Ad i artikkel &#8211; AdSense<div class="textwidget custom-html-widget"><script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
</div><div class="textwidget custom-html-widget"><img alt="AD" src="https://www.epochtimes.cc/static/images/ads/728x90.png" /></div>

Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Milliardæren og Tesla-gründeren, Elon Musk, vil forby Iphone i selskapene sine hvis Apple integrerer Open AIs Chat GPT i sine enheter.</h3>
"Hvis Apple integrerer Open AI på OS-nivå, vil Apple-enheter bli forbudt selskapene mine", skriver han i et innlegg på X etter at Apple presenterte sin AI-satsning Apple Intelligence.
Musk mener at samarbeidet er "et uakseptabelt sikkerhetsbrudd" og at det er "absurd" at Apple lover at Open AI vil beskytte brukernes personvern.
"Apple han ingen anelse om hva som vil skje når du har overlevert datamaskinen din til Open AI. De blåser i deg", skriver milliardæren.
Han legger til at besøkende vil måtte legge Appleproduktene sine igjen i resepsjonen.
<blockquote>
Hvis Apple integrerer OpenAI på OS-nivå, vil Apple-produkter bli forbudt i mine selskaper. Dette er et uakseptabelt sikkerhetsbrudd.
</blockquote>
<blockquote>
<div class="fb-like" data-href="https://www.epochtimes.se/musk-vill-forbjuda-iphone-om-chat-gpt-integreras" data-width="" data-layout="button_count" data-action="" data-size="large" data-share="false">— Elon Musk (@elonmusk) <a href="https://twitter.com/elonmusk/status/1800265431078551973?ref_src=twsrc%5Etfw">10. juni 2024</a></div>
</blockquote>

Milliardæren og Tesla-gründeren, Elon Musk, vil forby Iphone i selskapene sine hvis Apple integrerer Open AIs Chat GPT i sine enheter.

"Hvis Apple integrerer Open AI på OS-nivå, vil Apple-enheter bli forbudt selskapene mine", skriver han i et innlegg på X etter at Apple presenterte sin AI-satsning Apple Intelligence.

