I den uvanlige amerikanske valgkampen diskuteres nyhets-vurdering og kildekritikk indirekte, mens nyheten om drapsforsøket på en presidentkandidat ser ut til å være nedtonet.
Det er mistanke om at et ytterligere mordforsøk på presidentkandidat Donald Trump har funnet sted. Dette skjedde bare to måneder etter det forrige mordforsøket som ble begått under et valgkamp-arrangement i Pennsylvania i sommer. Det gjenstår fortsatt mange spørsmål rundt hva som egentlig skjedde ved den siste hendelsen. Det er er fortsatt like mange spørsmål rundt dette aktuelle tilfellet. Hvordan kunne den mistenkte skytteren vite hvor og når Trump skulle spille golf når beslutningen ble tatt i siste øyeblikk? Er den mistenkte skytterens noe uvanlige engasjement relevant i denne sammenhengen?
Den 58-årige Ryan Routh ser ut til å posisjonere seg politisk på en måte som kan sees på som eksemplarisk fra liberale mediers perspektiv, hvis det ikke hadde vært for våpenkriminalitet. Han støtter Kamala Harris, bidrar økonomisk Det demokratiske partiet og er så opptatt av en ukrainsk seier over Russland at han selv har arbeidet med å rekruttere soldater til Ukraina og sier seg villig til å dø for landet. Dessuten har han blitt sett i protestdemonstrasjoner i Kiev til støtte for den ukrainske frivillige organisasjonen, Azov-batalionen.
Vi får inntrykk av at en manglende nysgjerrighet hos mediene har ført til at en dypere granskning og analyse har uteblitt. Dette gjelder for begge mordforsøkene som har fått forunderlig liten plass i valgkampen hittil. Nyhetene forsvant relativt raskt fra avisene og førstesidene. De mange ubesvarte spørsmålene har gitt opphav til spekulasjoner av alle mulige slag, inklusive mistanker om involvering fra myndighetene og etterretningstjenesten.
Bare noen få dager etter det siste mordforsøket på Donald Trump fremførte Hillary Clinton i et intervju på MSNBC at hun anser at mediene må ha et enhetlig narrativ om hvor farlig Donald Trump er. Et rimelig spørsmål er hvilke konsekvenser dette får i praksis så lenge det finnes mennesker som Ryan Routh, som ser ut til å ta denne typen retorikk bokstavelig.
Samtidig har andre mer usannsynlige temaer tatt svært stor plass i valgkampen. Ett eksempel er den kommentaren Trump kom med i debatten med Kamala Harris der han påsto at haitiske migranter spiser katter og hunder i det lille samfunnet Springfield i Ohio. ABCs debattledere grep inn og "faktasjekket" den tidligere presidenten og påpekte at det ikke er noe belegg for påstanden hans.
De mange ubesvarte spørsmålene hart gitt opphav til spekulasjoner av alle mulige slag.
Arrangementet har vakt interesse av flere grunner. Blant annet anses det å være partisk av moderatorene å argumentere imot en presidentkandidat. Det får dem til å fremstå mer som debattdeltakere enn som upartiske moderatorer. På den andre siden anses det uansvarlig av Trump å spre mistanker mot en spesifikk folkegruppe i en by basert på det som sies å være grunnløse anklager.
Les mer
New York: Maleriet "The Infinite Grace of Buddha" vises på NTD-konkurransen
Mening: Når mobilen blir en avhengighet
Dette er bare en bit av den lange, betente politiske debatten om migrasjonen som er ett av de store spørsmålene i valgkampen. Springfield har under Joe Bidens periode tatt imot opp mot 20.000 fra Haiti til en by med rundt 58.000 innbyggere. Offentlige rapporter viser at samfunnet har opplevd mange utfordringer som følge av den store tilflyttingen, spesielt når det gjelder bosteder og trafikksikkerhet. Det har også kommet rapporter fra privatpersoner om at haitiske migranter har tatt med seg kjæledyr, ender og gjess for å spise dem. For mer om dette, se vår reportasje fra Springfield.
Hva er ABCs faktasjekk basert på? TV-selskapet henviste ganske enkelt til at ordføreren i byen uttalte seg om at det ikke er noen sikre bevis for påstanden om at migranter har spist kjæledyr. Dermed ble en enkel offentlig tjenestemanns uttalelse om mangel på bevis til en definitiv målestokk på hva som ansees å være sant eller usant. Dette er også grunnen til at påstanden nå klassifiseres som "usann" i de fleste nyhetsrapportene.
Det kan virke merkelig at disse sidedebattene, ordspillene og flisespikkeriene har fått så fremtredende plass i innspurten av det som ofte kalles et skjebnevalg der den politiske splittelsen er så dyp at det er usikkert om begge kandidatene i det hele tatt kommer til å overleve frem til november. Det betyr likevel ikke at spørsmålet om kjæledyrene i Springfield er irrelevant i denne sammenheng. Mens mediene setter dagsordenen i den ordinære samfunnsdebatten, pågår parallelt en minst like innflytelsesrik metadebatt om medienes troverdighet som uavhengige formidlere og voktere av valget. Derfor retter mange velgere nå blikket mot den lille byen i et forsøk på å avgjøre hvem man faktisk kan stole på.
Daniel Sundqvist. Politisk sjefredaktør
Dette er en signert lederartikkel fra Epoch Times lederside.
Kontakt skribenten: [email protected]
