Begrepet "woke" kom opprinnelig fra USA og rettet seg mot behovet for at fargede skulle være våkne for dagens rådende sosiale realiteter, inkludert risikoen for undertrykkelse. Nå brukes begrepet i en bredere betydning og retter seg mot en generell kamp mot urettferdighet og ulikhet.
Woke innbefatter det som ofte kalles identitetspolitikk og politisk korrekthet og inkluderer aktuelle spørsmål som antirasisme, kvinners rettigheter, klima og problematisering av begrensende normer rundt identitet, seksualitet og kjønn.
I løpet av de siste årene har synet på denne typen politikk forandret seg. Det har ført til at også tidligere sterke talspersoner nå distanserer seg fra begrepet. Budskap koblet til woke oppfattes så negativt av en stor del av befolkningen, at reklamekampanjer som formidler disse verdiene, ofte kan regne med omfattende økonomiske problemer.
Det handler likevel ikke at støtte til rasisme, sexisme eller miljøødeleggelse har tatt plassen. Det vi ser, er snarere en protest mot de uttrykkene som begrepet woke nå representerer. Politisk korrekthet oppfattes ofte som selvforherligende og moraliserende, basert på høyst tvilsomme meritter.
Å hevde at heteroseksuelle mennesker er onde, har aldri vært et særlig samlende budskap. Å demonisere debatten om migrasjonens konsekvenser har ikke hindret negative konsekvenser fra å oppstå. Å pøse på skattepenger over prosjekter med "klima" i navnet, har ikke vært en snarvei til fremgang med mindre teknikken og økonomien har vært på plass. Det finnes utallige eksempler på disse politiske eksperimentene som har blitt påtvunget offentligheten. Dette har ført til negative konsekvenser og halvhjertede politiske retretter i etterkant.
Det er nok ikke tilfeldig at sosialdemokratene i Sverige legger fram et nytt partiprogram kort tid etter valget i USA. Røster innen partiet har uttrykt uro over at Sosialdemokratene befinner seg i en lignende situasjon som de amerikanske Demokratene. I dag er det et stort politisk fokus innen begge partiene på en verdikonflikt med kritikk av den populistiske høyresiden. Dette viste seg ikke å være en resept på fremgang i USA, noe Sosialdemokratene i Sverige virkelig bør dra lærdom av foran det kommende valget i Sverige.
Politisk korrekthet oppfattes ofte som selvforherligende og moralisering basert på høyst tvilsomme meritter.
At partiet nå distanserer seg fra det engelske låneordet "woke", samtidig som de tar opp deler av Sverige-demokratenes partiprogram, betyr ikke nødvendigvis at de faktisk tar avstand fra den politisk korrekte mentaliteten. Den ser ut til å være altfor dypt forankret i det offentlige rom til at man enkelt kan avskrive den uten videre.
Vi ser tegn på dette både nasjonalt og internasjonalt. Regjeringer har i den senere tiden gitt støtte til en liberalisering av loven om kjønnsidentitet. Man har tilsynelatende bekreftet deler av venstresidens perspektiv på illegale migranter som oppholder seg i velferdssystemet. I internasjonale medier har det blitt gitt uttrykk for håp om at den kinesiske lederen, Xi Jinping, kan ta over lederrollen i den globale klimakampen, nå som USA snart blir ledet av Donald Trump.
Det er vanskelig å forstå dette resonnementet med tanke på dagens utslippsstatistikk. Den naiviteten vi ser her, er etter alt å dømme ingen tilfeldighet. Politisk korrekthet fremstår som en ideologi som kan få både individer og institusjoner til å se bort fra både fornuft og kritisk tenkning for i stedet å imøtekomme visse politiske behov. Det var det George Orwell tenkte på da han snakket om partiets evne til å erklære at to pluss to er fem.
Det som i dag kalles "woke", ligner ofte et bevisst selvbedrager. Det bør likevel understreks at det samtidig finnes eksempler på genuint politisk engasjement for rettferdighet og menneskerettigheter. Dette må ikke forveksles med politisk korrekthet. Distinksjonen kan oftest gjøres gjennom å notere hvorvidt selvmotsigende resonnement, ideologi og symbolpolitikk er veiledende, snarere enn jakten på positive resultater.
Vi ser altså en politisk bevegelse som ikke lengre representerer våkenhet i forhold til aktuelle realiteter, men snarere uvitenhet om dem. Det er derfor Ikke overraskende at dette i det lange løp har blitt et vanskelig konsept å selge og har nå utviklet seg til en politisk belastning.