Musk mener at samarbeidet er "et uakseptabelt sikkerhetsbrudd" og at d

Musk vil forby Iphone hvis Chat GPT blir integrert

<h3>Ytringsfriheten betraktes ofte som avgjørende for et fritt og demokratisk samfunn. Samtidig er det på politisk hold en viss ambivalens i forhold til hvordan ytringsfriheten praktiseres.</h3>
Nylig tok Sveriges justiskomité stilling til det kontroversielle EU-forslaget, "Chatte-kontroll”, som forventes å bli behandlet i ministerrådet i løpet av kort tid. Forslaget som ble vedtatt av komiteen, innebærer at digitale plattformer må åpne en bakdør for å gjøre det mulig for utenforstående å lese kommunikasjonen på plattformen. Det betyr at informasjon som ellers vil være privat på plattformen og beskyttet gjennom kryptering, skal være tilgjengelig for visse myndigheter, både for å lese og analysere det.
Forslaget sies å ha som mål å motvirke overgrep mot barn på internett. Det stilles likevel spørsmål ved hvor nøye man har veid nytten opp mot den iboende risikoen. Loven omfatter ikke  ulovlig material som florerer på det såkalte mørke nettet der denne type material som regel sirkulerer.  Loven gjelder på de store, offentlige plattformene der ulovlig material sjeldnere dukker opp. Samtidig har så godt som alle partiene i Sveriges riksdag reist kritikk i forbindelse med spørsmålet om integritet og ytringsfrihet.
Ytringsfrihet betyr i prinsippet frihet til å kunne uttrykke og spre meninger uten sensur, begrensninger eller straff. Forslaget kan få stor innvirkning i denne forbindelsen, fordi det i prinsippet forbyr privat kommunikasjon på internett. Flere partier som gikk imot forslaget  i EU-valget av denne grunn, stemte likevel for forslaget i den siste avstemmingen. Vi kan se en viss tilbøyelighet til å ikke prioritere ytringsfriheten når politikere tar stilling til spørsmålet i en større, politisk sammenheng. Det ser ut til å være en oppfatning om at ytringsfriheten kan kompromisses med når den tjener en større gode.
<blockquote>Det stilles likevel et spørsmål rundt hvor nøye man har veid nytten mot de iboende risikoene.</blockquote>
Vi ser at denne tilbøyeligheten manifesterer seg på flere områder. For tiden pågår en rettsprosess mot det svenske riksdagsmedlemmet, Richard Jomshof (SD), som gjelder en hat-kriminalitet etter at han delte satiriske karikaturer som kritiserer muslimer og islam. Tiltalen ble i første omgang frafalt av påtalemyndigheten, men har senere blitt anket. Hvis saken går videre, kan det skape en viktig presedens dersom det vurderes at krenkelser ikke anses som beskyttet av ytringsfriheten. Uansett hva utfallet blir, viser saken at det er de som gjerne vil at ytringsfriheten skal begrenses på denne måten.
En lignende utvikling skjer også i USA. Den amerikanske visepresidentkandidaten, Tim Walz, har under valgkampen hevdet at "det ikke er noen garanti for ytringsfrihet når det gjelder desinformasjon og hat".
I løpet av sommerens protester i forbindelse med knivdrapet i Southport i Storbritannia, slo myndighetene hardt ned på privatpersoner som uttrykte sine meninger om hendelsen og om landets tilstand generelt.  Flere personer ble dømt til oppsiktvekkende strenge fengselsstraffer for ytring som vanligvis omfattes av ytringsfriheten.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/medisinsk-etisk-gruppe-nominert-til-nobels-fredspris-for-a-sette-lys-pa-tvungen-organhosting-i-kina" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Medisinsk-etisk gruppe nominert til Nobels Fredspris for å sette lys på tvungen organhøsting i Kina</h3>
<img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/02/Medisinsk-etisk-gruppe-nominert-til-Nobels-Fredspris-for-a-sette-lys-pa-tvungen-organhosting-i-Kina-1080x664.jpg" alt="En plakett som viser Alfred Nobel ved Nobels fredsprisseremonien i 2008 i Oslo rådhus den 10. desember 2008. Foto: Chris Jackson/Getty Images" <a href="https://www.epochtimes.no/medisinsk-etisk-gruppe-nominert-til-nobels-fredspris-for-a-sette-lys-pa-tvungen-organhosting-i-kina" target="_blank" width="150px" height="150px" rel="noopener"></a>
<a href="https://www.epochtimes.no/roros-lasskjorertradisjonen-er-en-stor-kulturhistorisk-arv" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Røros: Lasskjørertradisjonen er "en stor, kulturhistorisk arv"</h3>
<img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/02/Roros-Lasskjorertradisjonen-er-en-stor-kulturhistorisk-arv-1022x664.jpg" alt="Med hest og slede går ferden fra Klövsjö i Jämtland til markedet i Røros i Norge. Foto: Foreningen Forbonden Klövsjö" <a href="https://www.epochtimes.no/roros-lasskjorertradisjonen-er-en-stor-kulturhistorisk-arv" target="_blank" width="150px" height="150px" rel="noopener"></a>
<hr>
Obamas tidligere utenriksminister, John Kerry, satte nylig ord på hva han anser å være det kontroversielle med ytringsfriheten. Under en paneldiskusjon ved World Economic Forum problematiserte han tendensiøse informasjonskilders evne til i dag å spre såkalt desinformasjon. Han hevdet at den grunnlovfestede ytringsfriheten er et stort hinder for en "fullstendig eliminering" av disse kildene.
Det problematiske med dette resonnementet er selvsagt at det ikke alltid er lett å avgjøre hva som er sannhet og fakta og hva som er løgn og desinformasjon. Historisk sett har ikke alltid John Kerry selv hold seg til sannheten. Det antyder at det ikke nødvendigvis er offisiell status som avgjør sannhetsinnholdet til en kilde. Man bør med andre ord være svært forsiktig med å gi politikere muligheten til å "slå ned på" brysomme aktører.
Helt siden Sokrates levde i gamle Hellas har vi sett at sannheten kan være ubeleilig og ubehagelig for de som ikke selv er i kontakt med den. Den  mest menneskelige reaksjonen er å straffe budbringeren for å redde ansikt.For Sokrates resulterte dette i at han til slutt ble dømt til døden, anklaget for å spre desinformasjon. Den egentlige "forbrytelsen" var imidlertid at han hadde stilt spørsmål ved og fornærmet datidens autoriteter. Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved om det store godet ved lovforslaget som politikerne søker i sine ambisjoner om å begrense ytringsfriheten, virkelig vil føre til et mer åpent, trygt og ærlig samfunn.
Daniel Sundqvist. Politisk sjefredaktør
Dette er en signert ledertekst fra Epoch Times sin lederside.
Kontakt skribenten: daniel.sundqvist@epochtimes.se

Lederartikkel

Ytringsfriheten betraktes ofte som avgjørende for et fritt og demokratisk samfunn. Samtidig er det på politisk hold en viss ambivalens i forhold til hvordan ytringsfriheten praktiseres.

Nylig tok Sveriges justiskomité stilling til det kontroversielle EU-forslaget, "Chatte-kontroll”, som forventes å bli behandlet i ministerrådet i løpet av kort tid. Forslaget som ble vedtatt av komiteen, i

