for kvalitetsmessig forskning. Ukom har også anbefalt å etablere et nasjonalt, medisinsk register for å få en oversikt over kjønnsbehandling og effekten av behandlingen.
Kjønnsinkongruens og dysfori blir vanligvis brukt om hverandre og refererer til forhold der personen ikke aksepterer sitt biologiske kjønn og beskriver seg selv som trans eller med andre termer.
Utilstrekkelig kunnskap
Organisasjonen erkjenner mangel på tilgjengelig kunnskap innen feltet.
Videre finner Ukom at mange som lider under kjønns-inkonsekvens også lider av andre plager. "75 prosent av de som blir henvist til det nasjonale behandlingssenteret, har psykisk lidelse eller en diagnose, som Asperger eller ADHD”, står det i rapporten.
Vanskene som individer møter og som lider under kjønns-dysfori, kombinert med sosial stigmatisering, har resultert i "psykologisk smerte og lidelser, som angst og depresjon".
Selv om tilgjengelig behandling nå "gir økt livskvalitet", har det "flere bivirkninger på kort og lang sikt, både fysisk og psykisk" og har "konsekvenser som varer hele livet".
"Oppsummert kan vi si at det fortsatt er mange ubesvarte spørsmål i forhold til bruk av utsettelse av puberteten (pubertets-blokkere) og kjønnsbekreftende hormoner når det gjelder sikkerhet og langtidseffekter. Det betyr at vi trenger mer forskningsbasert kunnskap. Det er mye vi ikke vet om konsekvensene av behandlingen, og dette må veies opp mot nytten av å gi behandling til de som trenger det".
Ifølge Aftenposten ble fire personer innlagt for dysfori-relatert behandling i Norge fra 1975 til 1990. Antallet økte imidlertid til rundt 400-600 henvisninger i perioden 2018-2021.
Europa viker unna kjønnsideologi
Helsemyndighetene i Sverige går bort fra anbefalingene fra "World Professional Association of Transgender Health" (WPATH) i forhold til at barn får kjønnsendrende kirurgi.
Sveriges skiftende holdning til kjønnsendrende behandling kommer flere år etter at Finland endret sitt ståsted i saken. I Finland var det tillatt for voksne som opplevde kjønnsdysfori, å få pubertetsblokkere og hormoner fram til 2020.
En ledende finsk kjønnsekspert på barn advarte om kjønnsbehandling som blir presset på barn, og påpekte at flertallet av barn som møter "kjønns-identitet"-saker, kommer ut av en slik forvirring når de vokser opp.
En ung person prøver ut ulike identiteter og er utsatt for forslag. I en situasjon føler han at han er en person, og i en annen situasjon en annen person. Det er normalt i ungdomsårene", sa hun.
Fire av fem barn i slike saker føler imidlertid annerledes om saken, straks de når ungdomsalderen, bemerket eksperten.
Ifølge eksperten har både Storbritannia og Sverige begynt å minske bruken av hormonell behandling for mindreårige.
En rapport fra “Do No Harm”, en organisasjon som prøver å beskytte helseprofesjoner fra radikale ideologier, viste imidlertid at USA er det "mest ettergivende landet" med hensyn til lovlig, medisinsk kjønnsendring på barn.
"Det amerikanske folket må forstå hvor radikalt Amerika har blitt når det gjelder kjønns-ideologi", sa dr. Stanley Goldfarb, styreleder i "Do No Harm", til The Epoch Times i en tidligere rapport. "Vår studie dokumenterer bekymringene mange europeiske land har uttrykt om å gi omsorg til barn med kjønns-dysfori. Vi ser hvordan konseptet kjønnsbekreftende omsorg i USA skader mange barn".
