Halvparten av deltakerne i en ny studie har følt seg krenket av det andre skriver om dem på nettet. Dette fører ofte til selvsensur. Professor Måns Svensson ser tekniske løsninger som en måte å minske nett-hatet. Samtidig er eget ansvar viktig.
På oppdrag fra «Brottsoffermyndigheten» har forskere ved høgskolen i Halmstad og universitetet i Lund gjort en undersøkelse for å kartlegge utbredelse av nett-hat og konsekvenser av dette. Annika Øster som er generaldirektør for Brottsoffermyndigheten, ser alvorlig på selvsensur som en følge av nett-hat.
«At mennesker ikke tør og vil publisere på nettet, er et samfunnsproblem som vi må ta på alvor. Et demokratisk samfunn må være åpent for ulike stemmer og la ulike perspektiver få rom», sier hun i en pressemelding.
Ifølge undersøkelsen forekommer selvsensur i alle aldre. Syv av ti oppgir at de tilpasser seg hvordan de uttrykker seg og at de har avstått fra å uttrykke seg på nettet for å unngå trusler og hat. Selvsensur er vanligst i gruppen 16 - 35 år; mest hos de som har vært utsatt for krenkelser på nettet.
Unge mer eksponerte
Unge personer fra 16 til 35 år oppgir i høyere grad enn eldre at de utsettes for krenkelser.
Studien har ikke undersøkt hvorfor de unge oftere kjenner seg utsatt enn de eldre, men Måns Svensson som er professor i rettssosiologi ved høgskolen i Halmstad, tror at det finnes flere grunner til det.
«For det første tror jeg at unge er mer eksponerte for nett-hat, og de befinner seg i høyere grad i digitale risiko-miljøer. Det kan likevel også ha med at eldre er mer trygge og mer stabile i sin identitet. Ikke minst tror jeg at dette gjelder for de som utsettes for nett-hat på grunn av sin yrkesrolle, som for eksempel tillitsvalgte, journalister eller forskere. Som ny i yrket, er man mer sårbar», sier han til Epoch Times.
Offentlig eksponerte personer som akademikere, journalister og politikere, er ifølge rapporten blant de mest utsatte. En mer høyt profilert og omtalt person har større risiko for å bli utsatt for nett-hat. Samtidig er sosiale medier et viktig verktøy i arbeidet deres.
De 1200 deltakerne i denne studien var imidlertid et nasjonalt, representativt utvalg av folk.
Tiltak
Deltakerne viste lav tillit til rettsvesenets håndtering av straffbare forhold. Måns Svensson mener at den raske utviklingen av teknikk er en stor utfordring for rettssystemet. Der gjelder det raskt å finne nye løsninger som motsvarer de endrede forutsetningene som teknikken medfører.
Forskere jobber med å utvikle teknikker for maskinlæring og algoritmer som kan motvirke spredning av nett-hat. Svennson sier at slike tekniske løsninger har et potensiale til å bidra til en mer positiv utvikling. Her mener han at ulike markedsaktører har en posisjon der de kan implementere tekniske løsninger, også globalt.
«De kan til og med handle med lovens støtte, for eksempel når de med utgangspunkt i avtaler, utestenger personer som formidler hatefulle budskap.»
I tillegg til et høyere engasjement fra rettsstaten og markedsaktørene, betoner han det sivile samfunnets rolle.
«Utviklingen er for tiden så alvorlig at jeg ser for meg at det kreves en bredere sosial bevegelse for å snu situasjonen. Det ville nok være beste om folk generelt følte et ansvar og handlet sammen», sier Månsson.