Mening: Ytringsfrihetens dilemma

<h3>Denne høsten ville den canadiske musikeren og poeten, Leonard Cohen, fylt 90 år. Som musiker debuterte han i andre halvdel av 1960-tallet, men allerede på 1950-tallet var han poet. Tekstene er viktige i musikken hans og karakteriseres av en viss distanse til livets, og ikke minst kjærlighetens, forgjengelighet.</h3>
Leonard Cohen var 33 år da det første albumet hans med tittelen "Songs of Leonard Cohen” ble utgitt i 1967. Som poet debuterte han allerede i en alder av 22 år. Plateselskapet hans var i begynnelsen usikker på om de skulle satse på en musiker som til og med var eldre enn Elvis Presley. Cohens alder skilte ham fra mange av 1960-tallets andre storheter som The Beatles, The Beach Boys, The Rolling Stones og Bob Dylan som var født på 1940-tallet og var fremdeles en del av 1960-tallets ungdomskultur.  Dette merker en ved Cohens modenhet, ettertenksomhet og høflige stil. Da han døde i 2016, var det en gentleman's død. Nå gjensto de generasjonene som hadde gjort opp med den livsfølelsen og de manerene som var en selvfølge for Cohen.
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2024/09/leonardcohenlitenbildkopia-12265472-9076.jpg" alt="" width="1360" height="1236" /><figcaption class="wp-caption-text">Leonard Cohen opptrer i sin ungdom. Den første tiden var musikken hans mer minimalistisk og besto av sang og gitar. Foto: Getty Images</figcaption></figure>
På de fire første albumene var Cohen musikalsk nedstrippet med kun sang og gitar.  Dette fikk en brå slutt på ”Death of a Ladies’ Man”. Dette albumet laget han sammen med den markante, nå ukjente, musikkprodusenten, Phil Spector, som satte et så sterkt preg på platen at Cohen nesten forsvant.  Med sitt neste album, ”Recent Song”, vendte han tilbake til det enkle. På 1980-tallet var han helt klart påvirket av sin tids synthesizer-lyd der Cohens delikate stil underlig nok likevel kommer til sin rett. I denne perioden laget han flere av sine mest berømte sanger, slik som ”Dance Me to the End of Love”, ”Hallelujah” og "I’m Your Man”.
Disse tre sangene er eksempler på Cohens romantiske personlighet og hans følelse for det gode liv, selv om den sistnevnte er mer å betrakte som en parodi på hvordan en mann som fanges av en kvinne kan bli selvutslettende altruistisk. Det er i denne tiden at mye av det vi assosierer med Cohen, kommer på plass, ikke minst basstemmen som han hadde utviklet gjennom årene.
Blant populær-musikerne var Leonard Cohen, nest etter Dylan, den nærmeste til å bli nominert til Nobelprisen i litteratur. Poesien var hans opprinnelige uttrykksmåte, og han lot musikken bære den. Den nevnte ”Dance Me to the End of Love”  er et tydelig eksempel på de sidene ved hans verk som har blitt anerkjent; det modne, romantiske og gentleman-aktige.  Allerede i tittelen aktiverer den poetiske refleksjonsevnen, "Dans meg til kjærlighetens slutt". Hva er det for slags dans? Tar kjærligheten slutt? Hvor opphører den?
Versene gir oss ingen tydelig indikasjon på hvor kjærlighetens sluttdestinasjon befinner seg. Den gir romantiske bilder av at dansen skal føre til bryllup og være tilegnet "de barn som ber om å få bli født". Det nærmeste vi kommer en konkretisering av kjærligheten, er når han synger at han og hans elskede både er under og over sin kjærlighet.
Cohen følger sjelden den konvensjonelle kjærlighetslyrikkens euforiske overbevisning om at kjærlighetens bånd er evig. Dette skaper en melankoli som melodien bekrefter, der skjønnheten ikke er garantert, men er vakker i kraft av sin forgjengelighet. Et annet eksempel på dette er "Tusen kyss dypt". Dette er en annen fantasifull tittel: «A Thousand Kisses Deep». Hvilke dybder befinner vi oss på?
<blockquote>Kjærligheten ser ut til å ikke være komplett. Som alt annet er den i bevegelse.</blockquote>
Sammen med den luftige melodien er dette en tekst som gir en stemning, snarere enn å fortelle en historie. I denne sangen synger Cohen: "Stille er tanken på deg. / Mappen om deg er komplett/- bortsett fra det vi glemte å gjøre. / Tusen dype kyss". Kjærligheten ser ut til å ikke være komplett. Som alt annet er den i bevegelse.
Denne forståelsen av alle tings foranderlighet balanserer ofte mellom det stoiske eller åndelige og det kyniske eller galgenhumoristiske. Dette merkes eksempelvis i "Everybody Knows" der Cohen viser bitre sannheter, som at de gode taper og at båten lekker, mens kapteinen lyver. Det er en sang der alle "har den knuste følelsen / som om faren eller hunden deres akkurat var død". Plutselig kan tekstlinjer bryte den ellers homogene tekststrømmen, som når han i denne sangen plutselig synger at alle ønsker seg en konfekteske og en rose.
Dette kyniske aspektet vises også i sangen ”The Future” der fortelleren i diktet tar form av en person som påstår å være "den lille jøden som skrev bibelen" og som har sett menneskehetens historiske grusomheter og nasjonenes oppgang og fall. Fortelleren spår en fremtid så brutal at vi kommer til å lengte tilbake til Berlinmuren, Stalin og bombene i Hiroshima.
<blockquote>Han kan være glad eller sorgfull i sangene sine uten at det utgjør sangen.</blockquote>
Denne sangen er på albumet med samme navn fra 1992. Det var det eneste albumet Cohen ga ut i det ti-året.  Etter dette ble han buddhist og gikk i kloster. Cohen var jøde, og gjennom den største delen av sitt liv deltok han i jødiske tradisjoner. Denne arven merkes i hvordan en skjult Gud florerer i tekstene hans. Buddhismen merkes likevel i den avventende innstillingen til livets vanskeligheter, slik som i spørsmålet om kjærlighetens forgjengelighet og den reflekterte holdningen hans til menneskehetens situasjon.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/medisinsk-etisk-gruppe-nominert-til-nobels-fredspris-for-a-sette-lys-pa-tvungen-organhosting-i-kina" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Medisinsk-etisk gruppe nominert til Nobels Fredspris for å sette lys på tvungen organhøsting i Kina</h3>
