Den nye administrasjonen i USA har i løpet av den første måneden ved makten satt i gang radikale reformer på hjemmeplan og viser også tegn til samme reformvilje i utenrikspolitikken.

Den amerikanske administrasjonens reformvilje kom til utrtrykk blant annet ved forsvarsminister Pete Hegseth sin redegjørelse om hva han anser å være realistiske forventninger i forhold til  å få en slutt på krigen i Ukraina. I tillegg har visepresident JD Vance pekt på en verdikonflikt mellom Europa og USA når det gjelder synet på frihet, demokrati og ytringsfrihet. Åpning av samtaler med Russland og den verbale konflikten mellom USAs president, Donald Trump, og den ukrainske motparten, Volodymyr Zelensky, har ytterligere understreket dette skiftet.

Siden Russlands invasjon i 2022 har retorikken fra politisk hold endret seg betydelig når det gjelder patriotisme.

Utviklingen har fått mange politiske analytikere til å dra slutningen at vi er vitne til en krise for den såkalte regelbaserte verdensordningen der autoritet og sikkerhet har blitt opprettholdt av et militært og økonomisk dominerende USA i etterkrigsårene. Det ser ut til at USA ikke lenger er å stole på. Derfor pågår det nå diskusjoner om at Europa bør ta på seg lederrollen for forsvaret av eget kontinent, inkludert krigen i Ukraina.

Dette innebærer likevel store utfordringer for de europeiske landene. I etterkrigstid har store deler av Europa, under militær beskyttelse fra USA og Nato, investert tungt i ideologiske og sosiale prosjekter som i dagens sammenheng har svært begrenset praktisk nytteverdi. Resultatet av disse prosjektene har ikke bidratt til en fleksibel og bærekraftig offentlig økonomi, en sterk industriell base eller en kulturell tradisjon preget av samhold, patriotisme og individuell styrke. Det er egenskaper som utvilsomt ville vært verdifulle hvis man nå raskt skulle mobilisere samfunnet i møte med et eksistensielt sivilisasjons-sammenstøt mellom det liberale Europa og Russland.

Siden Russlands invasjon i 2022 har retorikken fra politisk hold forandret seg betydelig når det gjelder patriotisme og behov av å opprettholde et sterkt nasjonalt forsvar. For tolv år siden, da han var Sveriges statsminister, beskrev Fredrik Reinfeldt en opprustning av forsvaret som en særinteresse som han ikke så noe behov for. I dag er retorikken blitt helt annerledes. Europeiske ledere har nå til og med adoptert slagordet «fred gjennom styrke» i forbindelse med krigen i Ukraina. Det er en frase Trump har brukt for å beskrive sin utenrikspolitikk siden 2016.

Les mer

Det er ikke umulig at det er akkurat denne filosofien vi ser manifestere seg i USAs forhold til krigen i Ukraina. Vi ser nå et plutselig gjennombrudd i samtalene, etter snart tre år uten kjent kontrakt mellom de kritiske partene bak konflikten. Den konfronterende holdningen mot Ukraina og EU er i så fall en bevisst maktdemonstrasjon som skal motivere alle de involverte partene til å se sin egen interesse ved å komme til forhandlingsbordet med en ærlig søken etter et felles oppgjør for å få slutt på kampene.

Denne handlingsmåten har selvfølgelig fått mye kritikk. Det er blant annet kommet beskyldninger om at Trump har kapitulert for russiske interesser og svikter sine allierte eller at han helt enkelt ikke vet hva han gjør. Trump ser imidlertid ut til å handle på et klart mandat om å få slutt på krigen fordi dette var et av valgløftene i fjorårets presidentvalgkamp. Det er vanskelig å se et like sterkt mandat for statsminister Zelenskyi og EUs handlinger når de så kategorisk avviser de samtalene som er innledet. I stedet understreker de viktigheten av fortsatt fokus på den ukrainske krigsinnsatsen i en krig der antall drepte trolig har passert en million og har et stort potensial til å utløse en storkrig, dersom opptrappingen fortsetter.

Den uklare begrunnelsen for dette standpunktet gjør det forståelig at den svenske statsministeren på en pressekonferanse, som svar på den sikkerhetssituasjonen som samtalene hadde skapt, oppfordret svenske seere til å «sende mer til Ukraina og snakke mindre om Ukraina". Det var tydelig at de ba om en betingelsesløs aksept av fremtidige betalingskrav, uten diskusjon eller spørsmål. Samtidig pågår det nå samtaler om å belåne de europeiske medlemslandene for å kunne fortsette krigen, uten USA.

Denne sterke posisjoneringen gjør at utfallet av de innledende forhandlingene ikke bare blir avgjørende for synet på Donald Trumps rolle på den internasjonale scenen i tiden fremover, men også for det europeiske lederskapets fortsatte troverdighet.

Daniel Sundqvist Politisk sjefsredaktør

Dette er en signert ledertekst fra Epoch Times sin lederside. 

Kontakt skribenten: [email protected]