Ytringsfriheten betraktes ofte som avgjørende for et fritt og demokratisk samfunn. Samtidig er det på politisk hold en viss ambivalens i forhold til hvordan ytringsfriheten praktiseres.

Nylig tok Sveriges justiskomité stilling til det kontroversielle EU-forslaget, "Chatte-kontroll”, som forventes å bli behandlet i ministerrådet i løpet av kort tid. Forslaget som ble vedtatt av komiteen, innebærer at digitale plattformer må åpne en bakdør for å gjøre det mulig for utenforstående å lese kommunikasjonen på plattformen. Det betyr at informasjon som ellers vil være privat på plattformen og beskyttet gjennom kryptering, skal være tilgjengelig for visse myndigheter, både for å lese og analysere det.

Forslaget sies å ha som mål å motvirke overgrep mot barn på internett. Det stilles likevel spørsmål ved hvor nøye man har veid nytten opp mot den iboende risikoen. Loven omfatter ikke  ulovlig material som florerer på det såkalte mørke nettet der denne type material som regel sirkulerer.  Loven gjelder på de store, offentlige plattformene der ulovlig material sjeldnere dukker opp. Samtidig har så godt som alle partiene i Sveriges riksdag reist kritikk i forbindelse med spørsmålet om integritet og ytringsfrihet.

Ytringsfrihet betyr i prinsippet frihet til å kunne uttrykke og spre meninger uten sensur, begrensninger eller straff. Forslaget kan få stor innvirkning i denne forbindelsen, fordi det i prinsippet forbyr privat kommunikasjon på internett. Flere partier som gikk imot forslaget  i EU-valget av denne grunn, stemte likevel for forslaget i den siste avstemmingen. Vi kan se en viss tilbøyelighet til å ikke prioritere ytringsfriheten når politikere tar stilling til spørsmålet i en større, politisk sammenheng. Det ser ut til å være en oppfatning om at ytringsfriheten kan kompromisses med når den tjener en større gode.

Det stilles likevel et spørsmål rundt hvor nøye man har veid nytten mot de iboende risikoene.

Vi ser at denne tilbøyeligheten manifesterer seg på flere områder. For tiden pågår en rettsprosess mot det svenske riksdagsmedlemmet, Richard Jomshof (SD), som gjelder en hat-kriminalitet etter at han delte satiriske karikaturer som kritiserer muslimer og islam. Tiltalen ble i første omgang frafalt av påtalemyndigheten, men har senere blitt anket. Hvis saken går videre, kan det skape en viktig presedens dersom det vurderes at krenkelser ikke anses som beskyttet av ytringsfriheten. Uansett hva utfallet blir, viser saken at det er de som gjerne vil at ytringsfriheten skal begrenses på denne måten.

En lignende utvikling skjer også i USA. Den amerikanske visepresidentkandidaten, Tim Walz, har under valgkampen hevdet at "det ikke er noen garanti for ytringsfrihet når det gjelder desinformasjon og hat".

I løpet av sommerens protester i forbindelse med knivdrapet i Southport i Storbritannia, slo myndighetene hardt ned på privatpersoner som uttrykte sine meninger om hendelsen og om landets tilstand generelt.  Flere personer ble dømt til oppsiktvekkende strenge fengselsstraffer for ytring som vanligvis omfattes av ytringsfriheten.

Les mer

Obamas tidligere utenriksminister, John Kerry, satte nylig ord på hva han anser å være det kontroversielle med ytringsfriheten. Under en paneldiskusjon ved World Economic Forum problematiserte han tendensiøse informasjonskilders evne til i dag å spre såkalt desinformasjon. Han hevdet at den grunnlovfestede ytringsfriheten er et stort hinder for en "fullstendig eliminering" av disse kildene.

Det problematiske med dette resonnementet er selvsagt at det ikke alltid er lett å avgjøre hva som er sannhet og fakta og hva som er løgn og desinformasjon. Historisk sett har ikke alltid John Kerry selv hold seg til sannheten. Det antyder at det ikke nødvendigvis er offisiell status som avgjør sannhetsinnholdet til en kilde. Man bør med andre ord være svært forsiktig med å gi politikere muligheten til å "slå ned på" brysomme aktører.

Helt siden Sokrates levde i gamle Hellas har vi sett at sannheten kan være ubeleilig og ubehagelig for de som ikke selv er i kontakt med den. Den  mest menneskelige reaksjonen er å straffe budbringeren for å redde ansikt.For Sokrates resulterte dette i at han til slutt ble dømt til døden, anklaget for å spre desinformasjon. Den egentlige "forbrytelsen" var imidlertid at han hadde stilt spørsmål ved og fornærmet datidens autoriteter. Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved om det store godet ved lovforslaget som politikerne søker i sine ambisjoner om å begrense ytringsfriheten, virkelig vil føre til et mer åpent, trygt og ærlig samfunn.

Daniel Sundqvist. Politisk sjefredaktør

Dette er en signert ledertekst fra Epoch Times sin lederside.

Kontakt skribenten: [email protected]