<img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/02/Medisinsk-etisk-gruppe-nominert-til-Nobels-Fredspris-for-a-sette-lys-pa-tvungen-organhosting-i-Kina-1080x664.jpg" alt="En plakett som viser Alfred Nobel ved Nobels fredsprisseremonien i 2008 i Oslo rådhus den 10. desember 2008. Foto: Chris Jackson/Getty Images" <a href="https://www.epochtimes.no/medisinsk-etisk-gruppe-nominert-til-nobels-fredspris-for-a-sette-lys-pa-tvungen-organhosting-i-kina" target="_blank" width="150px" height="150px" rel="noopener"></a>
<a href="https://www.epochtimes.no/roros-lasskjorertradisjonen-er-en-stor-kulturhistorisk-arv" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Røros: Lasskjørertradisjonen er "en stor, kulturhistorisk arv"</h3>
<img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/02/Roros-Lasskjorertradisjonen-er-en-stor-kulturhistorisk-arv-1022x664.jpg" alt="Med hest og slede går ferden fra Klövsjö i Jämtland til markedet i Røros i Norge. Foto: Foreningen Forbonden Klövsjö" <a href="https://www.epochtimes.no/roros-lasskjorertradisjonen-er-en-stor-kulturhistorisk-arv" target="_blank" width="150px" height="150px" rel="noopener"></a>
<hr>
Disse to aspektene henger sammen med Cohens overgripende modenheten. Han kan være glad eller sorgfull i sangene sine uten at det utgjør sangen. Han er tilstrekkelig gammel til å se at det bare er følelser. På det nevnte ”The Future”-albumet finner vi sangen ”Waiting for the Miracle” der fortelleren i diktet synger om at han har brukt halve livet sitt på å vente. Ei kvinne har stått nedenfor vinduet hans med horn og tromme i et forgjeves forsøk på å fange oppmerksomheten hans, mens han selv har vært der oppe og ventet på miraklet.
Han synger i teksten til den kvinnen som han har såret. Etter at han i første vers sier at han venter på et mirakel og introduserer kvinnen i andre vers, går han videre til stedet der han befinner seg i tredje vers. Han mener at kvinnen ikke ville like det stedet. Dirigenten sier at musikken som spilles, er Mozart, men ifølge fortelleren i diktet,  "høres det ut som tyggegummi", enda en av alle uventede vendinger som forekommer hos Cohen. Dette skjer igjen da han plutselig synger at "jeg har ikke vært så lykkelig siden andre verdenskrig tok slutt".
Det er en stor grad av pendling i ”Waiting for the miracle”  som indikerer at det har skjedd mye mellom linjene, hendelser som vi som lytter, selv må fylle inn. I et senere vers foreslår han at han og kvinnen skal gifte seg og være "ensomme sammen". I det siste verset er han likevel ensom med seg selv, synger at han ligger i regnet og sier at han ikke kan klage når de spør hvordan han har det. Venting har fått fortelleren i diktet til å savne de miraklene han hadde rett foran øynene.
Dette er et annet kjennetegn ved Cohen. Han søker stadig etter noe. Dette merkes fra starten, ikke minst i en sang fra det første albumet: ”Teachers”. I denne teksten  er han på jakt etter en lærer for hjertet sitt. Etter å ha blitt avvist av to kvinner, søker han en mer åndelig leder. "Følg meg, sa den vise mannen. / Ja, men han gikk bak meg". Fortelleren havner etter dette på sykehus der "ingen er syke og ingen er friske". Ved en feiltakelse kommer noen jenter inn og sier «we teach old hearts to break». Sangen avsluttes med at de han har møtt, retorisk spør: «Er du ferdig med leksjonene dine?»
Denne søken er fortsatt levende på Cohens siste album, ”You Want it Darker”, som ble utgitt bare et par uker før han døde. Her kulminerer mange av Cohens egenskaper, slik som avstanden til det indre selvet og den forgjengelige kjærligheten. Døden blir berørt på en betydelig mer eksplisitt måte enn tidligere, og musikken fremkaller følelsen av en eldre mann som komponerer sine egne begravelses-sanger.
Det som gjør dette albumet så rørende og unikt, er at det til å være en manns siste ord, er så lite bemerkelsesverdig. Cohen er fortsatt en romantiker og kvinnebedårer, men med døden som selskap. Dette blir særlig tydelig i en sang som «Treaty» der han synger om et forhold som er over og hvordan han skulle ønske at det fantes en kontrakt for deres kjærlighet. Igjen beskriver han kjærligheten som noe som hører livet til og dermed noe forgjengelig. I det siste verset synger han: "Jeg hørte at slangen ble forvirret av sin synd. / Han skiftet hud for å finne slangen på bunnen. / Men å bli gjenfødt er å bli født uten hud. / Giften finner veien inn i alt".
På åpningssporet på ”You Want it Darker” med samme navn synger Cohen direkte til Gud: "Jeg er klar, min Herre". Han synger at det er "En elsker i historien / men historien er fremdeles den samme". En lignende tekstlinje som får tyngde gjennom mangel på dramatikk, er når han synger om å kjempe med demoner, men at disse er "middelmådige og tamme".
Albumet er et merkelig og sterkt portrett av hvordan aldring stiller oss ansikt til ansikt med døden, mens livet, med alt det innebærer, går videre. Det er et tett og sørgmodig album, på en måte som er for mørkt til å fange Cohens mange fasetterte natur. Derfor er det gledelig at «You Want it Darker» bare er et slags siste album: I 2019 ble det gitt ut låter til et album som aldri ble ferdig, med den treffende tittelen «Thanks for the Dance». Her er det flere av Cohens lysere nyanser, selv om den aldrende mannens avskjed fortsatt er til å ta og føle på.
I en av sangene i dette albumet, ”Moving On”, synger han om hvordan en kvinne knuser hjertet hans, men at hun også gjør det nytt. Et lignende tema i teksten der han synger at å bli født på ny, er å bli født uten hud. Mye av Cohens musikk går tilbake til kvinner. Det er ingen tilfeldighet at han likte å omgi seg med kvinnelige korister, som om hans stemme bare kunne bli hel gjennom kvinnestemmer. Slik sett er «You Want it Darker» en passende avslutning, for det er som om Leonard Cohen ikke bare er en gentleman overfor livets forhold, men også overfor døden. Og kanskje er døden også en kvinne.
Tolkningen av tekstene er skribentens egne.
Kontakt skribenten: anton.carlson@epochtimes.se

Musikk

Denne høsten ville den canadiske musikeren og poeten, Leonard Cohen, fylt 90 år. Som musiker debuterte han i andre halvdel av 1960-tallet, men allerede på 1950-tallet var han poet. Tekstene er viktige i musikken hans og karakteriseres av en viss distanse til livets, og ikke minst kjærlighetens, forgjengelighet.

Leonard Cohen var 33 år da det første albumet hans med tittelen "Songs of Leon

En unik feiring av livets grunnvoll

<h3>Dette er del 4 i «EMF: Den usynlige faren»</h3>
Les del 3 <a href="https://www.epochtimes.no/den-usynlige-faren-del-3-kunstige-versus-naturlige-emf-er-hvorfor-wi-fi-bluetooth-og-mobiltelefoner-skader-cellene">her</a>.
I denne serien skal vi utforske de usynlige, men allestedsnærværende elektromagnetiske feltene som gjennomsyrer vår verden, fra vanlig hjemmeelektronikk til 5G og deres potensielle innvirkning på menneskenes helse.
<h3>Mange vet at ultrafiolette stråler og røntgenstråler kan forårsake kreft.</h3>
Dette er høyfrekvente, ioniserende elektromagnetiske felt (EMF). Ioniserende EMF regnes som kreftfremkallende, mens ikke-ioniserende EMF, som Wi-Fi, Bluetooth-signaler og felt fra elektronisk utstyr, vanligvis ikke er det. Denne oppfatningen har vært rådende i offentligheten i flere tiår.
Det er imidlertid færre som vet at visse ikke-ioniserende EMF-er også er klassifisert av International Agency for Research on Cancer (IARC) som kreftfremkallende i klasse 2B, en kategori som indikerer potensiell kreftfremkallende effekt på mennesker.
Dr. David Carpenter, professor i miljøhelse ved University of Albany og med medisinsk doktorgrad fra Harvard Medical School, bemerket at radiofrekvens, en type ikke-ioniserende stråling som brukes i telekommunikasjon, snart vil falle inn under klasse 2A-klassifiseringen. Dette betyr at den sannsynligvis er kreftfremkallende for mennesker.
<h3>Oksidasjon, DNA-forandringer og kreft</h3>
Kreft skyldes vanligvis mutasjoner eller endringer i DNA-et. Faktorer som virusinfeksjoner, stråling og miljøgifter kan forårsake slike endringer i DNA-et.
Ioniserende EMF skader DNA direkte. Ultrafiolett stråling, røntgenstråling og gammastråling fjerner elektroner fra DNA. Dette forårsaker mutasjoner. Akkumulerte mutasjoner fører til ondartede celler. Kroppen er vant til en viss mengde av denne typen skader, særlig fra sollys. Overdreven mengder er en annen sak.
Ikke-ioniserende stråling har ikke nok energi til å skade DNA direkte. Likevel har <a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/15869902/">flere studier</a> knyttet eksponering for ikke-ioniserende EMF til DNA-brudd. Celler fra <a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/7677797/">EMF-eksponerte dyr</a> og <a href="https://go.gale.com/ps/i.do?p=AONE&amp;u=googlescholar&amp;id=GALE%7CA142026173&amp;v=2.1&amp;it=r&amp;sid=googleScholar&amp;asid=fe1cc753">telefonbrukere har vist</a> genetiske skader.
Kreft kan også fremkalles gjennom fysiologisk stress alene. Eksempler på dette er asbest og arsenikk som forårsaker kreft uten at det foreligger direkte DNA-skade.
Dr. Carpenter mener derfor at EMF kan være kreftfremkallende bare ved å indusere «reaktive oksygenarter» som stresser cellemiljøet gjennom oksidasjon. Det har vist seg at oksidasjon generert av EMF kan <a href="https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0006446">ødelegge DNA</a> i <a href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3897901/">sædceller og fibroblastceller</a> fra mennesker, noe som indikerer en potensiell kreftrisiko.
Professor emeritus, Martin Pall, som har spesialisert seg på biokjemi og grunnleggende medisinske vitenskaper ved Washington State University, forklarte at EMF er komplisert i den forstand at sterkere EMF ikke nødvendigvis betyr mer DNA-skade. I stedet er det bare spesifikke frekvenser og intensiteter som har en effekt.
Dette ble nylig påvist i en <a href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC10377549/">studie fra University of Colorado.</a> Der fant de ut at ved en frekvens på 4,2 megahertz (MHz) økte massen av mitokondrier i fibroblaster og fibrosarkomer fra mennesker. Dette førte til cellestress. Denne effekten fantes ikke ved høyere og lavere frekvenser.
Ifølge IARC er mulig kreftfremkallende ikke-ioniserende EMF blant annet:
<ol>
<li>Ekstremt lavfrekvente EMF-er som vanligvis finnes ved frekvenser på 50 til 60 Hz og som sendes ut av kraftledninger, elektroniske ledninger og praktisk talt alle elektrisk drevne enheter.</li>
<li>Radiofrekvente EMF-er som sendes ut av trådløse enheter som telefoner, Wi-Fi-modem, TV-er og mobilmaster som brukes i telekommunikasjon. Disse brukes også i magnetisk resonansavbildning (MRI).</li>
</ol>
Forskning <a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35237875/">indikerer kromosombrudd</a> etter MR-behandlinger.
IARC har klassifisert radiofrekvens som klasse 2B i stedet for 2A, blant annet fordi det i dyreforsøk mangler bevis for at det kan knyttes til kreft.
I motsetning til dette viste studien fra US National Toxicology Program fra 1990-tallet i 2018 <a href="https://ntp.niehs.nih.gov/whatwestudy/topics/cellphones">«klare bevis</a>» for radiofrekvens-induserte hjertesvulster hos rotter. Samtidig var det «noen beviser» for kreft i hjerne og binyre.
Ramazani-instituttets studie fra 2018 <a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29530389/">avdekket også</a> hjerte- og hjernesvulster hos rotter. Dette samsvarer med disse funnene.
<h3>EMF og hjernekreft</h3>
Overlege i strålingsvitenskap, Kjell Hansson Mild, fra Umeå universitet i Sverige sier til Epoch Times at sammenhengen mellom EMF-eksponering og hjernekreft og svulster er velkjent.
En <a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/16873421/">studie fra 1980-tallet</a> avslørte en 39 prosent høyere risiko for hjernekreft blant radioamatører på grunn av EMF.
«Det som er mest forsket på, er gliomer i hjernen, som er assosiert med mobiltelefoner. Gliomer dukker opp etter 10 år med moderat bruk av mobiltelefon, og det er først og fremst ipsilateral kreft (kreft på samme side av hodet der du holder mobiltelefonen)», sier professor emerita, Magda Havas, til Epoch Times via e-post. Gliom er ondartet kreft i hjernen.
En <a href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5417432/#:~:text=And%20there%20was%20a%20significant,CI%20%3D%201.69%E2%80%932.92).">studie fra 2017</a> koblet langvarig ipsilateral bruk av mobiltelefoner med en over 40 prosent økt risiko for langsomtvoksende gliom. En <a href="https://www.spandidos-publications.com/10.3892/ijo.2015.2908">stor fransk studie</a> som ble utført mellom 2004 og 2006, fant at personer med «tung mobilbruk» hadde en mangedoblet risiko for gliomer etter mange års bruk.
<figure style="width: 700px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2023%2F08%2F11%2Fid5459869-EMF-Brain-Cancer_Ariel-S_Serena_081123.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="(The Epoch Times)" width="700" height="500" /><figcaption class="wp-caption-text">Illustrasjon: The Epoch Times</figcaption></figure>
I 2004 publiserte onkolog og professor, Lennart Hardell, fra Örebro universitet i Sverige <a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/16121902/">en studie</a> som omfattet over 1600 pasienter med godartede hjernesvulster. Forskningen viste at sannsynligheten for hjernesvulst var 30 prosent høyere hos brukere av trådløse telefoner. Disse svulstene utviklet seg først og fremst på den siden av hodet som var i kontakt med telefonen, med en over 60 prosent høyere risiko etter 10 års telefonbruk.
Godartede svulster utvikler seg vanligvis ikke til kreft. De vokser langsomt og invaderer ikke nærliggende vev eller andre deler av kroppen.
<a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/15475713/">En annen svensk studie</a> fra 2004 viste at det ikke var noen initial risikoøkning for akustikusnevrinom (godartet hjernesvulst) forbundet med telefonbruk i løpet av det første året. Etter det tiende året økte imidlertid risikoen til 90 prosent.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/medisinsk-etisk-gruppe-nominert-til-nobels-fredspris-for-a-sette-lys-pa-tvungen-organhosting-i-kina" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Medisinsk-etisk gruppe nominert til Nobels Fredspris for å sette lys på tvungen organhøsting i Kina</h3>
<img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/02/Medisinsk-etisk-gruppe-nominert-til-Nobels-Fredspris-for-a-sette-lys-pa-tvungen-organhosting-i-Kina-1080x664.jpg" alt="En plakett som viser Alfred Nobel ved Nobels fredsprisseremonien i 2008 i Oslo rådhus den 10. desember 2008. Foto: Chris Jackson/Getty Images" <a href="https://www.epochtimes.no/medisinsk-etisk-gruppe-nominert-til-nobels-fredspris-for-a-sette-lys-pa-tvungen-organhosting-i-kina" target="_blank" width="150px" height="150px" rel="noopener"></a>
<a href="https://www.epochtimes.no/roros-lasskjorertradisjonen-er-en-stor-kulturhistorisk-arv" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Røros: Lasskjørertradisjonen er "en stor, kulturhistorisk arv"</h3>
<img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/02/Roros-Lasskjorertradisjonen-er-en-stor-kulturhistorisk-arv-1022x664.jpg" alt="Med hest og slede går ferden fra Klövsjö i Jämtland til markedet i Røros i Norge. Foto: Foreningen Forbonden Klövsjö" <a href="https://www.epochtimes.no/roros-lasskjorertradisjonen-er-en-stor-kulturhistorisk-arv" target="_blank" width="150px" height="150px" rel="noopener"></a>
<hr>
Annen forskning på hjernesvulst stammer fra studier av yrkeseksponering.
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2023%2F08%2F10%2Fid5457640-EMF-Brain-Cancer_Ariel-S_Serena_081023.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="EMF exposures and their link with brain tumors. (The Epoch Times)" width="1200" height="800" /><figcaption class="wp-caption-text">EMF-eksponering og sammenhengen med hjernesvulster. Illustrasjon: The Epoch Times</figcaption></figure>
På slutten av 1990-tallet ble det gjennomført en studie av ca. <a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/8610663/">880.000 ansatte i det amerikanske flyvåpenet</a> med minst ett års tjenestetid. Denne studien avdekket 230 tilfeller av hjernekreft som potensielt kan knyttes til eksponering av radiofrekvenser, og avslørte en økt risiko på 39 prosent, som følge av yrkesmessig eksponering. I 2001 viste en gjennomgang (<a href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1240626/pdf/ehp109s-000911.pdf">pdf</a>) at de som arbeidet med elektrisitet, hadde opptil 20 prosent høyere risiko for å utvikle hjernekreft enn befolkningen generelt. Forskerne konkluderte likevel med at risikoen var for lav til at det var grunnlag for en diskusjon om årsakssammenhenger.
Til tross for økt eksponering for radiofrekvenser i miljøet, er Hansson Milds primære bekymring kraftledninger og yrkes-eksponering.
Han bemerket at mobiltelefonene som ble brukt i tidligere studier, sendte ut sterkere signaler enn dagens telefoner.
«I dag må du bare nå 200 meter til neste basestasjon. Tidligere måtte du nå 35 kilometer til neste basestasjon», sa Hansson Mild.
Selv om telefonene sendte ut sterkere stråling før, understreket Havas at radiofrekvent stråling fortsatt utgjør en helserisiko fordi den er mer utbredt i dag.
Tidligere eide ikke alle en telefon, men i dag har de fleste en trådløs telefon.
«Det er så mange som bruker mobiltelefoner i dag, og de avgir fortsatt langt mer energi enn nødvendig. Hjernesvulster (gliomer) øker i befolkningen», sa Havas. «I tillegg til mobiltelefonen er det mange trådløse enheter som avgir radiofrekvent stråling, som Wi-Fi, smartmålere, trådløse telefoner, trådløse baby-alarmer, smartklokker osv., og disse er aktive døgnet rundt i de fleste hjem, skoler og arbeidsmiljøer.»
<h3>EMF og leukemi hos barn</h3>
Noen av de tidligste forskningsresultatene som knytter ikke-ioniserende EMF til kreft, stammer fra studier av leukemi.
«Vi vet fra Hiroshima og Nagasaki ... at [latent-tiden for leukemi] kan være fem til syv år, men når det gjelder hjernekreft, når du ser på ioniserende stråling eller kjemisk eksponering, er tiden mellom eksponering og når kreften oppdages, vanligvis 20 til 30 år», sier dr. Carpenter. Ventetid som er kort, gjør det enklere å forske på, forklarer han.
Leukemi blir satt i sterk sammenheng med eksponering for ekstremt lavfrekvent EMF gjennom kraftledninger og ledningsnett i hjemmet. Strømmen av elektrisitet skaper kraftige magnetfelt som kan trenge gjennom vegger og glass. (Vi vil forklare mer om dette i de følgende artiklene).
<a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/453167/">En av de første studiene</a> som undersøkte sammenhengen, ble omtalt i en artikkel fra 1979 om leukemi i Colorado. Forfatterne fant at det i perioden 1976-1977 var uforholdsmessig mange tilfeller av barnekreft i familier som bodde i nærheten av kraftledninger med høy strømstyrke.
Risikoen så også ut til å være dose-relatert. Barn som for eksempel hadde bodd lenge ved kraftledninger, hadde høyest kreftrisiko.
Studier fra begynnelsen av 2000-tallet viste at barn som hadde vært eksponert for <a href="https://journals.lww.com/epidem/Fulltext/2000/11000/A_Pooled_Analysis_of_Magnetic_Fields,_Wire_Codes,.3.aspx">magnetfelt på 0,3</a> til <a href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3087620/">0,4 mikrotesla</a>, hadde opptil dobbelt så høy risiko for barneleukemi, sammenlignet med barn som ble eksponert for magnetfelt på under 0,1 mikrotesla.
Den offisielle sikkerhetsgrensen for magnetfelt er på 100 mikrotesla, altså mye høyere.
<h3>EMF og brystkreft</h3>
Brystkreft, spesielt østrogenpositiv brystkreft som bruker hormonet østrogen for å vokse, har blitt sett i sammenheng med EMF.
Forskning som er publisert siden 1990-tallet, viser at EMF på <a href="https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0147651323001549">50 Hz</a> til <a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/8320637/">60 Hz</a> fremmer brystkreftvekst i cellekulturer ved å blokkere virkningen av melatonin, et antitumormiddel som hindrer svulstvekst.
EMF har også vist seg å hemme <a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/9383244/">brystkreftmedisinen tamoxifen</a> i humane cellekulturer. Tamoxifen brukes også for å hindre vekst av kreftceller. <a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11170121/">Epidemiologiske studier</a> på kvinner og menn har indikert at EMF øker risikoen for brystkreft hos begge kjønn.
Radiofrekvens fra mobiltelefoner har også blitt satt i sammenheng med brystkreft. En <a href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7605549/#:~:text=Participants%20with%20smartphone%20addiction%20had,%E2%89%A44.5%20minutes%20before%20bedtime.">studie fra Taiwan i 2020</a> på kvinner med brystkreft viste at de som hadde for vane å bruke smarttelefonen før leggetid, hadde 43 prosent høyere risiko for brystkreft.
Kvinner som rutinemessig legger mobiltelefonen mot brystet, kan også ha en høyere risiko. Dette ble illustrert i en <a href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3789302/">amerikansk studie fra 2013.</a> Der undersøkte man fire uvanlige brystkrefttilfeller hos kvinner under 40 år, uten familiehistorie eller genetisk predisposisjon.
Brystkreft oppstår vanligvis hos kvinner over 50 år med en familiehistorie eller en viss genetisk disposisjon. Forfatterne lette derfor etter andre årsaker og fant at alle pasientene regelmessig bar smarttelefonene direkte i BH-en i opptil 10 timer om dagen i flere år og at de utviklet svulster i brystene, rett under telefonen.
<h3>Vanskelig forskning</h3>
Til tross for de ovennevnte studiene har det, ifølge dr. Carpenter, vært utfordrende å definitivt bevise om EMF forårsaker kreft.
På grunn av den utbredte bruken av elektrisitet og telekommunikasjon globalt er det blitt nesten umulig å finne en ueksponert gruppe å sammenligne med i studier om kreftfrekvens.
Et annet problem er at biologien er svært komplisert. Ikke alle celler reagerer på EMF og ikke all EMF vil forårsake en biologisk reaksjon. Celler kan oppføre seg svært forskjellig, avhengig av de biokjemiske prosessene i cellen på tidspunktet for eksponering. Selv prøver av samme cellelinje fra samme laboratorium kan reagere ulikt på EMF.
Det er også publisert forskning som er ledet av forskere som ikke har erfaring med å forske på effekten av EMF. Forskere som tester magnetfelt på cellekulturer i inkubatorer, kan for eksempel overse at inkubatoren i seg selv kan avgi sterkere magnetfelt. Dette gjør gjør studien ugyldig.
Økonomiske motivasjoner i industrien kan også bidra til uklare sammenhenger mellom EMF og kreft. <a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31476684/">Uavhengig forskning utført av dr. Carpenter</a> og professor emeritus, Henry Lai, fra University of Washington <a href="https://www.theepochtimes.com/health/serious-health-concerns-over-cellphone-radiation-is-5g-worse-5338216?utm_source=open&amp;utm_medium=search">har avdekket at</a> studier finansiert av industri, ofte ikke finner noen sammenheng mellom EMF og helseeffekter. Uavhengige og statlig finansierte forskninger finner derimot ofte en sammenheng.
«Hvis du utformer en feil studie, kan du finne 'ingen effekt'», sa dr. Carpenter. «Jeg tror at bransjen innen telekommunikasjon på mange måter med vilje har gjort 'vannet uklart' ved å støtte publisering av resultater som er utformet slik at de ikke skal vise noen effekt."
«Og derfor», fortsatte han, «er resultatene om at EMF kan forårsake kreft inkonsekvente og ikke entydige.»

Livsstil

Ioniserende EMF regnes som kreftfremkallende, mens ikke-ioniserende EMF, som Wi-Fi, Bluetooth-signaler og felt fra elektronisk utstyr, vanligvis ikke er det.

Dette er del 4 i «EMF: Den usynlige faren»

Les del 3 her.

I denne serien skal vi utforske de usynlige, men allestedsnærværende elektromagnetiske feltene som gjennomsyrer vår verden, fra vanlig hjemmeelektronikk til 5G og deres potensielle innvirkning på menneskenes helse.

Mange vet at ultrafiolette stråler og røntgenstråler kan forårsake kreft.

Dette er høyfrekvente, ioniser

Den usynlige faren (Del 4) EMF er mulig kreftfremkallende for mennesker

Musk vil forby Iphone hvis Chat GPT blir integrert

Milliardæren og Tesla-gründeren, Elon Musk, vil forby Iphone i selskapene sine hvis Apple integrerer Open AIs Chat GPT i sine enheter.

ANBEFALT

Den usynlige faren (Del 3) Kunstige versus naturlige EMF-er: Hvorfor Wi-Fi, Bluetooth og mobiltelefoner skader cellene

Alt er en øvelse

Store prestasjoner begynner med små skritt

Depresjon eller gjenfødelse